Halvor Undseth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvor Undseth.
Foto: Fra boka Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903
Bakken Undset i Øvre Rendalen, Hedmark. Mora til Halvor Undseth kom fra denne garden, og det er sannsynlig at han vokste opp her.
Foto: Fra Jacob Breda Bull, Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie, side 288.

Halvor Undseth (født 17. august 1823 i Øvre Rendalen, død i Trondheim i 24. september 1891) var en fanejunker som ble forstander ved Vollan tvangsarbeidsanstalt. Hans ektefølte tro på frelsen gjennom Kristus ledet ham også til å bli medlem av Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var det første totalavholdslaget nordenfjells. Han ble far til Sigrid Undsets far, Ingvald Martin Undset.

Familie

Undseth vokste opp i Øvre Rendalen, som andre sønn av Halvor Halvorsen Hanestadstuen (1799-?) og hustru Maren Haagensdatter «Nedre Bakken» Undset (1798-1860). Den eldre bror var Haagen Halvorsen Undseth (1821-?). Etter en tid i Trondheim ble han i 1849 gift med Kristine Øllegaard Dahl (1825-1912). I følge folketellinga fra 1865 bodde familien i Prinsens gate 43. De fikk tre barn:

  1. Ingvald Martin, 1853-1893, se innledning.
  2. Halma Christense, født 1860, folkeskolelærer i Trondheim fra 1905.
  3. Christine Halvora, født 1864, gift 1891 med Leopold Gyth fra Kalundborg i Danmark. De var bosatt i København.

I neste folketelling; 1875 bodde de i en av bygningene tilhørende tvangsarbeidsanstalten på Vollabakken på Vollan. Men da var Ingvald Martin, som på det tidspunktet var blitt assistent ved Universitetets Oldsaksamling i Christiania, flytta ut.

Yrkeskarriere

Halvor Undseth ser ut til å ha kommet fra Rendalen til Trondheim i 1845, for i 1847 ble han uteksaminsert fra Trondhjems underoffisersskole og ble da korporal samme år. I 1849 ble han furér og i 1851 hadde han avansert til kommandersersjant – uten at vi vet hvor eller ved hvilken avdeling han tjenestegjorde. Ikke lenge etterpå fant man ham som fanejunker; sin tids høyeste underoffisersgrad.

1. april 1867 ble han ansatt som forstander ved tvangsarbeidsanstalten på Vollan, i denne stillingen ble han til sin død 24. september 1891.

Gudstro

I den noe kortfattede biografien som hans kamerater blant totalistene tegnet av ham, sies det at «Han (…) var glad i at få være med at giøre noget for Guds riges sag», i tillegg til at han tidlig ble ført til arbeid for Herren», og om hans store innsats for «den ydre så vel som den indre missjon».

Professor dr. theol Bernt T. Oftestad forteller i en artikkel om hvordan Sigrid Undset søkte etter «røttene» til konversjonen i egen biografi. I sin oppvekst, i hjemmet hadde hun lært å kjenne farfarens radikale gudstro. Hans tro var dramatisk fryktinngytende. Halvor Halvorsen Undseth hadde sin bakgrunn i det radikale vekkelseslivet i Trøndelag. Det var en oververdslig og ufattelig Gud, et «mysterium tremendum et fascinosum», han forholdt seg til. Oftestad hevder at hun ikke kunne glemme farfarens tro, som hadde vaksinert henne mot religiøse forfalskninger, særlig den protestantisme som var tilpasset moderne humanisme og liberalisme.

«Forstander H. Undseth» var også en blant 13 i Trondheim, og 450 på landsbasis, som undertegnet Gisle Johnsons opprop av 1883: Til Christendommens Venner i vort Land, som ble publisert i Luthersk Kirketidende 27. januar 1883. Et skrift som i form og innhold var et sterkt forsvar for et meget konservativt syn på samfunnsutviklingen og ditto angrep på den tids mer liberale utviklingssyn.

Ser vi på Oftestads betraktninger og analyser i sammenheng med det som er skrevet om Trondhjems Totalafholdsforenings første 25 år, sammen med hans engasjement i Gisle Johnsons opprop, blir det kanskje enda klarere for oss at det måtte bli interne kontroverser i foreningen som også hadde tatt opp i seg sosialliberalere med så høyt utviklede humanistiske tanker, at de valgte å gå ut av foreningen og startet egne totalavholdslag.

Avholdssak

Forstander Halvor Undseth var en av medstifterne av Trondhjems og omegns totalafholdsforening i Sommerveitens bedehus den 23. januar 1878, og han ble da blant de første som tegnet seg som medlem av Det Norske Totalavholdsselskaps første lokallag nord for Dovre. Foran seg på lista med de 83 første – hadde han Iver Iversen, som var haugianer og sagt å være senior blant Trondheims kristne, som nr. 1, lærer Ole Olsen Jystad som nr. 2 og emissær Ole Kallem som tredjemann.

Det var som kjent dr. Oscar Nissen som var på besøk hos sin bror i Trondheim, som hadde sammenkalt til en foredragsserie, som altså kulminerte med stiftelsen av totalavholdsforeningen. Det falt nok helt naturlig at det ble Halvor Undstad, med sitt sterke engasjement for misjonering, som ble valgt til foreningens første formann. Denne posisjonen hadde han til den striden oppsto som hadde utgangspunkt i den svært så konservative måte foreningen ble drevet på, og som i neste omgang førte til en splittelse, ved at nær 80 av de yngste medlemmene gikk ut og stiftet Trøndernes Avholdslag.

25-årsjubileumsberetningen, som ble skrevet av Ole Jystad sier da også klart fra om at ungdommene var skyld i splittelsen: «Den væsentIige skyld laa nok hos er del yngre medlemmer, for hvem det var en foragrelse at begynde og slutte møderne med bøn og afsyngelsen af et salmevers eller en af delene». Undseth trakk seg tilbake og overlot roret til andre.

Men etter at «urokråkene» hadde forlatt ble han påny valgt til formann, og satt nye fire år fra 1885, før han tok en pause som varamann. I 1891 lot han seg for siste gang velge til formann. Denne posisjonen hadde han til han avgikk ved døden i september samme år.

Attesten han fikk for sitt virke innen foreningen var at «lngen har nedlagt saa stort et arbeide i foreningen som han». Han hadde en levende interesse og tro på saken og dens framtid, som var forenet med en uoppslitelig energi. «Han var altid udholdende og gik aldrig træt».

Litteratur

  • Bull, Jacob Breda: Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. Gyldendal, 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Jystad, O.: Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903, Trondhjem 1903.
  • Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, Sjette Bind. U-Ø. Digital utgave på Runeberg.org.
  • Oftestad, Bernt T.: «det er noget kastrert ved den»: Sigrid Undsets oppgjør med protestantismen i Norsk Teologisk tidsskrift nr 4 2006.
  • Solberg, Bergljot: «Ingvald Undset» i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Wisløff, Carl Fr.: Politikk og kristendom. En studie omkring oppropet "Til Christendommens Venner i vort Land" (Januar 1883). Bergen 1961.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Halvor_Undseth&oldid=2391392»