Olav Andreas Eftestøl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Olav Eftestøl
Foto: 1920-åra

Olav Andreas Eftestøl (født 6. august 1863 i Fjotland, død 16. april 1930 i Kongsvinger) var skolemann, avisredaktør og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i Hamar stift. På Stortinget representerte han Arbeiderdemokratene, der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen.

Bakgrunn

Eftestøl vokste opp som bondesønn i Fjotland. Foreldrene het Aslak Staalesen Eftestøl (1827–96) og Ingeborg Knutsdatter Vordal (1834–94). Han tok lærerskoleeksamen i Kristiansand i 1882 og arbeidde som folkeskolelærer til 1890. De første tre åra i barndomstraktene (Hægebostad og Lista) i Agder, og så fem år i Hedrum i Vestfold.

Lærerskolen på Elverum

Brev fra Eftestøl til Johan Castberg (1907).

I 1890 ble han tilsatt som lærer og styrer ved den private Torps skole i Elverum. Skolen hadde svigerfaren Eivind Torp grunnlagt i 1873. I 1897 gifta Eftestøl seg med Torps datter Helga. I 1892 hadde han tatt initiativ til å starte en lærerskole på Elverum, og han ble sjøl skolens første bestyrer. Med femten år i bestyrerstillinga la Eftestøl mye av grunnlaget for denne skolen. Elverum, med lærerskole og ungdomsskole, ble ifølge Anders Kirkhusmo «et av de store centrer for frisindet aandsvækkelse i vort land». Eftestøl og østerdalsbonden Helge Væringsaasen sto sentralt i dette miljøet. Kirkhusmo mener også det er sannsynlig at Væringsaasen medvirka til at Eftestøl slo seg ned på Elverum i 1890.

Politiker og norskdomsmann

I tida på Elverum viste han stort politisk engasjement, blant annet som formann i Hedemarkens amts arbeiderforening 1900-06. På samme tida var han varamann til Stortinget. I 1900 grunnla Eftestøl dessuten avisa Østlendingen, som ble Arbeiderdemokratenes fremste organ i Hedmark.

På Elverum bidrog han ikke minst til at lokalpolitikken ble dominert av lærerne i Arbeiderdemokratene. Ingeborg Torstejnson, som Eftestøl hadde ansatt som lærerinne ved lærerskolen, ble i 1901 Norges første kvinnelige kommunestyrerepresentant. Han var sjøl ordfører 1902-1907.

Eftesdøl var landsmålsmann. Han tok initiativ til dannelsen av Austmannalaget, som var det første mållaget som var organisert på regionsbasis. Han var selv formann der de tre første åra (1899-1902). Lærerskolen i Elverum ble i hans tid et viktig sentrum for målreisinga i Hedmark og Oppland.

Skoledirektør og stortingsmann

Eftestøl, nr. til høyre, var medlem av Enhetsskolekomiteen 1911-15.
Foto: Ukjent

I 1907 ble Olav Eftestøl skoledirektør i Hamar, for øvrig en av de første skoledirektørene uten teologisk embetseksamen. Familien budde då på Vidsyn i Vang på Hedmarken. I 1906 hadde han også blitt valgt inn på Stortinget, og sammen med Thore Myrvang gjorde han Arbeiderdemokratene til et ledende skoleparti. Eftestøl satt på Stortinget til 1915. Ikke minst kjempa partiet for at alle barn skulle gå sju år i den offentlige folkeskolen, og at middelskolen skulle bygge på denne. Arbeiderdemokratene og Eftestøl hadde også ei viktig rolle i etableringa av landsgymnas og skolehelsetjeneste.

Eftestøl døde i Kongsvinger i 1930, på veg til ei lærersamling på Skarnes. Eftestøls vegHamar, der han bodde som skoledirektør, er oppkalt etter han.

Bibliografi

  • Indstilling om oprettelse av en lærerindehøiskole i husstel,Kristiania 1908
  • Landsfolkeskolen, Kristiania 1919
  • Lærerutdannelsen: fireårig lærerskole, universitetets lærerskole, en offentlig lærerhøiskole: et innlegg i dagens strid, Kristiania 1919
  • Arne Garborg: med bilæte, Risør 1921
  • Kristendomsundervisningen i landsfolkeskolen efter den nye normalplanen, Kristiania 1923

Kilder og litteratur