Johan Austbø (1879–1945)
Johan Austbø (født 1879, død 1945) var en lærer, lyriker, forfatter og målmann som i mange år arbeidet i folkeskolen i Leikanger, Os og Øvre Eiker. Han utga rundt 20 bøker, som omfattet diktsamlinger, fortellinger, barnebøker og biografier. I tillegg skrev han en lang rekke dikt og småstykker som ble offentliggjort i aviser og tidsskrifter.
Familie
Austbø ble født den 23. oktober 1879 i Høyanger i Sogn. Foreldrene var bonde og bygningsmann Hans Einarson Austbø og Sigrid Botolfsdatter Måren. De drev gården Viken ved Ikjefjorden i Høyanger, der Johan vokste opp sammen med flere søsken.[1]
I februar 1903 ble han gift med Karolina Bøthun fra Fresvik i Leikanger,Fremtiden 20/2-1928. og de fikk fire døtre og to sønner:
- Dagny Austbø, gift Helgheim født 3. desember 1903 i Fresvik i Leikanger, død på Øvre Eiker 14. oktober 1958. Hun ble gift med Erling Helgheim.[2]
- Haakon Austbø, født 11. mai 1905 Fresvik i Leikanger. Kontorist og idrettsmann. Død på Kongsberg 15. april 1934 i en skiulykke ved Bergen.[3]
- Magne Austbø, født 5. mars 1907 i Os i Hordaland, død 15. november 1975. Tannlege på Kongsberg. Gift med Gunbjørg Olava Tandberg. De er foreldre til den kjente pianisten [[Håkon Austbø].[4]
- Sigrid Austbø, gift Wang, født 28. november 1910 i Os i Hordaland, død på Kongsberg 4. september 1972. Gift med Kåre Wang.[5]
- Halldis Austbø, gift Grønneberg, født 14. oktober 1913 i Skotselv i Øvre Eiker, død i Oslo 16. juni2004. Gift med Finn Grønneberg.[6]
- Åsta Austbø, gift Fjerdingstad, født 26. oktober 1915 i Skotselv i Øvre Eiker, død på Kongsberg 3. august 2005. Gift med Sverre Fjerdingstad. [7]
Fra 1917 bodde familien på eiendommen Heim, rett ved Skotselv skole.
Johan Austbø døde 23. desember 1945, og han ble gravlagt ved Haug kirke.[8]
Lærergjerning og ungdomsarbeid
Etter folkeskolen gikk Austbø på Sogndal folkehøgskule. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1901, og deretter var han lærer ved Frønningen og Fresvik i Leikanger fram til 1906 og på Lepsøy i Os ved Bergen fra 1906 til 1912. Fra 1912 var han bosatt i Skotselv og var ansatt som folkeskolelærer i Øvre Eiker kommune fram til han trakk seg tilbake i 1943. Her var han lærer ved Hære skole og Skotselv skole. I løpet av yrkeslivet fikk han stipend til flere lærerkurs. Han var formann i Os Lærerlag og i Øvre Eiker Lærerlag. En periode var han også agent for Trondhjems Brandforsikringsselskab i Skotselv-området.[9]
Austbø var aktivt med i ungdomsarbeidet, og han var med og startet ungdomslag både i Leikanger og i Os, og begge steder var han en periode formann. Han var også sekretær i Hordaland ungdomslag, og seinere var han aktiv i Bakke ungdomsforening i Skotselv.[10] Han reiste mye rundt som taler, blant annet i ungdomslag og avholdsforeninger, og han skrev en rekke artikler i norske og amerikanske tidsskrifter. I mange år var han formann i Den Norske Folkeviseringen, og han var med i en delegasjon på 70 nordmenn som i 1911 reiste til Færøyene for å hente impulser fra færøysk sagadans. Denne reisen har han skildret i boka «Folkedansen i 20 aar : 1903-1923».
Forfatterskap
Austbøs sans for poesi og nynorsk ble vekket da han var elev ved Sogndal folkehøgskule, der læreren hans, Jens Kvåle utga bladet «Ungdom», der Austbø fikk publisert sine første dikt.
Han debuterte i 1904 med diktsamlingen «Heim» og ble da hyllet som er arvtager etter Per Sivle. Den neste boka, «Einar Tambeskjelvar : ei sogebok i kvæde», fikk imidlertid en svært lunken mottakelse da den ble anmeldt i Dagbladet.[11] Seinere utga han flere diktsamlinger og små fortellinger, men også barnebøker, humorbøker og fagbøker - blant annet en studie av dikterkollegaen Olav Sletto, som også bodde på Øvre Eiker en periode, samt biografier om hvalfangeren Svend Foyn og polfareren Olav Bjaaland. Han redigerte også tre bind i serien «Bar og blom : til upplesing i ungdomslag», med småstykker av kjente og mindre kjente nynorsk-forfattere. Han skrev også en rekke dikt og småstykker som ble publisert i aviser og tidsskrifter - blant annet var han regelmessig bidragsyter til «Nynorsk Vekeblad», der han var fast medarbeider en periode. De siste to leveårene var han forfatter på heltid, og flerfe av bøkene hans ble utgitt i denne perioden.
Hans mest kjente tekster er sangene «Bind deg ein blomekrans» [12] og «Den svalande vind», som seinere har blitt spilt inn av kjente artister som Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik og Agnes Buen Garnås.
Bøker og diktsamlinger av Johan Austbø
- «Heim». Diktsamling. Utg. 1904 av Unglyden's Bokhandel, Voss.
- «Einar Tambeskjelvar : ei sogebolk i kvæde». Utg. 1908 av Det Vestlandske Maalkontor
- «Paa urudd veg : fortelnad». Utg. 1911 av C. Monsen, Bergen.
- «Fagerheim : spel i tri vendingar» Utg. 1919 av Erik Gunleikson, Risør.
- «Folkedansen i 20 aar : 1903-1923». Utg. 1923 av Den norske Folkeviseringen.
- «Olav Sletto : ein studie». Utg. 1923 av Olaf Norlis Forlag.
- «Bar og blom : til upplesing i ungdomslag». Red. Johan Austbø og Olaf Hanssen. Utg. 1928 av Olaf Norlis Forlag.
- «Bar og blom : til upplesing i ungdomslag. Andre samlingi». Red. Johan Austbø. Utg. 1930 av Olaf Norlis Forlag.
- «Bar og blom : til upplesing i ungdomslag. Andre samlingi». Red. Johan Austbø. Utg. 1932 av Olaf Norlis Forlag.
- ««Skjemtboka : Norsk humor». Utg. 1933 av Olaf Norlis Forlag.
- «Norsk skjemt». Utg. 1939 av Olaf Norlis Forlag.
- «Bjørgulv og brørne hans : forteljing for born». Utg. 1941 på Fonna Forlag. 2. opplag utg. 1943
- «Snodige sellar». Utg. 1942 på Fonna Forlag.
- «Høvisk framferd : sed og skikk». Utg. 1943 på Fonna Forlag.
- «Svend Foyn : mannen og verket hans». Utg. 1943 på Fonna Forlag.
- «Sissel : ei gløgg og forlevande smågjente». Utg. 1943 på Fonna Forlag.
- «Festtalar : i selskap og samkomor, i lag og lyd, i gjestebod og gilde». Utg. 1943 på Fonna Forlag.
- «Olav Bjåland : idrottsmann og polfarar». Utg. 1943 på Fonna Forlag.
- «Gunnar og geitosten». Utg. 1946 på Fonna Forlag.
Austbøs biografi om polfareren og idrettsmannen Olav Bjaaland.
Barneboka «Sissel: ei gløgg og forlevande smågjente» fra 1943
Barneboka «Gunnar og geitosten» fra 1946
Dikt trykt i aviser (utvalg)
- «17de mai». Trykt i Sogns Tidende 14/5-1904
- «Utferdi til Amerika». Trykt i Sogns Tidende 21/5-1904
- «Paa Stalheim». Trykt i Sogns Tidende 6/8-1904
- «Det frie Noreg». Trykt i Sogns Tidende 27/6-1905
- «Olav Trygveson». Trykt i Bergens Tidende 3/6-1909
- «Nærøyfjord». Trykt i Den 17de mai, 11/8-1920
- «Dag over Noreg». Trykt i Drammens Tidende 6/6-1945
Referanser
- ↑ Folketellingen 1891. Lavik herred - krets 1, liste 13: Viken
- ↑ Geni.com: Dagny Helgheim
- ↑ Geni.com: Håkon Austbø
- ↑ Geni.com: Magne Austbø
- ↑ Geni.com: Sigrid Wang
- ↑ Geni.com: Halldis Grønneberg
- ↑ Geni.com: Åsta Fjerdingstad
- ↑ Slekt og data. Gravminnebasen
- ↑ Drammens Tidende 9/5-1914
- ↑ Drammens Tidende 19/12-1940
- ↑ Dagbladet 3/1-1909
- ↑ Ifølge lærerkollega Anna Ellefsen - se Wikipedia: Johan Austbø
Kilder
- «Norske skulefolk», s.143. Red. Arne Espeland. Utg. 1934
- Wikipedia: Johan Austbø
- Drammens Tidende 24/12-1945: Dødsfall. Johan Austbø
- Buskerud Blad 2/1-1946: Gravferd. Johan Austbø
- Folketellingen 1891. Lavik herred - krets 1, liste 13: Viken
- Folketellingen 1900. Elverum herred - krets 8, liste 98: Møllerud
- Folketellingen 1910. Os herred - krets 4, liste 11: Bruerøy
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 375-376
Johan Austbø (1879–1945) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |