Vennehaabet i Fredrikstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vennehaabet
Vennehaabet.JPG
Bygningsdata
Byggeår: 1796
Andre navn: Fredrikstad Klubselskab
Første eier: klubbselskapet Vennehaabet
Materiale: tre
Formål: forsamlingslokale
Adresse: Kasernegaten 46
By: Gamle Fredrikstad
Kommune: Fredrikstad
Fylke: Østfold
Vennehaabet ligger på hjørnet av Kasernegaten og Kirkegaten

Vennehaabet, Kasernegaten 46, ligger i femte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen ble oppført i 1796 og tjente som forsamlingslokale for klubbselskapet Vennehaabet fra 1796 frem til 1912. I dag holder frimurerlogen St. Magnus til i huset.

Bygningen var opprinnelig oppført som en symmetrisk én-etasjes tømmerbygning med front mot Kasernegaten. Den opprinnelige hovedinngangen var via en trapp, også fra Kasernegaten. Denne er nå fjernet. I 1851 ble det oppført et tilbygg. Foruten klubbaktiviteten tjente også bygningen som konsertlokale og enkelte ganger som teaterlokale, som da en trupp fra Christiania i 1850-årene opptrådte med «to arabere og en italiener». Under Napoleonskrigene (1807-1814) måtte huset tjene som sykestue. Bygningen ble i 1912 solgt til frimurerlogen St. Magnus som fremdeles er eier av huset. St. Johanneslogen St. Magnus ble innviet i 1913.

Klubselskabet Vennehaabet

Vennehaabet var en lukket herreklubb for Fredrikstads kondisjonerte. Opprinnelig var navnet Fredrikstad Klubselskab, men fra rundt 1800 ble den kalt Vennehaabet. I hovedsak var medlemmene fra byens høyere borgerskap og offiserer fra garnisonen. Den største gruppen var høyere offiserer, som naturlig var i en festningsby. For å bli opptatt som medlem i selskapet måtte søknaden godkjennes, noe som skjedde ved votering av generalforsamlingen. Ifølge selskapets lover fra 1811 skulle det ikke være mer enn 85 medlemmer. Selskapet hadde også en ledelse kalt «direksjonen». I tillegg til fullverdige medlemmer, fantes også en kategori kalt «konverserende medlemmer» eller «dansende medlemmer». Dette var ofte lavere offiserer, og de hadde hadde kun adgang til å delta på selskapeligeter, særlig selskapets ball. Det ble arrangert fem årlige ball: Ett som innledet vintersesongen og ett som avsluttet den, ett andre juledag, ett på kongens fødselsdag og ett under markedet. Utover dette var onsdager og lørdager faste klubbkvelder, og man avholdt såkalte assembléer på søndager. I 1840-årene var inngangsprisen her like mye som en vanlig arbeiders dagslønn, 24 skilling. Byens organist stod for musikken. Lokalene var også åpne for daglig benyttelse for klubbens medlemmer. Her kunne man spille i klubbens eget biljardrom, eller lese aviser det ble abbonert på. Man møttes vanligvis klokken 17 til et glass toddy, og gikk hjem klokken 19 for å spise middag. Klubben hadde en fast ansatt klubbvert eller vertinne som hadde ansvar for medlemmenes forpleining.

Kilder

  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bind 2 og 3, Fredrikstad 1964/1973.
  • Ulltveit, Gudrun: «Himmelpudding og Hermelinkage». Kokebok for de kondisjonerte, Mindre Alv VII, Fredrikstad 1997.

Koordinater: 59.20278° N 10.952° Ø