Kristian Østberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I 1900 budde Kristian Østberg med kone og to born i Schweigaards gate 84 i Kristiania.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Østberg er gravlagd i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

Kristian Østberg (fødd 18. november 1867 i Grue, død 21. februar 1942 i Ås) var dosent i rettslære og nasjonaløkonomi.

Familie

Foreldra var gardbrukar Johannes Østberg og Johanne Moe. Han vart gift i 1895 med Harriet Jensine Bryhn (1866–1915). I andre ekteskap var han gift (1918) med Marie Bagaas (1873–1961).

Liv og virke

Østberg underviste ved Norges landbrukshøgskole frå 1918 til 1938. Han underviste også ved Krigsskolen i Oslo 1919-1933. Blant elevene på Krigsskolen var kronprins Olav, var Østbergs elev i årene 1931-1933.

Før han vart jurist tok han lærarutdanning på Asker seminar, der vi finn han i folketeljinga 1891.[1] Ved folketeljinga 1900 var han lærar på Vålerenga skole i Kristiania, og budde med kona og to born i Schweigaards gate 84.[2]

Østberg er mest kjend for bokverket Norsk bonderett I–XII (1914–39). Det fyrste bandet, som gjev ei framstilling av Av kreaturbrukets rets- og sedvaneregler, disputerte han på for den juridiske doktorgraden i 1915. Innsamlinga av bonderettsleg tradisjonstilfang og skikk og bruk gjorde Østberg til si livsoppgåve.

Østberg er gravlagd i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Folkeminnesamleren

Alt i 1901 og 1902 hadde han stipend frå Universitetet for å sanke munnleg tradisjon på Finnskogen om innvandringa til finnane. Dette resulterte i boken Finnernes Bosættelse i Solør (1903). Frå 1903 reiste han kvar sommar rundt i landet for å samle opplysningar om norsk bonderett, i åra 1912–24 med stipend. Han drog òg på studieferder til utlandet, Stockholm og Uppsala, København, Lund, Færøyane og Orknøyane.

Østberg var interessert i folkeminne og gav ut bøkene Landbrukets merkedager (1911) og Svartboka (1925), i tillegg skrev og publiserte han kortere sagn i norske aviser. I Norsk Folkeminnesamling finnes i dag både avisutklipp, notater og brev som Østberg hadde samlet på og sendte inn. De inneholder mye tradisjonsmateriale fra Finnskogen, huldrehistorier og oversikter over juridisk terminologi.

Referansar

  1. Kristian Johanness. Østberg i folketeljinga 1891 for Bærum herred frå Digitalarkivet.
  2. Kristian Østberg i folketeljinga 1900 for Kristiania kjøpstad frå Digitalarkivet.

Kjelder og litteratur