Thore Myrvang

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thore Myrvang (1858-1939). Fotograf: Ukjent. Kilde: Stor-Elvdal kommune.

Thore Embretsen Myrvang (født 21. januar 1858Leet i Tynset, død 10. juli 1939Storstu Vestgard i Stor-Elvdal) var lærer og Arbeiderdemokrat-politiker. Myrvang satt på Stortinget 1895-1909 og 1916-18. Han sto Johan Castberg nær og regnes som en av sitt partis mest innflytelsesrike politikere. Myrvang var ordfører i Stor-Elvdal 1901-04, 1914-16 og 1923-25. I to perioder (1919-21 og 1924-25) var han også formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Bakgrunn

Myrvang var sønn av gardbruker Embret Thoresen Myrvang og Gidsken Pedersdatter, født Krogseng. I 1877 ble han uteksaminert fra lærerseminaret på Hamar og gikk rett ut i jobb som lærer i Stor-Elvdal med bosted i Noren skolehus, seinere Fram. Han gifta seg i 1882 med Ida Andreasdatter fra Berger Vestgard. I 1898 fikk familien skjøte på Storstu Vestgard (gnr. 14, bnr. 12), etter at den forrige eieren gikk konkurs. Her bodde Thore og Ida med sine barn, hvorav åtte var hjemmeværende i 1900. I østerdalsbygda Stor-Elvdal var han i ei årrekke medlem av herredsstyret, deriblant ordfører i tre perioder.

Arbeiderdemokraten

Thore Myrvang var engasjert i arbeidernes sak, og var utsending ved det fjerde arbeidermøte i Hamar i 1888, hvor Johan Castberg representerte Gjøvik Arbeidersamfund. Myrvang ble leder for Hedemarkens amts arbeiderforening, med over 2000 medlemmer fordelt på 34 avdelinger.[1] Med Castberg som leder i Kristians amts arbeiderforening skulle de to kjøre et parløp fra hver sin maktbase de neste to tiårene.

Myrvang var stortingsmann for Hedemarkens Amt for Venstre 1895-1900 og for Arbeiderdemokratene 1901-1909 og 1916-18, etter å ha vært 3. varamann 1892-94. I Kristiania holdt han sammen med Castberg og Eftestøl liv i avisa Arbeideren.[2] Myrvang ble innvalgt i arbeidsutvalget til Norges Venstreforening 1. mars 1895. Han holdt foredrag til fordel for alminnelig stemmerett i 1897, som plasserer ham i harmoni med partiets klart sosialradikale og unionsradikale profil fra 1890-årene. Også etter at Myrvang fulgte Johan Castberg over til Arbeiderdemokratene, beholdt han en tilknytning til Venstre. Det fremgår av partiet i 1906 utga hans skrift Folkeforsikringen.[3]

Også Myrvangs bror, Tore Embretsen Aaen, satt på Stortinget. Han satt i fem perioder—én færre enn Myrvang—og hele tida for Venstre.

Skole- og småbrukerpolitikeren

Som mange av Arbeiderdemokratene og Venstres ledende menn var Myrvang lærer og opptatt av skolepolitikk. Under partifellen Olav Andreas Eftestøls stortingsfravær 1911-15 var han også konstituert som skoledirektør i Hamar stift.

Et annet politisk interesseområde var småbrukersaken. Han var 1907-32 medlem av Hypotekbankens råd og ei stund også formann for Norsk Bonde- og Småbrukerlag. I 1909 fikk han stor oppmerksomhet for sitt begeistra foredrag om georgismen under landsarbeidermøtet på Gjøvik.

På fylkesplanet i Hedmark var han 1914-16 oppmann på amtstinget og formann på fylkestinget 1923-25.

Myrvang var også opptatt av lokalhistorie. I 1906 ble han valgt inn i Komitéen for lokalhistorisk forskning som Norsk Historisk Forening oppnevnte for å fremme lokalhistorisk forskning,[4]

Referanser

  1. Sigmund Moren (red.), Hedmark, Gyldendal 1978.
  2. Bjørnstad, Oskar, Bjørn frå Landet, Stor-Elvdal historielag 2006, s. 9
  3. Forhandlingsprotokoll for Norges Venstreforening 1884-1909, Leiv Mjeldheim: Oslo 1994
  4. Munthe 1920, s. 346.

Kilder og litteratur