Forside:Solør og Odal

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger Om Solør og Odal Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området. Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931. Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest. Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886. Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer … Johannes Bergh Studentene fra 1894, 1934. Ole Ludvig Johannes Bergh (født 12. november 1876 i Åsnes, død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og høyrepolitiker. Som sådan er han mest kjent som Hamars ordfører i årene 1932 og 1934. Han var sønn av lege Christian Bergh (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og eksamen artium ved latinlinja på Kristiania katedralskole i 1894 begynte Bergh rett på universitetet, med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i Studentersamfundets styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i Den konservative studenterforenings styre.   Les mer … Trolig bryllupsbilde av Elida og Einar Ekornhol. Elida Ekornhol (født 20. juli 1889 i Kristiania, død 1965 på Skarnes), var første kvinne i Sør-Odal herredstyre. Hun var representant for Arbeiderpartiet fra januar 1938 til 25. september 1940, da hun ble avsatt av tyskerne. Elida var eldst av sju barn. Faren, Julius Eliassen (1861-1933) kom fra Tollhaugen på Galterud. Mora var Milla Isaksdatter (1864-1904) fra Skjulstadbrenna på Oppstad. Hun fødte sju barn i løpet av 14 år, som mange av hennes like gjorde på den tida.   Les mer … Brua ved Braskereidfoss. Foto: J.H. Kühnholdt Braskereidfoss er et tettsted i Våler i Solør. Stedet, som har 246 innbyggere (2016), ligger ved riksveg 2 og Solørbanen. Braskereidfoss stasjon, først skrevet Braskerudfoss, åpna i 1910 og hadde passasjertrafikk til i 1990-åra. På 2010-tallet har stasjonen ekspeditører som betjener godstoga som frakter tømmer fra Østerdalen; det er også et sidespor til Forestias sponplatefabrikk på Braskereidfoss. På Braskereidfoss ligger motorsportbanen Vålerbanen og anlegget til Braskereid Idrettslag. Nordhagen skole er barneskolen for Braskereidfoss-området. Stedsnavnet kommer fra en foss i Glomma med samme navn. Brask betyr at fossen var bråkete (braskete), mens navneleddet eid viser til at elveferdsla måtte gå over land. I 1978 åpna Braskereidfoss kraftverk ved fossen.   Les mer … Stifteren Samson Schjervheim. Sør-Odal sanitetsforening ble stiftet 30. mars 1913. Det hele startet med kampen mot tuberkulosen som herjet i første halvdel av 1900-tallet. I 1913 tok kommunelege Samson Schjervheim og sogneprest Harald Olstad initiativet til å starte Søndre Odalen tuberkuloseforening med Schjervheim som første formann. Noen måneder etterpå ble foreningen en underavdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening, og altså Sør-Odal sanitetsforening. Schjervheim var foreningens formann fram til sin død, og var en populær lege. Han sparte seg aldri, og bygdefolket sørget dypt da han døde av spanskesyken i 1918.   Les mer … Inngangsparti i hovudbygningen på Grinder. Ole Arntzens initialar finst saman med årstalet over døra. Foto: Ukjent Ole Arntzen (fødd i Grue 23. april 1731, død same stad 7. mars 1811) var gardbrukar og krigsråd. Han var fødd inn i bondestanden. Rangtittelen krigsråd vart tildelt han av kong Christian VII i 1774, rett nok ein ærestittel som var kjøpt og betalt. I alle høve var Arntzen sosialt høgt heva over den jamne bondestand. Det er såleis meir dekkande å kalle han proprietær enn bonde. Sin standsposisjon hadde han oppnådd i kraft av materiell velstand, danningsnivå og livsstil, sosial omgangskrets og slektsrelasjonar. Arntzen dreiv storgarden Grinder, som han hadde overteke etter foreldra. Han åtte mykje skog og jordegods, han dreiv sagbruk og teglverk og omfattande utlånsverksemd. Ein periode i ungdomen var han lensmann i bygda.   Les mer …		Bibliografi: Solør og Odal   Kategorier for Solør og Odal Solør og Odal Eidskog kommune Finnskogen Grue kommune Kongsvinger kommune Nord-Odal kommune Sør-Odal kommune Våler kommune (Hedmark) Åsnes kommune   Andre artikler Skotterud stasjon Anton Korsmo Slaget ved Matrand Matrand Skolefolk i Eidskog i 1952 Mokalenga (vei i Eidskog) Borketorpet (Kongsvinger gnr. 132/72) Paulstorpet under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141) Tjernsli (Kongsvinger gnr. 149/54) Trøsberget (Kongsvinger gnr. 114/39) Øvre Lindberget (Kongsvinger gnr. 149/24) Lauvtjernet (Kongsvinger gnr. 148/2) Øyermoen (Kongsvinger gnr. 148/18) Nedre Nybråten (Kongsvinger gnr. 123/11) Petterhemmet (Kongsvinger gnr. 141/116) Kristiansbråten (Kongsvinger gnr. 144/27) Søndre Skasdammen (Kongsvinger gnr. 146/1) Nedre Sæterbakken (Kongsvinger gnr. 137/11) Bjørstutorpet under Østre Berger (Kongsvinger gnr. 126) Kjølen under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141) Kulturminneløype i Gravberget og Risberget Otertjernet (Kongsvinger gnr. 71/66) Borthus (Kongsvinger gnr. 71/55) Olea Arnesdatter Svinøre (1808–1822) Olav Madshus Eva Kjellgren Kvamme Grøset (Grue) Betzy Christoffersen Jørgen Tandberg (1747–1821) Skyåsen under Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)