Finnskogrunden er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen
Møkeren i
Kongsvinger kommune. Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er
Austmarka sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av
DNT Finnskogen og Omegn.
Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta
Høgmo, som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og
E16 krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «
Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker. Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.
Les mer … 
Kart fra 1750 som viser omlandet rundet
Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte.
Foto: Riksarkivet.
Flaggstanga på Kongsvinger festning som i 1779 var utgangspunktet for den første moderne oppmålingen av Norge.
Foto: Per Tore Broen
(2025)
Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689.
Festningen er orientert mot Sverige, og var sentral i en rekke av krigene mot Sverige på både 1600-tallet og 1700-tallet. Den var også hovedkvarter for Norges invasjon av Sverige under den store nordiske krig i 1719 og den planlagte innovasjonen under Tyttebærkrigen i 1788.
Etter at Norge inngikk i union med Sverige etter en kort krig i 1814 ble festningen i stor grad satt ut av spill, men den ble rustet opp i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.
Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse som ble anlagt 1657–1658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 1673–1674.
Nor skanse ligger rett på andre siden av Glomma for Tråstad skanse og ble anlagt under den store nordiske krig.
Der Vinger kirke står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av
Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester
Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i
1682, ble festningen tatt i bruk, med
Georg Reichwein (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i
1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.
Slaveriet.
Foto: Oskar Aanmoen
(2025)
Kasernen.
Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Kommandant Wilhelm Sissener (1779-1846).
Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann (1875-1966).
Kommandantboligen.
Foto: Per Tore Broen (2025)
Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685.
Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Ytre vakt.
Foto: Oskar Aanmoen
(2025)
<onlyinclude>
Foto: Per Tore Broen (2025)
<onlyinclude>
Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Andreas Samuel Krebs (født 10. mars 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren.
Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814.
Historie
Til Kongsvinger
Da Norske jegerkorps ble stasjonert i Kongsvinger i 1801, fulgte kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. På dette tidspunktet var han gift med Else Gude, datter av en kjøpmann fra Moss. Sammen hadde de to døtre: Cathrine, født i Moss den 23. november 1798, og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.
Familien leide seg da inn i Grønnerudgården (nå Løkkegata 21), som da var eid av oberstløytnant Lowzow. I 1806 kjøpte Krebs eiendommen, og det er rimelig å anta at hans kones familie bidro økonomisk, ettersom en kapteinslønn neppe strakk til for et slikt kjøp.
Mens de bodde i Kongsvinger, vokste familien ytterligere med to barn. Den første, Albertine Ditlevine, ble født 20. mars 1804 og døpt 20. juli samme år i Vinger kirke. Deres neste datter, Friderika Therdike, kom til verden 24. mai 1806 og ble døpt 15. september.
Da jegerkorpset ble sendt i felten høsten 1807, reiste trolig kona og barna tilbake til hennes barndomshjem i Moss. Det kan henge sammen med at Krebs og korpset opererte i Østfold i 1808 og 1809. Familiens eneste sønn, Christian August, ble født i Moss 11. mai 1808.
Krigen i 1808
Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene.
Kommandant på Kongsvinger festning
Etter at jegerkorpset ble beordret tilbake til Kongsvinger i 1810, tok Krebs og familien på nytt opphold i Grønnerudgården en kort periode. Bygningen hadde da siden 5. oktober samme år vært brukt som garnisonssykehus, ettersom det tidligere sykehuset på Skjæret var kommet i dårlig stand.
I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han og familien flyttet da inn i kommandantboligen på Kongsvinger festning.
I 1812 solgte Krebs eiendommen Grønnerudgården til Staten, som da tok huset i bruk som permanent garnisonssykehus. Til gården hørte også en halv kalveskinns skyld i Søndre Sæters skog. Krebs anbefalte at denne delen ble solgt på auksjon, noe som ble gjennomført 15. februar 1813. Kjøperen ble oberstløytnant Stabell, som fikk tilslaget for 75 riksbankdaler.
I 1813 ble det norske universitetet opprettet, og Krebs satte samme år opp et gavebrev som sikret verdien av en tønne bygg til universitetet hvert år framover.
Krebs ble i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps.
Gården Øvre Langeland
Bakgrunnen for salget av Grønnerudgården i 1812 var at Krebs i 1811 hadde kjøpt Øvre Langeland gård av prokurator Hans Müller Schnitler. Det er sannsynlig at kjøpet ble motivert av et behov for å sikre matforsyning til familien, ettersom hans militære lønn på dette tidspunktet stadig mistet sin verdi. Flere offiserer gjorde tilsvarende grep i denne økonomisk usikre tiden.
Norges Bank ble opprettet i 1816 som et privat aksjeselskap, med et grunnfond på mellom to og tre millioner speciedaler i sølvverdi. Kapitalen skulle innkreves ved tvang, og innen Vingers tinglaug skulle det samles inn 3.500 speciedaler. Oberst Krebs ble ilagt et bidrag på 110 speciedaler – en betydelig sum etter datidens målestokk.
I et brev fra 17. mars 1817 kommer han inn på driften av gården Langeland:
«Nu skulle De see Langeland min gode Mejdell! Det har forbedret sig brav og især har jeg i afvigte Aar, da de fleste fik slet Avling, faaet overmaade godt Korn. Jeg har hele Vinter træsket paa 3de Lover med 8 Mand og er endnu ikke færdig – saaledes maae det ene bøde paa det andet.»
Etter Krebs’ død i 1818 kom enken på Øvre Langeland i økonomiske vanskeligheter. Sommeren 1818 søkte hun om offentlig støtte til «Opdragelse og Underholdning for hendes 5 uforsørgede Børn». På bakgrunn av ektemannens gode navn og rykte anbefalte generaladjutanten at søknaden ble innvilget. Året etter henvendte hun seg til kongen med en ny søknad, denne gang om en "Gratification" på 380 speciedaler til dekning av gjeld etter mannen. Også denne ble innvilget. Derimot ble en søknad om at hennes eldste sønn, Christian, skulle få opptak som kadett ved Landkadettkorpset, avslått.
I 1819 solgte enken gården til løytnant Erik Sporring Rynning for 6200 speciedaler. En del av løsøret fulgte med i handelen. Etter salget flyttet hun med barna til Christiania, hvor hun levde som enke i ytterligere 29 år. Hun døde i Christiania den 8. mars 1847.
Død og ettermæle
Krebs ble syk høsten 1817 og døde 28. mars 1818, bare 51 år gammel.
Hans kones meddelelse om dette er et rørende bevis på hva han betydde for henne og barna:
Med den Retskafnes Fred i Hjertet indslumrede i Gaar Morges kl 6 sagte og blidelig min ædle, elskede Mand, sine 5 uforsørgede Børns kjærlige Fader, Oberst og Brigadechef, Ridder af den kongelige Sværdorden og Kongelige Danske Dannebrogorden, Andreas Samuel Krebs, i sit 51 Aars Alder, og vort Ægteskabs 20de Aar. Enhver, der følelsesfuld deeltager i mit og mine ulykkelige Børns uoprettelige Tab, nedbede med os Kraft af Forsynet til at gaae vor tunge Skjæbne med Taalmodighed i Møde. Christiania den 29de Marts 1818 Else Krebs Født Gude.
Krebs' grav er bevart på
Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av
Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet
Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.
Les mer …
