Forside:Solør og Odal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Solør og Odal
Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området.

Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931.

Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest.

Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886.

Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer …

På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Brede Arnesen Nord (født i 1787 på plassen Pinn under Søndre Nord i Brandval i Solør, død 28. august 1817Kambo i Moss) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.   Les mer …

Måleriet Fra Ulvik (1851) av Bernt Lund.
Foto: Nasjonalmuseet
Bernt Lund (fødd i Våler i Solør 14. juli 1812, død i Kristiania 30. oktober 1885) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om Trysil-Knut. Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på Braskereidfoss i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje Alexander Bugges bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».   Les mer …

Just Kristian Bing Ebbesen fotografert i 1912.
Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum
Just Kristian Bing Ebbesen (født 15. juni 1848Odals Verk, død 1939) var en høyere offiser som avsluttet sin karriere som generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han var sønn av lege Christian E. Ebbesen (1819-88) og Johanne Abigael Bing (1817-61), og ble gift i 1876 med Nelly Koht (1853-1931). De hadde ni barn. Ebbesen tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling og ble sekondløytnant i 1869, premierløytnant i 1876, kaptein i 1889, oberstløytnant i 1897 og oberst i 1901.   Les mer …

John Rongved

John Rongved (fødd 26. november 1885 i Haus, død 26. november 1950 i Eidskog) var son av lensmann Magne Rongved og Brita Johnsdotter. Han gifte seg 2. mai 1916 i Rauland, der kona Aasne f. Kostveit (1895-1992) kom frå. Rongved vart student i 1909 og cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1914, og i juni 1915 vart han utnemnd til stiftskapellan i Agder bispedøme.

Den 5. mai 1916 vart han utnemnd til sokneprest i Jostedalen, og han vart innsett i embetet 30. juli. Då han tok over som skulestyreformann i Jostedalen, vart han den fyrste presten som førte møteboka på nynorsk (sjå Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen).

Han forlet Jostedalen 30. juni 1920 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest i Vossestrand 16. april. I 1925 vart han sokneprest i Vinje i Telemark og i 1931 prost i Vest-Telemark. I 1934 vart han så prost i Eidskog og i 1938 prost i Vinger og Odal, og i 1945 fekk han avskil.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i Tjura krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Høgåsen fødd Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Solør og Odal/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Solør og Odal
 
Andre artikler