Bernhard Ditlef von Staffeldt

Bernhard Ditlef von Staffeldt (født 23. oktober 1753 på gården Zipke ved Kenz i Svensk Pommern, død 10. januar 1818 i Hedrum) var offiser med tysk og dansk bakgrunn. Han tjenestegjorde for første gang i Norge fra 1771 til 1773. Fra 1787 bodde og virket han i Norge.

Bakgrunn

Staffeldt tilhørte en gammel pommersk adelsslekt og var sønn av løytnant Berend von Staffeldt (død 1755) og Eleonora Catharina von Platen (død 1755). Han ble foreldreløs allerede tre år gammel da begge foreldrene døde i 1755. Han flyttet da til sin gifte søster i København, Danmark og ble der i 1776 naturalisert som adelmann (anerkjent som en del av den danske adelen).

Virke

Han fikk militær utdannelse i København og var pasje hos enkedronning Sophie Magdalene i tiden 1767 til 1770, da han fortsatte tjenesten ved hoff og ble utnevnt til hoffjunker.

I 1771 ble han utnevnt til sekondløyntant i Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment i Christiania. Etter to år i Norge, ble han forflyttet til Livgarden til Fods i København hvor han var helt fram til 1787 da han igjen ble forflyttet til Norge, og han skulle bli her resten av livet. Før det hadde han blit utnevnt til kammerherre, premierløyntant, kaptein og stabskaptein.

I Norge ble han sjef for Kongsvingerske lette infanterikompani. Da dette kompaniet allerede året etter gikk inn i det nyopprettede Norske jegerkorps hvor han ble major i dette. Han deltok da de norske styrkene under Tyttebærkrigen i 1788 angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap.

Han ledet deretter Jegerkorpset fra 1789, først som kommandant og som oberstløytnant fra 1796, og fra 1803 som sjef og utnevnt til oberst. Ved Jegerkorpset opprettet han i 1791 en av landets første underoffisersskoler og denne skulle danne mønster for tilsvarende skoler ved de øvrige regimentene.

Korpsets hovedkvarter ble stadig flyttet, og var 1788–1789 i Moss, 1789–1791 i Fredrikstad, 1791–1796 i Moss, 1796–1801 i Christiania og 1801–1809 igjen på Kongsvinger. Under krigen mot Sverige 1808–1809 hadde han kommandoen over de lette troppene som lå langs Riksgrensen mellom Grue og Femunden, tilsammen 1250 menige (uten dragoner). Han ledet de norske styrkene i slaget ved Trangen 25. april 1808 der de svenske styrkene gikk inn i et norsk bakhold og måtte overgi seg med 400 mann og med store tap.

For sin ledelse av styrkene ved Trangen ble Staffeldt samme år utnevnt til generalmajor og kommandør av Dannebrog. Han tok som andre høyere offiserer aktivt del i den følgende omorganiseringen av Hæren og Jegerkorpset ble i 1810 flyttet til Larvik og skulle dekke inn en eventuell engelsk landgang.

1814

I 1813 ble Staffeldt sjef for en brigadesamling i Østfold, og ble øverstkommanderende sønnafjells da prins Christian Frederik vinteren 1814 reiste til Trondheim. I denne funksjonen hadde Staffeldt fullmakt til å gjøre de tiltak han mente var nødvendige for lå sikre landet. Staffeldt var tiltenkt en viktig rolle i Norges forsvar, og 22. mai 1814 ble han utnevnt til generalløytnant etter at Christian Frederik hadde blitt valgt til konge.

I den påfølgende krigen mot Sverige i 1814 hadde Staffeldt kommando over rundt 4000 mann og skulle forsvare området øst for Glomma. Forutsetningene for forsvaret sviktet imidlertid totalt, både militært, organisatorisk og politisk. Christian Frederik trakk de norske troppene tilbake over Glomma mot Staffeldts råd, men samtidig er det liten tvil om at generalen opptrådte svakt og ubesluttsomt.

Hans føring under 1814-krigen er blitt sterkt kritisert, og som en av syndebukkene for felttoget ble han beskyldt for forræderi. Staffeldt ble frikjent av en militær overkrigskommisjon, men deretter dømt til døden av Høyesterett, en dom som ble ansett for høyst urettferdig. Han ble benådet med festningsarrest inntil videre, og i 1817 ble han løslatt av helseårsaker.

Død

Han døde allerede etter et halvt år etter løslatelsen av tyfoidfeber hjemme på gården sin Roligheten, i dag i Rauanveien i Hedrum, som han hadde eid siden 1815. Roligheten var tidligere eid av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig som bodde der fra 1771 til sin død i 1783.

Kilder

• «Bernhard Ditlef von Staffeldt» i Store norske leksikon
• Bernhard Ditlef von Staffeldt i Norsk biografisk leksikon
• v. Staffeldt, Bernhard Ditlef, Dansk biografisk Lexikon, bind XVI, ss. 262–265
• Syndebukkene i 1814, Norgeshistorie.no
• Nyhus, Per. Larvik A-Å, s. 480. Utg. Østlands-posten. no. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Bernhard Ditlef von Staffeldt i Historisk befolkningsregister.