Forside:Os kommune (Hedmark)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Folldal • Alvdal • Tynset • Os • Tolga • Rendalen

Om Os kommune (Hedmark)
0441 Os Hedmark komm.png

Os kommune er den nordligste kommunen i Hedmark fylke. Kommunen grenser i nord til Sør-Trøndelag fylke med Røros, Holtålen og Midtre Gauldal kommuner. I vest grenser Os til Tynset kommune, i sør til Tolga kommune, og i øst til Engerdal kommune. Os var del av Tolga kommune fram til 1926, og Tolga og Os kommuner var igjen sammenslått fra 1966 til 1976. Navnet på kommunen er etter garden Os, som ligger ved kommunesenteret med samme navn, der elva Vangrøfta munner ut i Glomma.

Omkring halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Os, ved Glomma, Rørosbanen og riksvei 30. I tillegg kommer bygdene Dalsbygda, Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen - og mindre grender slik som Hummelvoll.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Seminarlærer og ordfører Jens Jensen.

Jens Jensen (født 1833, død 1885) var seminarlærer og ordfører i Hamar 1883-85. Jens Jensens gate er oppkalt etter han. I en del kilder er etternavnet skrevet Jenssen.

Jensen var bondesønn fra Os i Nord-Østerdalen. Han tok lærerskoleeksamen i Klæbu i 1854 og begynte deretter som folkeskolelærer. Midt på 1860-tallet var han bestyrer for lærerseminaret på Tynset, men dette ble nedlagt. I 1868 ble Jensen ansatt som tredjelærer ved det nyoppretta Hamar seminar, den seinere Hamar lærerskole. Han satt i stillinga til sin død i 1885.   Les mer …

Faksimile frå Michael Østgaards minneskrift over faren Soland Jonsen. 1827.
Soland Jonsen Østgaard (fødd i Os i Østerdalen 8. februar 1748, død same stad 11. juli 1826) var gardbrukar og handverkar på Nirstu Østgarden i Dalsbygda i Os. Han var far til Michael Østgaard og farfar til Nikolai Ramm Østgaard. Soland Jonsen var etter si tid og sin stand ein opplyst mann. Sonen Michael omtalar faren nettopp som ein opplyst bonde. Han hadde stor leselyst, og åtte sjølv «adskillige gode Bøger, især af Holberg». Skrivemåten av namnet til Soland Jonsen følgjer her Michael Østgaard i den handskrivne Min Faders Minde frå 1827. I Bygdeboka for Os er skrivemåten lagt nærare det ein kan rekne med var den lokal uttalen i samtida, i moderne rettskriving: Solan Jonssen Østgarden, i daglegtale Solan Nirsen (dativ av bruksnamnet Nirstu.)   Les mer …

Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.
Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.

Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.

Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer …

Hummelvoll var et stoppested på Rørosbanen, i bruk fra 25. januar 1916 til 2. juli 1985. Stoppestedet hadde blant annet betydning for skoleelevene i grenda Hummelvoll. Tidligere hadde disse måttet følge Glåma til fots til Os. Nå kunne de følge godstoget til Os stasjon og gå derfra til Os skole, over Osgården til det ble is på elva. Hummelvoll var betjent fram til 1. juli 1952, men toga stoppa her fram til 1985.   Les mer …

Hansstua. Fra venstre Hans Hummelvoll, Kåre Bakos og Dorte Berg.
Håmålvoll, også skrevet Hummelvoll, er et gårdsnavn, og ei lita grend helt sør i Os kommune, på grensa til Tolga kommune. På sørsida av der gården først lå var det et høl i elvebunnen som kaltes Håmmålhølen, og det er sannsynligvis dette som er opphavet til navnet på gården. Sør for Håmålhølen kommer dessuten elva Håmmåla ut i Glomma. Grenda ligger ned mot Glomma, øst for elva. Den første gården her ble bygd like ved der det nå er bro, på en pynt ut sør for de to holmene i elva. Det var ikke ualminnelig å bygge så tett på Glomma, siden elva var den beste ferdselsveien vinterstid. Her gikk det både kull og malm om vinteren. Men under Storflommen i 1867 gikk det galt: da gikk Glomma så stor at den kom inn på tunet, mellom og under husene. En stue ble stående igjen, og ble en del av den nye hovedbygningen som ble satt opp lenger inn og opp.   Les mer …

 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Os kommune (Hedmark)/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Os kommune (Hedmark)
ingen underkategorier
 
Andre artikler