Sigurd Hoel. (rundt 1935)
Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960 i Oslo) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947). Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og poståpner Elise Dorthea Nilsen (1853–1930).
Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som Nic Waal – ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst. Les mer …
John Rongved (fødd 26. november 1885 i Haus, død 26. november 1950 i Eidskog) var son av lensmann Magne Johnsen Rongved og Brita Johnsdotter. Han gifte seg 2. mai 1916 i Rauland, der kona Aasne f. Kostveit (1895-1992) kom frå. Rongved vart student i 1909 og cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1914, og i juni 1915 vart han utnemnd til stiftskapellan i Agder bispedøme.
Den 5. mai 1916 vart han utnemnd til sokneprest i Jostedalen, og han vart innsett i embetet 30. juli. Då han tok over som skulestyreformann i Jostedalen, vart han den fyrste presten som førte møteboka på nynorsk (sjå Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen).
Han forlet Jostedalen 30. juni 1920 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest i Vossestrand 16. april. I 1925 vart han sokneprest i Vinje i Telemark og i 1931 prost i Vest-Telemark. I 1934 vart han så prost i Eidskog og i 1938 prost i Vinger og Odal, og i 1945 fekk han avskil. Les mer …
Tjura spikerbruk i Grue i Solør ble etablert i 1798 ved elva Tjura eller Tjuråa, nær utløpet i Gardsjøen. Det var et hammerverk som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900.
Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra. Les mer …
|