Liberg (Kongsvinger gnr. 144/11)
| Liberg (Lystad) | |
|---|---|
| |
| Liberg (Lystad). Foto: Widerøes Flyveselskap (1959).
| |
| Alt. navn: | Gardsholen, Gravsjøholen |
| Først nevnt: | Før 1865 |
| Utskilt: | 1887 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 144/11 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Liberg er en tidligere husmannsplass under nåværende Stampetorpet på Brandval Finnskog i tidligere Brandval kommune og benyttet Stampetorpet skole i Grue inntil Lystad skolekrets ble etablert. Plassen tilhørte opprinnelig Grue.
Plassen ligger vest for Røgdenvegen og like sør for avkjørselen til Lystad skole og Stampetorpet. På kart fra 1889 er plassen benevnt Garsjøholen, senere ble plassen matrikulert som Lystad. Ei ugift Karen Olsdatter er husmann på Liberg i 1875 og har både tjenestepike og dreng.
Liberg var en liten plass. I 1875 hadde plassen 2 kyr, 4 sauer og 1 geit. Det ble i 1875 satt 1,5 tønne poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.
Ved tellingen 1891 har Arne Johannessen flyttet til Liberg med familie. Han har blitt plasseier etter at Liberg ble utskilt i 1887. Tidligere plassbruker Karen har føderåd.
Arne har blitt enkemann ved tellingen 1900, men er fortsatt bruker og eier av plassen både da og i 1910. I 1921 ble bruket overtatt av Arne Johansen, og i 1950 står sønnen Rolf som eier etter at området hadde blitt overført til Brandval i 1941.
| 11 | Liberg | 0 mark 23 øre | Rolf Lystad |
Lystad skole
I 1926 bygde Grue kommune Lystad skole sør for Skasåa til erstatning for skolen i Stampetorpet. Også den kunne benyttes av Brandval-elever etter avtale kommunene imellom.
I 1941 ble det enighet om å overføre Grue-plassene i «Sætaberget-enklaven» til Brandval, og Brandval kommune kjøpte også Lystad skole og fortsatte driften her inntil sentraliseringen til Lunderseter i 1959. Elevene fra Venberget, Morttjernsberget og Grindersetra fortsatte å søke til denne skolen
Se også
- Bosetningen på Brandval Finnskog generelt, med historikk og forklaring.
- Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog.
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
- For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
- Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie. Utg. 2008 Brandval Historielag.
- Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
- Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag