 Sigurd Hoel. (rundt 1935) Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960 i Oslo) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947). Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og poståpner Elise Dorthea Nilsen (1853–1930).
Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som Nic Waal – ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst. Les mer …
 Hovudbygningen på Grinder. Halvor var 13 år gammal da denne bygningen stod ferdig. Foto: Ukjent. (fødd i Grue i Solør 27. september 1756, død i Christiania 19. oktober 1832) var utdanna teolog. Han var kapellan fleire stader før han vart sokneprest, fyrst i Lårdal så i Lom.
Foreldra var proprietær og krigsråd Ole Arntzen (1731-1811) på storgarden Grinder i Grue og hans fyrste kone Karen Pedersdotter Vøyen (1733-1769). Båe foreldra kom frå bondefamiliar, men Ole Arntzens krigsrådstittel vitnar om at dei sjølve hadde avansert sosialt til kondisjonert stand.
Halvor hadde 11 sysken som voks opp, og fem halvsysken frå farens andre ekteskap med Marthe Hansdotter Gjerdrum. Syskenflokken, iallfall gutane, fekk uvanleg god utdanning. Foreldra heldt huslærarar som gav dei grunnutdanninga. To av brørne/halvbrørne til Halvor vart teologar som han sjølv, fem vart juristar, ein filolog og tre offiserar. Ein av halvbrørne var høgsterettsassesor, stortingsmann og statsråd Andreas Gjerdrum Arntzen. Les mer …
Odalslaget er et av innflytterlaga i Oslo, grunnlagt i 1926. Foreningen ble seinere medlem av By- og Bygdelagsforbundet. Kontaktperson pr. 2014 er Svein Kristoffersen.
Margit Bjørnstad, en av stifterne, så laget som «et sted hvor vi kunne treffe odølinger, høre odalsprat, føle oss hjemme blant sambygdinger, ha det 'hugalt' på odalsvis». I likhet med de fleste andre innflytterne fra breibygdene på Østlandet sto odølingene utafor Noregs Ungdomslag, som hadde mål- og edruskapspolitikk som fanesaker. Til Odalslagets første sankthansfest ble det kjøpt inn øl, og medlemmene dansa på ei bordtomt i Sorgenfrigata til langt ut på morrakvisten! Les mer …
| Vingers Sparebank
|
|
| Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Foto: Cato Edvardsen(2009)
|
| Bygningsdata
|
| Byggeår:
|
1910
|
| Arkitekt:
|
Carl Michalsen
|
| Byggmester:
|
O. Christoffersen
|
| Materiale:
|
Mur.
|
| Teknikk:
|
Ny-Louis Size med detaljer i jugendstil.
|
| Formål:
|
Bank.
|
| Endringer:
|
Tilbygg i samme stil, ferdig i 1981.
|
| Adresse:
|
Glommengata 15 & Gågata 31.
|
| Postnummer:
|
2211
|
| Sted:
|
Kongsvinger
|
| By:
|
Kongsvinger
|
| Kommune:
|
Kongsvinger
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Gnr.:
|
72
|
| Bnr:
|
42
|
Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark</onlyinclude>.
 Hedemarkens Amtidende 5. mai 1909. Historie
Opprettelsen i 1851
Vinger sparebank ble opprettet i 1851, etter initiativ fra postmester Ole Johansen Tommelstad, mannen som skaffet Kongsvinger bystatus og arbeidet utrettelig gjennom 30 år for å bedre for forholdene i hele vårt distrikt. Tommelstad mente at banken var sårt tiltrengt Kongsvinger, som tross alt hadde et innbyggertall på 472 personer, i tillegg til rundt 50 gårder som omkranset byen.
Vinger sparebank, som de fleste andre norske banker, ble bygget på en videreføring av de lokale kornmagasinene. Som eide og lånte ut korn, på samme måte som bankene gjorde senere med penger. Vinger sparebanks aller første egenkapital var da resultatet av at man solgte unna Vinger kornmagasin, som da bestod av 800 tønner med såkorn.
De første åra hadde banken tilhold i skolestua i Vinger leir. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 seg inn i Ny-Storgata 5, som kasserer Carl Henriksen eide. Bygården har siden blitt omtalt som Bankgården og Grundsethgården. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av Glomma, men etter at Kongsvingerbanen ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva.
Hovedkontoret i Glommengata
I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i Glommengata. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken. Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken.
Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten Henrik Nissen, som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra den danske arkitekten Hans Grønneberg som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, Carl Michalsens utkast «Bare Spare».
En bank i vekst
At banken kunne bygge dette monumentet var resultatet av en voldsom økonomisk vekst i Kongsvinger i perioden før 1910. Noe vi i stor grad kan takke byrettighetene, jernbanen og tømmereksporten for. Banken hadde god økonomi. Allerede i 1920 omsatte banken for 104 millioner kroner, det er tilsvarende ca. 2,3 milliarder kroner i dagens verdi. Noen år senere i 1923 kom Norges første store bankkrise, og Vinger sparebank ble hardt rammet, men god økonomistyring og mye penger på bok gjorde sitt til at Vinger sparebank som en av få banker i Norge aldri stod i fare for å gå konkurs.
Bankranet i 1931
Det skulle bli dramatisk i banken den 4. januar 1931. Den da 33 år gamle yrkeskriminelle Johan Wilhelm Johansen Ross prøvde den dagen å rane banken. Han stormet inn i lokalet med trukket kniv, men han møtte på en større gruppe lokale menn som var mye større enn Ross. De klarte å overmanne bankraneren, men Ross var betydelig raskere enn sine motstandere og klarte til slutt å flykte. Han gjennomførte en rekke ran i Solør og Østerdalen før han ble anholdt av politiet på et gårdsbruk i Trøndelag september året etter. Tyven ble dømt både for ran og mord og satt i fengsel til han døde i 1942.
Byggningen
Bankbygget ble oppført i pusset tegl, med en tung første etasje, med to lettere ovenfor. Hjørnene er lett avrundede, og stiluttrykket er preget av franske ny-Louis Size detaljer på jugendstil. Slik sett er stilarten til dette bygget som blandet jugendstil og ny-Louis Size stil unik i Kongsvinger, faktisk det eneste av sitt slag her i byen. Bygningen sto ferdig i 1910, oppført under ledelse av byggmester O. Christoffersen. Det kostet banken totalt 62.500 kroner å reise bygget. Tilbygget i samme stil ble påført i 1981.
Hovedinngangen mot Glommengata fikk derimot et tydelig preg av jugendstil. Bygningen ble i 1979-1981 forlenga, men med et stiluttrykk i pakt med det opprinnelige.
Banken mottok blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag i 2023.
Galleri
Den gamle hovedinngangen mot Glommengata er i jugendstil.
Blått skilt på bankbygget.
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.1868423° N 12.0045078° Ø
Les mer … | 
