 portrett av Ole Olsen Foto: Narve Skarpmoen Ole Olsen (født Ole Guneriussen 29. januar 1894[1], død 3. januar 1924) var født på Skarnes i Sør-Odal kommune i Hedmark, som sønn av Emma Pedersdatter Djupdalen fra Skarnes og Gunnerius Olsen Disiårbogen fra Disenå. Han hadde tilnavnet Vesle-Ola.
I folketellinga 1900 finner vi ham på Mobekk i Sør-Odal med foreldrene og fire søsken.
Ole Olsen representerte Kristiania Skøiteklub, senere Kristiania Idrettsforening.
Han tok sølv i EM på skøyter (allround) i 1922, og vant NM på skøyter (allround) 1921 og 1923. Han tok bronse i NM i 1920, og kom på 4. plass i VM i 1922, 5. plass i EM i 1923 og 5. plass i VM i 1923.
Ole Olsen døde av tuberkulose like før de første olympiske vinterleker i 1924, et mesterskap han skulle ha deltatt i.
Olsen er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo. Gravminnet, i form av en bauta med portrettrelieff i bronse, har påskriften «Reist av Norges idrettsmenn». Det ble avduket høsten 1924. Les mer …
 Gullow Kvalstad. Foto: Hentet fra Studentene fra 1926 (1951). (født 25. april 1907 i Fræna, død 8. juni 1976) var utdannet teolog, men hadde hele sitt virke som skolemann. Etter å ha arbeidet i Dovre, Lunner, Tune, Åsnes og Meløy, var han fra 1945 til 1970 bestyrer (rektor) for Eckboskolen (Grimerud kostskole), en skole for gutter i Stange. Kvalstad tok examen artium i 1926 og begynte deretter å studere teologi. 1928-1929 hadde han et studieopphold i Frankrike. Han ble cand. theol. i 1932 og tok samme år praktisk-teologisk eksamen. Eckbo valgte ikke en geistlig karrierevei, men ble i stedet skolemann. Les mer …
Lier gnr. 24/1 er en storgard i Kongsvinger kommune, i tidligere Vinger kommune. Garden ligger ved sørenden av Vingersjøen 6 km fra Kongsvinger sentrum. Eiendommen strekker seg sørvest- og sørøstover mot grensene til Sør-Odal og Eidskog. Lier består pr. 2020 av 673 dekar dyrket jord, 39 dekar innmarksbeite, 30 611 dekar produktiv skog og 8 435 dekar annet areal. Kongsvinger Golfklubbs bane på Liermoen ligger på Lier gards grunn.
Det gamle gardsnavnet var Liðir, flertallsform av lið, som er det samme som li, en bratt og jevn skråning ofte med gras eller skog. Les mer …
 Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av Skule Waksvik i 1995. Foto: Siri Iversen (2018) (fødd 13. februar 1904 på Svullrya, død 16. mars 1999 på Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar.
Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela. Dei finske tradisjonane går som ein raud tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måtar i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet Finnetunet, og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna Finnskogsbunaden for menn og kvinner, og ho tok initiative til Finnskogdagene på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som republikk, og Åsta Holth var livstidspresident for denne. Les mer …
 Hovudbygningen på Grinder. Halvor var 13 år gammal da denne bygningen stod ferdig. Foto: Ukjent. (fødd i Grue i Solør 27. september 1756, død i Christiania 19. oktober 1832) var utdanna teolog. Han var kapellan fleire stader før han vart sokneprest, fyrst i Lårdal så i Lom.
Foreldra var proprietær og krigsråd Ole Arntzen (1731-1811) på storgarden Grinder i Grue og hans fyrste kone Karen Pedersdotter Vøyen (1733-1769). Båe foreldra kom frå bondefamiliar, men Ole Arntzens krigsrådstittel vitnar om at dei sjølve hadde avansert sosialt til kondisjonert stand.
Halvor hadde 11 sysken som voks opp, og fem halvsysken frå farens andre ekteskap med Marthe Hansdotter Gjerdrum. Syskenflokken, iallfall gutane, fekk uvanleg god utdanning. Foreldra heldt huslærarar som gav dei grunnutdanninga. To av brørne/halvbrørne til Halvor vart teologar som han sjølv, fem vart juristar, ein filolog og tre offiserar. Ein av halvbrørne var høgsterettsassesor, stortingsmann og statsråd Andreas Gjerdrum Arntzen. Les mer … | 
