Forside:Nord-Østerdalen

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland DISTRIKT: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen KOMMUNE: Folldal • Alvdal • Tynset • Os • Tolga • Rendalen Om Nord-Østerdalen Distriktet Nord-Østerdalen i Hedmark består av kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Rendalen. I noen sammenhenger, som virkeområdet til Nord-Østerdal tingrett, regnes også Stor-Elvdal og Engerdal med til distriktet, mens disse to kommunene ellers regnes som del av Sør-Østerdalen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Studentene fra 1883 (1933). Ole Ulfert Brunbas Lied (født 30. september 1865 på Landåsen, død 16. november 1931 i Drammen) var lege og Høyre-ordfører i Drammen. Han har fått æren for modernisering av sykehuset, og for god styring av byens økonomi som ordfører. Han hadde også verv utenfor politikken, som styremedlem i lysverket, Drammens Privatbank og representantskapsformann for Drammens og Oplands nye Privatbank. Lied ble slått til ridder, første klasse av St. Olavs Orden i 1925, og fikk en byste av seg avslørt vinteren 1940.   Les mer … Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter og dikter med en omfattende produksjon som inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. Han var også en markant samfunnsdebattant og politisk aktivist. Bjørnson skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet», og i 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. I 1907 var han med på å stifte Riksmålsforbundet.Bjørnson ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer … Den gamle prestegarden i Rendalen, der Samuel Mandall bodde. Foto: Fra Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. Samuel Mandall (født 2. juni 1748, død 4. juni 1843), i Rendalen også kjent som «Gammel-Samuel», var sokneprest i Rendalen i åra 1787-1827. Han var en svært populær prest i bygda, fordi han var omgjengelig, dyktig og opptatt av bygdas interesser: Han sørget for restaurering og nybygg på prestegarden, og var opptatt av fattig- og skolevesen, men var også opptatt av å styrke «sedeligheta» i bygda. Han er skildret skjønnlitterært av Jacob Breda Bull i de to romanene Hr. Samuel og Hr. Samuels rike, der han er hovedperson. Herr Samuel var født på Søgarn Låke i Nannestad, og var sønn av sekondløytnant Jens Samuelsen Mandall (1729-1806) og Anna Munch Grüner. Både moren og faren hans var prestebarn: Morfaren var sokneprest i Romedal Peter Christian Jenssen Grüner, mens farfaren var sokneprest i Nannestad Samuel Mandall. Onkelen hans Fredrik Grüner Mandall (1727-1802) ble dessuten sokneprest i Sørum. Familien flyttet til garden Brattvoll i Romedal i 1752. I 1764 flyttet de så videre til Granberg i samme bygd.   Les mer … Jon Lunke. Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915). Jon Halvorsen Lunke (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu.   Les mer … Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer … Tynset museums- og historielag er et historielag i Tynset kommune i Østerdalen. Laget, som ble stiftet i 1923, eier Tynset bygdemuseum, som omfatter samlinger og bygninger fra Tynset hovedsokn og nabobygdene i Nord-Østerdalen. Ansvar og myndighet knytta til museumsdrifta ble i 2017 overført til Anno museum, men laget driver fortsatt Museumsparken i samarbeid med Anno museum avdeling Musea i Nord-Østerdalen. Ifølge formålsparagrafen driver historielaget også «allmenn lokalhistorisk virksomhet gjennom blant annet lokalhistoriske møter og historiske vandringer. Laget skal bistå skolene med informasjon og veiledning».   Les mer …		Kategorier for Nord-Østerdalen Nord-Østerdalen Alvdal kommune Folldal kommune Musea i Nord-Østerdalen Nordøsterdalsmuseet Os kommune Rendalen kommune Tolga kommune Tynset kommune   Andre artikler Alvdal kirke Jon Lunke Ola Nyeggen Øistein Brennodden Jon Mellesmo (1884–1972) Magne Bø (1924–2005) Ole Hanssen (1870–1953) Erling Gjære Anne Sletten Arbeidets Rett Festbunad for Østerdalen (Maria Aen-bunaden) Jon Ola Gjermundsen Halvor Undseth Rendal kommune Jan Bakken Jacob Breda Bull Johan Storm (1836–1920) Kristen Sveum Olav Nyhus Friskulen i Kvikne Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873) Tynset stasjon Dagfinn Nyeggen Embret Lunås Fridtjof Frank Gundersen Per Magne Grue Anders Reitan (1826–1872) Bergsvein Nygårdshaug (1907–1977) Elise Aasness Wilhelm Christian Lied