Norske jegerkorps
Norske jegerkorps (også kalt Norske gevorbne jegerkorps, oppr. stavet Norske Jæger Corps) var en jegeravdeling i Hæren. Det ble oppretta den 1. september 1788 med base på Kongsvinger, og besto fra starten av fire gevorbene kompanier á 100 mann samt hornblåsere, underoffiserer og offiserer. De ble henta fra Holstenske jegerkorps og Kongsvingerske lette kompani.
I 1801 ble de utskrevne avdelingene Ullensakerske lette bataljon og Søndenfjeldske skiløperbataljon underlagt jegerkorpset og fra 1803 ledet av oberst Bernhard Ditlef von Staffeldt som hadde vært kommandant her siden 1789. Staffeldt opprettet her i 1791 en av landets første underoffisersskoler og denne skulle danne mønster for tilsvarende skoler ved de øvrige regimentene.
Korpsets hovedkvarter ble stadig flyttet, og var 1788–1789 i Moss, 1789–1791 i Fredrikstad, 1791–1796 i Moss, 1796–1801 i Christiania og 1801–1809 igjen på Kongsvinger. Ved en omorganisering av Hæren i 1810 flyttet Jegerkorpset til Larvik. Samtidig med de to bataljonene som var innlemma i 1801 bytta ut med Valdreske skarpskytterbataljon og Bergenhusiske skarpskytterbataljon.
Jegerkorpset ble nedlagt i 1888, for så å bli gjenoppretta i 1902. Etter gjenopprettelsen besto korpset stort sett av vernepliktige soldater, og hadde en linje- og en landvernbataljon. Det ble nedlagt igjen i 1918.
Mens det opprinnelige jegerkorpset (1788–1888) var en stående beredskapsavdeling, fungerte det gjenoppretta korpset (1902–1918) først og fremst som utdanningsavdeling for jegere.
Galleri
Minnesmerke ved Ørje fort, til minne om Norske jegerkorps innsats i 1808 og 1905.Foto: Siri Johannessen (2010).
Kilder
- Norske gevorbne jegerkorps på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Hansvoll, Jan W.: Norges Jegerkorps 1788-1888 og 1902-1918 (bokomtale) på Kongsberg og omegn forsvarsforenings hjemmeside