Forside:Østfold fylke

(Omdirigert fra «Forside:Østfold»)

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Østfold fylke
01 Ostfold vapen.png
Østfold er fylket lengst sør-øst i Norge. Det grenser til Sverige i øst, Akershus i nord og Vestfold på den andre siden av Oslofjorden i vest.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959.
Oscar Skotvedt (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2 i 1950. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor.   Les mer …

Anton Kristensen Ødegaard
Anton Kristensen Ødegaard (1856 - 1928) grunnla i 1899 Indre Smaalenenes Avis. Han verka også som pastor i metodistkyrkja ei rekkje stader i landet. A. K. Ødegaard vart fødd i Trøgstad i indre Østfold. Faren Kristen Andersen, som var fødd 1810 i Trøgstad og død 1887, var gift med Anne Fransdatter frå Askim, fødd 1822, død 1881. Kristen var sjølveigande bonde. På garden var det ni stort kveg, fire får, og det vart dyrka kveite, rug, bygg, mykje havre, erter og poteter. Det var ein «Tjenestekarl» og ei «Tjenestepige» på garden i 1865.I 1870-åra vart Anton omvend til metodismen. Han fortalde seinare at han ønskte å bli lege, men faren meinte det var ikkje råd. «Du får vera heime og arbeida med jorda, du som meg», sa faren. Og slik vart det inntil Anton var omlag 30 år gammal. Då reiste han ut som forkynnar, og på sin veg land og strand rundt grunnla han også fleire mindre verksemder.   Les mer …

Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
(1930)
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdirektion diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdirektion vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer …

Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964.
Ise Indremisjon ble stiftet på et møte i ForeningsborgIse 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige virksomhet i 1916–17, der mange kom til tro og behovet for regelmessig møtevirksomhet meldte seg. Fra 1918 var foreningen medlem av Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets, og lovene for det Norske Lutherske Indremisjonsselskap ble vedtatt i 1921. I 1932 bygget foreningen sitt eget bedehus Betania. Søndagsskole har hele tiden vært en del av arbeidet, og en stor del av tiden hadde Ise Indremisjon sin egen musikkforening som deltok på møtene. Etter 1987 skiftet foreningen navn til Ise Normisjon, og etter ett års forberedende arbeider ble den 1. februar 2006 en del av VI-Normisjon da foreningen slo seg sammen med Varteig Normisjon og Fellesskap@Varteig.   Les mer …

Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer …

Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift.   Les mer …

Varteig Meieri sommeren 1933, med familien Westgaard, Dora Lunde og Johan Kultorp.
Varteig Historielag er et historielag i Sarpsborg kommune i Østfold. Laget, som dekker gamle Varteig kommune, ble stiftet 8. februar 1982 med Ole K. Brenne, Solveig Rød og Kjell Lunde i et interimsstyre. I 1985 ga laget for første gang ut en kalender med bilder fra Varteig i gamle dager, i tillegg til at årsskriftet Inga kom med sitt første nummer. Årsskriftet er oppkalt etter Inga fra Varteig, og i 2013 ble det belønnet med Østfold Historielags bokpris for slektshistorie. Samme år mottok historielaget Sarpsborg kommunes kulturpris for sitt allsidige virke.

Varteig Meieri, som nå brukes blant annet som museum, ble gitt til laget av søsknene Øivind Westgaard, Aashild Bergby og Klara Westgaard i 1989. 12. februar 1990 ble de utnevnt til historielagets første æresmedlemmer.

I 2009 opprettet historielaget sin egen side på internett. På hjemmesiden finnes lokalhistoriske artikler, bildearkivet, forhåndsomtaler og referat fra møter, turer og andre aktiviteter i lagets regi, samt noen eldre utgaver av årsskriftet Inga. Siden 2011 er laget aktivt på Facebook blant annet med publisering av (gamle) fotografier og artikler, og per februar 2016 har de mer enn 1000 følgere. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.   Les mer …

I gården til kommandanten (Ukjent fotograf)
Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Østfold fylke
 
Andre artikler