Alvdal kommune
| Alvdal kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Historisk(e) navn | Lille-Elvedalen fram til 1917. |
| Kommunenummer | 3428 |
| Fylke | Innlandet |
| Kommunesenter | Alvdal (Steia) |
| Areal | 925.8 km² |
| Areal land | 925.8 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | 2 493 (2023) |
| Grunnlagt | 1864 |
| Fradeling(er) | 1914: Folldal utskilt. |
| Målform | Nøytral |
| Nettside | Nettside |
| |
| Del av Alvdal sentrum med Steibrua over Glomma til høyre i bildet. Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
| |
Alvdal kommune er en kommune i Østerdalen i Innlandet fylke. Den grenser til Stor-Elvdal kommune og Rendalen kommune i sør, Tynset kommune i øst, og Folldal kommune i vest. Navnet Alvdal kommer av norrønt Elfardalr, som betyr «elvedal». Kommunesenter er bygda Alvdal, lokalt også kjent som Steia.
Kommunen ble opprettet i 1864, da den ble skilt ut fra Tynset kommune. Året før hadde Alvdal prestegjeld blitt oppretta, også det utskilt fra Tynset. I 1914 ble Folldal kommune skilt ut, og Alvdal kommune fikk sine nåværende grenser. Fra opprettelsen het kommunen Lille-Elvedalen, et navn laget for å skille den fra Stor-Elvdal. I 1917 ble det endra til Alvdal.
Rundt en fjerdedel av befolkninga i kommunen bor i Alvdal, som er eneste tettsted. Ellers bor folk mest langs Folla og Glåma nord for tettstedet, mens det sørover langs Glåma er tynt befolka.
Alvdal er for mange kjent gjennom forfatteren Kjell Aukrust. Selv om han en stor del av sitt liv bodde i Oslo, var det i Alvdal han henta inspirasjon. «Alvdalstrilogien» (Simen (1958), Bror min (1960) og Bonden (1964)) er hans egne erindringer fra barndommen i Alvdal, og også i mange andre av hans bøker finner man minner fra bygda. Også den fiktive bygda Flåklypa er tydelig inspirert av nord-østerdalsbygda. Aukrust har også beskrevet den langvarige rivaliseringa med nabokommunen Tynset, ikke minst i Dobbeltsats og freske fraspark. Aukrustsenteret, som ble åpna i 1996, er en av kommunens viktigste turistattraksjoner.
Næringsliv
Jord- og skogbruk er fortsatt de viktigste næringsveiene i kommunen. Jordsmonnet er prega av avsetninger fra innsjøer danna ved slutten av siste istid, og er videre bearbeida til god beitemark av elvene. Klimaet er kaldt, så husdyrhold er viktigere enn korndyrking. Industrien i kommunen er i stor grad knytta til primærnæringene. Man finner blant annet Alvdal Skurlag, Synnøve Finden Meierier og Alvdalsmøbler som alle får sine råvarer fra jord- og skogbruket. Nor Reiser-Feriebussen holder også til i Alvdal, og er en av landets største turbussoperatører. Turisme har vært en vekstnæring i senere år.
Det var tidligere gruvedrift i Alvdal. Det Elvedalske Verk ble åpna i 1657, etter at det ble gjort malmfunn året før. Det var i drift bare fram til omkring 1685. I 1748 åpna smeltehytta Lovise hytte på Plassen, og den var i drift til 1879. Fra middelalderen og fram til omkring 1750 var det også en del jernutvinning i Alvdal, med omkring 100 registrerte jernblester.
Kommunen har to av de største kraftverka i Hedmark: Savalen kraftverk ved fallet fra Savalen til Glomma og Høyegga kraftverk der Glomma er demma opp sør i kommunen.
Kommunevåpen
Alvdals kommunevåpen viser to sølvski på blå bakgrunn, og symboliserer, ifølge Store Norske Leksikon, «Alvdal som skikommune».
Kilder
- «Alvdal» i Store Norske Leksikon.
Eksterne lenker
- Østlendingen på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek (tilgang i norske bibliotek)