Engebrigt Michelsen Broen (f. 1863 i Tufsingdalen, d. 1938 på Moss), mest kjent som E.M. Broen, var ein prest, professor og forfattar frå Tufsingdalen i Nord-Østerdalen. Han utvandra til USA. I 1893–1897 var han prest i Forenede kirke i Radcliffe i Hamilton County i Iowa. Fra 1901 til 1903 var han prest for Brodersamfundet i Little Sauk i Todd County i Minnesota. Han var president ved Lutheran Bible School frå han vart oppretta i North Dakota i 1903 og fram til 1926 med unntak av ein periode i åra 1911–1914, og igjen frå 1930 gjennom flyttinga av skulen til Fergus Falls, Minnesota i 1935 og vidare fram til sin død i februar 1938.
Engebrigt Michelsen Broen vart fødd onsdagen den 7. oktober 1863 på Brua i Tufsingdalen i Nord-Østerdalen av foreldra Mikkel Ingebritsen Broen (1838–1907) og Ingeborg Olsdt. (1835–1909).
Engebrigt Broen gifta seg første gong torsdagen den 29. juni 1893 med Juliana Hanson (f. 24. november 1872, d. 11. juli 1933). Dei hadde dottera Marguerite Broen (f. 17. februar 1905 i Wahpeton, North Dakota, d. ?). Engebrigt gifta seg andre gongen i august 1934 med Elizabeth Roton (f. 17. april 1892, d. 24. november 1972). Engebrigt Michelsen Broen døydde på Moss fredagen den 25. februar 1938. Han ligg gravlagt ved Tufsingdalen kyrkje i Os i Østerdalen. Les mer …
 Jon Lunke. Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915). (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu. Les mer …
Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning. Les mer …
 Museumssenteret Ramsmoen. Foto: Olve Utne ligger i Tynset sentrum, like sør for Kulturhuset og Tynset stasjon. Ramsmoen er museums- og kulturvernsenter for Nord-Østerdalen, og har kontor, bibliotek, snekkerverksted, arkiv, magasin, fotosamlinger. Stallen ble lansert som nytt utstillingsbygg fra 1996 og ble innviet av Dronning Sonja. Steinfjøset er fra 1880-åra. Museet har både faste og skiftende utstillinger. På Ramsmoen vokste Nikolai Ramm Østgaard opp, og skreiv i 1852 Fra en Fjeldbygd, som regnes som første bygdeskildring på dialekt. Fra 2009 er museet en avdeling under Anno museum Ramsmoen er en av de eldre gardene på stasjonssida på Tynset - fra 1600. Opprinnelig het det Moen, seinere Lassmoen og fra 1787 fikk garden navnet Ramsmoen etter den nye eieren Nicolai Hersleb Ramm (1756-1830). Han var skoginspektør ved Røros Verk og ansvarlig for å skaffe fram kol (trekull) m.m. til verket. Les mer …
 Vegbestyrer Marius Holst. Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 13. mai 1924 i dagens Arendal kommune) var vegbestyrer for Troms og Finnmark, senere i en årrekke amtsingeniør for Aust-Agder.
Familie
Marius Holst var sønn av sogneprest Jens Andreas Holst. Han ble gift i 1901 med Ragna Siwers.
Liv og virke
 Dødsannonse i Agderposten 13. mai 1924. Holst tok examen artium i 1869. I 1874 ble han uteksaminert fra Chalmersska slöjdskolan i Gøteborg (i dag Chalmers tekniska högskola). Samme år begynte han sin lange karriere i vegvesenet. Han fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.
Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. Les mer … | 
