 Faksimile fra Aftenposten 10. mai 1918: utsnitt av nekrolog over Wilhelm Maribo Schøyen. (født 31. oktober 1844 i Grue, død 8. mai 1918 i Kristiania) var entomolog (insektforsker). Han regnes som grunnleggeren av den anvendte entomologi i Norge, det vil si læren om skadedyr i landbruk, skogbruk, hus og hjem, og i 1894 ble han landets første statsentomolog. Wilhelm Schøyen var sønn av prokurator Torkild Schøyen (1812-1897) og Sophie Marie Ulrikke Heiss (1812-1905), og ble gift i 1884 med Sara Christine Boyesen (1850-1919). Han var bror av maleren Carl Schøyen (1848-1875) og var far til zoolog Thor Hiorth Schøyen (1885-1961) og forfatter Rolf Hiorth-Schøyen (1887-1932), samt farbror til forfatteren Carl Schøyen (1877-1951). Les mer …
 Måleriet Fra Ulvik (1851) av Bernt Lund. Foto: Nasjonalmuseet (fødd i Våler i Solør 14. juli 1812, død i Kristiania 30. oktober 1885) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om Trysil-Knut. Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på Braskereidfoss i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje Alexander Bugges bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann». Les mer …
| Vingers Sparebank
|
|
| Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Foto: Cato Edvardsen(2009)
|
| Bygningsdata
|
| Byggeår:
|
1910
|
| Arkitekt:
|
Carl Michalsen
|
| Byggmester:
|
O. Christoffersen
|
| Materiale:
|
Mur.
|
| Teknikk:
|
Ny-Louis Size med detaljer i jugendstil.
|
| Formål:
|
Bank.
|
| Endringer:
|
Tilbygg i samme stil, ferdig i 1981.
|
| Adresse:
|
Glommengata 15 & Gågata 31.
|
| Postnummer:
|
2211
|
| Sted:
|
Kongsvinger
|
| By:
|
Kongsvinger
|
| Kommune:
|
Kongsvinger
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Gnr.:
|
72
|
| Bnr:
|
42
|
Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark</onlyinclude>.
 Hedemarkens Amtidende 5. mai 1909. Historie
Opprettelsen i 1851
Vinger sparebank ble opprettet i 1851, etter initiativ fra postmester Ole Johansen Tommelstad, mannen som skaffet Kongsvinger bystatus og arbeidet utrettelig gjennom 30 år for å bedre for forholdene i hele vårt distrikt. Tommelstad mente at banken var sårt tiltrengt Kongsvinger, som tross alt hadde et innbyggertall på 472 personer, i tillegg til rundt 50 gårder som omkranset byen.
Vinger sparebank, som de fleste andre norske banker, ble bygget på en videreføring av de lokale kornmagasinene. Som eide og lånte ut korn, på samme måte som bankene gjorde senere med penger. Vinger sparebanks aller første egenkapital var da resultatet av at man solgte unna Vinger kornmagasin, som da bestod av 800 tønner med såkorn.
De første åra hadde banken tilhold i skolestua i Vinger leir. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 seg inn i Ny-Storgata 5, som kasserer Carl Henriksen eide. Bygården har siden blitt omtalt som Bankgården og Grundsethgården. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av Glomma, men etter at Kongsvingerbanen ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva.
Hovedkontoret i Glommengata
I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i Glommengata. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken. Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken.
Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten Henrik Nissen, som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra den danske arkitekten Hans Grønneberg som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, Carl Michalsens utkast «Bare Spare».
En bank i vekst
At banken kunne bygge dette monumentet var resultatet av en voldsom økonomisk vekst i Kongsvinger i perioden før 1910. Noe vi i stor grad kan takke byrettighetene, jernbanen og tømmereksporten for. Banken hadde god økonomi. Allerede i 1920 omsatte banken for 104 millioner kroner, det er tilsvarende ca. 2,3 milliarder kroner i dagens verdi. Noen år senere i 1923 kom Norges første store bankkrise, og Vinger sparebank ble hardt rammet, men god økonomistyring og mye penger på bok gjorde sitt til at Vinger sparebank som en av få banker i Norge aldri stod i fare for å gå konkurs.
Bankranet i 1931
Det skulle bli dramatisk i banken den 4. januar 1931. Den da 33 år gamle yrkeskriminelle Johan Wilhelm Johansen Ross prøvde den dagen å rane banken. Han stormet inn i lokalet med trukket kniv, men han møtte på en større gruppe lokale menn som var mye større enn Ross. De klarte å overmanne bankraneren, men Ross var betydelig raskere enn sine motstandere og klarte til slutt å flykte. Han gjennomførte en rekke ran i Solør og Østerdalen før han ble anholdt av politiet på et gårdsbruk i Trøndelag september året etter. Tyven ble dømt både for ran og mord og satt i fengsel til han døde i 1942.
Byggningen
Bankbygget ble oppført i pusset tegl, med en tung første etasje, med to lettere ovenfor. Hjørnene er lett avrundede, og stiluttrykket er preget av franske ny-Louis Size detaljer på jugendstil. Slik sett er stilarten til dette bygget som blandet jugendstil og ny-Louis Size stil unik i Kongsvinger, faktisk det eneste av sitt slag her i byen. Bygningen sto ferdig i 1910, oppført under ledelse av byggmester O. Christoffersen. Det kostet banken totalt 62.500 kroner å reise bygget. Tilbygget i samme stil ble påført i 1981.
Hovedinngangen mot Glommengata fikk derimot et tydelig preg av jugendstil. Bygningen ble i 1979-1981 forlenga, men med et stiluttrykk i pakt med det opprinnelige.
Banken mottok blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag i 2023.
Galleri
Den gamle hovedinngangen mot Glommengata er i jugendstil.
Blått skilt på bankbygget.
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.1868423° N 12.0045078° Ø
Les mer …
 Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte. Foto: Riksarkivet.  Flaggstanga på Kongsvinger festning som i 1779 var utgangspunktet for den første moderne oppmålingen av Norge. Foto: Per Tore Broen (2025) Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689.
Festningen er orientert mot Sverige, og var sentral i en rekke av krigene mot Sverige på både 1600-tallet og 1700-tallet. Den var også hovedkvarter for Norges invasjon av Sverige under den store nordiske krig i 1719 og den planlagte innovasjonen under Tyttebærkrigen i 1788.
Etter at Norge inngikk i union med Sverige etter en kort krig i 1814 ble festningen i stor grad satt ut av spill, men den ble rustet opp i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.
Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse som ble anlagt 1657–1658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 1673–1674.
Nor skanse ligger rett på andre siden av Glomma for Tråstad skanse og ble anlagt under den store nordiske krig.
Der Vinger kirke står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.  Slaveriet. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Kasernen. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Kommandant Wilhelm Sissener (1779-1846).  Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann (1875-1966).  Kommandantboligen. Foto: Per Tore Broen (2025)  Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685. Foto: Oskar Aanmoen (2025)  Ytre vakt. Foto: Oskar Aanmoen (2025)
<onlyinclude> Foto: Per Tore Broen (2025)
<onlyinclude>  Foto: Oskar Aanmoen (2025) Andreas Samuel Krebs (født 10. mars 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren.
Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814.
Historie
Til Kongsvinger
Da Norske jegerkorps ble stasjonert i Kongsvinger i 1801, fulgte kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. På dette tidspunktet var han gift med Else Gude, datter av en kjøpmann fra Moss. Sammen hadde de to døtre: Cathrine, født i Moss den 23. november 1798, og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.
Familien leide seg da inn i Grønnerudgården (nå Løkkegata 21), som da var eid av oberstløytnant Lowzow. I 1806 kjøpte Krebs eiendommen, og det er rimelig å anta at hans kones familie bidro økonomisk, ettersom en kapteinslønn neppe strakk til for et slikt kjøp.
Mens de bodde i Kongsvinger, vokste familien ytterligere med to barn. Den første, Albertine Ditlevine, ble født 20. mars 1804 og døpt 20. juli samme år i Vinger kirke. Deres neste datter, Friderika Therdike, kom til verden 24. mai 1806 og ble døpt 15. september.
Da jegerkorpset ble sendt i felten høsten 1807, reiste trolig kona og barna tilbake til hennes barndomshjem i Moss. Det kan henge sammen med at Krebs og korpset opererte i Østfold i 1808 og 1809. Familiens eneste sønn, Christian August, ble født i Moss 11. mai 1808.
Krigen i 1808
Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene.
Kommandant på Kongsvinger festning
Etter at jegerkorpset ble beordret tilbake til Kongsvinger i 1810, tok Krebs og familien på nytt opphold i Grønnerudgården en kort periode. Bygningen hadde da siden 5. oktober samme år vært brukt som garnisonssykehus, ettersom det tidligere sykehuset på Skjæret var kommet i dårlig stand.
I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han og familien flyttet da inn i kommandantboligen på Kongsvinger festning.
I 1812 solgte Krebs eiendommen Grønnerudgården til Staten, som da tok huset i bruk som permanent garnisonssykehus. Til gården hørte også en halv kalveskinns skyld i Søndre Sæters skog. Krebs anbefalte at denne delen ble solgt på auksjon, noe som ble gjennomført 15. februar 1813. Kjøperen ble oberstløytnant Stabell, som fikk tilslaget for 75 riksbankdaler.
I 1813 ble det norske universitetet opprettet, og Krebs satte samme år opp et gavebrev som sikret verdien av en tønne bygg til universitetet hvert år framover.
Krebs ble i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps.
Gården Øvre Langeland
Bakgrunnen for salget av Grønnerudgården i 1812 var at Krebs i 1811 hadde kjøpt Øvre Langeland gård av prokurator Hans Müller Schnitler. Det er sannsynlig at kjøpet ble motivert av et behov for å sikre matforsyning til familien, ettersom hans militære lønn på dette tidspunktet stadig mistet sin verdi. Flere offiserer gjorde tilsvarende grep i denne økonomisk usikre tiden.
Norges Bank ble opprettet i 1816 som et privat aksjeselskap, med et grunnfond på mellom to og tre millioner speciedaler i sølvverdi. Kapitalen skulle innkreves ved tvang, og innen Vingers tinglaug skulle det samles inn 3.500 speciedaler. Oberst Krebs ble ilagt et bidrag på 110 speciedaler – en betydelig sum etter datidens målestokk.
I et brev fra 17. mars 1817 kommer han inn på driften av gården Langeland:
«Nu skulle De see Langeland min gode Mejdell! Det har forbedret sig brav og især har jeg i afvigte Aar, da de fleste fik slet Avling, faaet overmaade godt Korn. Jeg har hele Vinter træsket paa 3de Lover med 8 Mand og er endnu ikke færdig – saaledes maae det ene bøde paa det andet.»
Etter Krebs’ død i 1818 kom enken på Øvre Langeland i økonomiske vanskeligheter. Sommeren 1818 søkte hun om offentlig støtte til «Opdragelse og Underholdning for hendes 5 uforsørgede Børn». På bakgrunn av ektemannens gode navn og rykte anbefalte generaladjutanten at søknaden ble innvilget. Året etter henvendte hun seg til kongen med en ny søknad, denne gang om en "Gratification" på 380 speciedaler til dekning av gjeld etter mannen. Også denne ble innvilget. Derimot ble en søknad om at hennes eldste sønn, Christian, skulle få opptak som kadett ved Landkadettkorpset, avslått.
I 1819 solgte enken gården til løytnant Erik Sporring Rynning for 6200 speciedaler. En del av løsøret fulgte med i handelen. Etter salget flyttet hun med barna til Christiania, hvor hun levde som enke i ytterligere 29 år. Hun døde i Christiania den 8. mars 1847.
Død og ettermæle
Krebs ble syk høsten 1817 og døde 28. mars 1818, bare 51 år gammel.
Hans kones meddelelse om dette er et rørende bevis på hva han betydde for henne og barna:
Med den Retskafnes Fred i Hjertet indslumrede i Gaar Morges kl 6 sagte og blidelig min ædle, elskede Mand, sine 5 uforsørgede Børns kjærlige Fader, Oberst og Brigadechef, Ridder af den kongelige Sværdorden og Kongelige Danske Dannebrogorden, Andreas Samuel Krebs, i sit 51 Aars Alder, og vort Ægteskabs 20de Aar. Enhver, der følelsesfuld deeltager i mit og mine ulykkelige Børns uoprettelige Tab, nedbede med os Kraft af Forsynet til at gaae vor tunge Skjæbne med Taalmodighed i Møde. Christiania den 29de Marts 1818 Else Krebs Født Gude.
Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen. Les mer …
| 
_av_Bernt_Lund.jpg)
