Forside:Solør og Odal

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Solør og Odal
Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området.

Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.

  Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år.
Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.   Les mer …

Kart fra 1750 som viser omlandet rundet Vingersjøen. Her ser vi også tydelig flere av storgårdene som Skinnarbøl, Skansgarden og Nesteby.
Foto: Riksarkivet.

Vingersjøen er en innsjø i Kongsvinger kommune rett øst for Glommakneet, 1,5 km oppstrøms for Kongsvinger sentrum. Sjøen er 2,6 kvadratkilometer stor ved normal vannstand, og ligger 142 meter over havet med et nedbørfeltareal på 71,0 kvadratkilometer. Den strekker seg nesten 5 kilometer sørover med Vesle Vingersjøen lengst i sør, som er delvis skilt fra resten av sjøen ved en lav odde ved Fiskegarden.

Vingersjøens viktigste tilløp er Skinnarbølåa, mens Vingersnoret som munner ut i Glomma ved Glommakneet vanligvis er sjøens eneste avløp. Ved store flommer kan vann overføres fra Glommavassdraget gjennom Vingersnoret og Vingersjøen til Vrangselva i sør og videre inn i Sverige via Byälven til Vänern. Overførselen skyldes det lave vannskillet sør for Vingersjøen. At vann naturlig overføres fra et vassdrag til et annet, kalles en bifurkasjon og forekommer forholdsvis sjeldent her i landet.
Vingersjøen, sett fra en av storgårdene øst for innsjøen. I bakrunnen ses Kongsvinger festning og deler av byen.
Foto: Paul Larsson (1929-1934).
Ved sørenden av Vingersjøen i Kongsvinger, mot strendene ved Overud og Kabberud, ligger flere strender, blant dem Fiskegar’n, Kabberudstranda (også kalt Blindbergstranda) og Overudbergstranda. På berghammeren mellom Blindbergstranda og Fiskegar’n finnes flere steinrøyser som tolkes som gravminner fra bronsealderen. Slike røysgraver, kjent som åsrøyser, var en utbredt gravskikk i Øst-Norge fra cirka 1500 fvt. Røysenes plassering på høydedrag med utsikt over vann og landskap er karakteristisk for denne typen.   Les mer …

Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …

Just Kristian Bing Ebbesen fotografert i 1912.
Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum
Just Kristian Bing Ebbesen (født 15. juni 1848Odals Værk, død 1939) var en høyere offiser som avsluttet sin karriere som generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han var sønn av lege Christian E. Ebbesen (1819-88) og Johanne Abigael Bing (1817-61), og ble gift i 1876 med Nelly Koht (1853-1931). De hadde ni barn. Ebbesen tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling og ble sekondløytnant i 1869, premierløytnant i 1876, kaptein i 1889, oberstløytnant i 1897 og oberst i 1901.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen.   Les mer …

Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Minnestøtte reist på stedet for slaget ved Matrand over Krebs hundre år etter.
(19145-1920)
<onlyinclude>
Foto: Per Tore Broen (2025)
<onlyinclude>
Foto: Oskar Aanmoen (2025)

Andreas Samuel Krebs (født 10. mars 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren.

Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814.

Historie

Til Kongsvinger

Da Norske jegerkorps ble stasjonert i Kongsvinger i 1801, fulgte kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. På dette tidspunktet var han gift med Else Gude, datter av en kjøpmann fra Moss. Sammen hadde de to døtre: Cathrine, født i Moss den 23. november 1798, og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.

Familien leide seg da inn i Grønnerudgården (nå Løkkegata 21), som da var eid av oberstløytnant Lowzow. I 1806 kjøpte Krebs eiendommen, og det er rimelig å anta at hans kones familie bidro økonomisk, ettersom en kapteinslønn neppe strakk til for et slikt kjøp.

Mens de bodde i Kongsvinger, vokste familien ytterligere med to barn. Den første, Albertine Ditlevine, ble født 20. mars 1804 og døpt 20. juli samme år i Vinger kirke. Deres neste datter, Friderika Therdike, kom til verden 24. mai 1806 og ble døpt 15. september.

Da jegerkorpset ble sendt i felten høsten 1807, reiste trolig kona og barna tilbake til hennes barndomshjem i Moss. Det kan henge sammen med at Krebs og korpset opererte i Østfold i 1808 og 1809. Familiens eneste sønn, Christian August, ble født i Moss 11. mai 1808.

Krigen i 1808

Utdypende artikkel: Krigen mot Sverige 1808–1809

Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene.

Kommandant på Kongsvinger festning

Utdypende artikkel: Kongsvinger festning

Etter at jegerkorpset ble beordret tilbake til Kongsvinger i 1810, tok Krebs og familien på nytt opphold i Grønnerudgården en kort periode. Bygningen hadde da siden 5. oktober samme år vært brukt som garnisonssykehus, ettersom det tidligere sykehuset på Skjæret var kommet i dårlig stand.

I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han og familien flyttet da inn i kommandantboligen på Kongsvinger festning.

I 1812 solgte Krebs eiendommen Grønnerudgården til Staten, som da tok huset i bruk som permanent garnisonssykehus. Til gården hørte også en halv kalveskinns skyld i Søndre Sæters skog. Krebs anbefalte at denne delen ble solgt på auksjon, noe som ble gjennomført 15. februar 1813. Kjøperen ble oberstløytnant Stabell, som fikk tilslaget for 75 riksbankdaler.

I 1813 ble det norske universitetet opprettet, og Krebs satte samme år opp et gavebrev som sikret verdien av en tønne bygg til universitetet hvert år framover.

Krebs ble i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps.

Gården Øvre Langeland

Bakgrunnen for salget av Grønnerudgården i 1812 var at Krebs i 1811 hadde kjøpt Øvre Langeland gård av prokurator Hans Müller Schnitler. Det er sannsynlig at kjøpet ble motivert av et behov for å sikre matforsyning til familien, ettersom hans militære lønn på dette tidspunktet stadig mistet sin verdi. Flere offiserer gjorde tilsvarende grep i denne økonomisk usikre tiden.

Norges Bank ble opprettet i 1816 som et privat aksjeselskap, med et grunnfond på mellom to og tre millioner speciedaler i sølvverdi. Kapitalen skulle innkreves ved tvang, og innen Vingers tinglaug skulle det samles inn 3.500 speciedaler. Oberst Krebs ble ilagt et bidrag på 110 speciedaler – en betydelig sum etter datidens målestokk.

I et brev fra 17. mars 1817 kommer han inn på driften av gården Langeland:

«Nu skulle De see Langeland min gode Mejdell! Det har forbedret sig brav og især har jeg i afvigte Aar, da de fleste fik slet Avling, faaet overmaade godt Korn. Jeg har hele Vinter træsket paa 3de Lover med 8 Mand og er endnu ikke færdig – saaledes maae det ene bøde paa det andet.»

Etter Krebs’ død i 1818 kom enken på Øvre Langeland i økonomiske vanskeligheter. Sommeren 1818 søkte hun om offentlig støtte til «Opdragelse og Underholdning for hendes 5 uforsørgede Børn». På bakgrunn av ektemannens gode navn og rykte anbefalte generaladjutanten at søknaden ble innvilget. Året etter henvendte hun seg til kongen med en ny søknad, denne gang om en "Gratification" på 380 speciedaler til dekning av gjeld etter mannen. Også denne ble innvilget. Derimot ble en søknad om at hennes eldste sønn, Christian, skulle få opptak som kadett ved Landkadettkorpset, avslått.

I 1819 solgte enken gården til løytnant Erik Sporring Rynning for 6200 speciedaler. En del av løsøret fulgte med i handelen. Etter salget flyttet hun med barna til Christiania, hvor hun levde som enke i ytterligere 29 år. Hun døde i Christiania den 8. mars 1847.

Død og ettermæle

Krebs ble syk høsten 1817 og døde 28. mars 1818, bare 51 år gammel.

Hans kones meddelelse om dette er et rørende bevis på hva han betydde for henne og barna:

Med den Retskafnes Fred i Hjertet indslumrede i Gaar Morges kl 6 sagte og blidelig min ædle, elskede Mand, sine 5 uforsørgede Børns kjærlige Fader, Oberst og Brigadechef, Ridder af den kongelige Sværdorden og Kongelige Danske Dannebrogorden, Andreas Samuel Krebs, i sit 51 Aars Alder, og vort Ægteskabs 20de Aar. Enhver, der følelsesfuld deeltager i mit og mine ulykkelige Børns uoprettelige Tab, nedbede med os Kraft af Forsynet til at gaae vor tunge Skjæbne med Taalmodighed i Møde. Christiania den 29de Marts 1818 Else Krebs Født Gude.

Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Solør og Odal
 
Andre artikler