Elise Dorthea Hoel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Elise Dorthea Hoel (født 6. februar 1853 i Nord-Odal, død 20. mars 1930 samme sted) var poståpner og lærerfrue på Sand i Nord-Odal. Hun var aktiv og godt kjent i sitt nærmiljø, og engasjerte seg blant annet innen kvinnesak. Blant hennes barn finner vi forfatteren Sigurd Hoel.

Slekt og familie

Hun var datter av kirkesanger og lærer Søren Nielsen og Marie Pedersdatter. Mora kom fra gården Trøften, en av de største i kommunen, mens faren var innflytter fra Kråkstad i Akershus.

Hun ble i 1877 gift med lærer Lars Anton Hoel (1849–1920), og paret fikk ti barn, hvorav åtte levde da hun selv gikk bort.

Liv og virke

Hun vokste opp i huset som i dag er kjent som Sagstua skolemuseum. I tillegg til å være lærer og kirkesanger, var faren også poståpner. Det var en stilling der det var nokså vanlig at mannen i huset hadde stillingen i navnet, mens det var andre som faktisk utførte den - gjerne kona eller ei datter. Da Elise Dorthea var femten år gammel begynte hun å fungere som poståpner på farens vegne, og da han døde i 1871 ble hun konstituert i stillinga. Senere tok hennes mann over stillinga i navnet, men hun fortsatte å utføre jobben. Hun fungerte som poståpner i nesten 60 år, inntil dattera Dagny Breiby tok over.

I barndomshjemmet hadde foreldrene tatt til seg budskapet fra W.A. Wexels og Ole Vig, som spredde en lysere og med åpen kristendomsforståelse enn den tradisjonelle. Hjemmet ble et samlingssted for folk i bygda som var tiltrukket av dette, og der øvde man blant annet inn nye samler av N.F.S. Grundtvig, Magnus Brostrup Landstad og andre.

Elise Hoel ble medlem i Landskvinnestemmerettsforeningen. I 1915 var hun en av de som undertegna ei kvinneliste til herredsstyrevalget. Hun stilte ikke selv på lista, men var altså med på dette prosjektet.

Etter at Elise Dorthea og Lars Anton Hoel trakk seg tilbake fra arbeidslivet flytta de til Framnes, der han døde i 1920. Hun ble boende der, og dattera Dagny flytta inn og hjalp henne de åra hun levde som enke.

I et av minneordene over henne i Hedemarkens Amtstidende - det ble flere - står det at hun «var i mange år den best kjente kvinne i Nord-Odal»[1].

Referanser

  1. Hedemarkens Amtstidende 1930-03-24.

Litteratur og kilder