Nesteby
Nesteby er en matrikkelgard i tidligere Vinger kommune. Garden ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer fra Kongsvinger sentrum.
| Nesteby | |
|---|---|
| |
| Nesteby i Kongsvinger. Foto: Oskar Aanmoen (2025)
| |
| Alt. navn: | Neztibyr og Nersta Byy |
| Først nevnt: | 1493 |
| Rydda: | Før svartedauden. |
| Sokn: | Vinger sogn. |
| Fylke: | Innlandet fylke. |
| Kommune: | Kongsvinger kommune. |
| Gnr.: | 4 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Jarenvegen 91 |
| Postnummer: | 2211 |
Fra 1819 ble Nesteby tatt i bruk som sorenskrivergård fram til 1834. På 1600-tallet hadde det også vært tingsted på garden. Nesteby ble i 1855 solgt på auksjon til Andreas Gjems, og bortsett fra en kort periode omkring 1935, har garden siden vært i familiens eie.
Pr. 2020 består Nesteby av 455 dekar dyrka jord, 38 dekar innmarksbeite, 3 545 dekar produktiv skog og 38 dekar annet areal. I nord grenser garden til Hov og til Gjøsegården i sør.
På gammelnorsk het garden Neztibyr som betyr den nederste garden, og det antas at Nesteby, Gjøsegården og Skansgården er deler av en opprinnelig gard.
Ifølge Rygh kan Nesteby, Gjesåsgården og Skansgarden ha vært deler av én opprinnelig gård. Hva den opprinnelig het, vet man ikke. Rygh antyder at navnet kan ha vært «Vingr», som også kan være opphavet til bygdenavnet Vinger.
Historie
Eldre historie
Nesteby var en fullgård, med en landskyld på 2 skippund tunge etter 1664. Den er nevnt i gamle skattemanntall fra 1577/78, noe som tyder på at den ikke lå øde etter Svartedauden. Gården inngikk i en stor gave i 1493 fra Ingri Nilsdatter til alteret i Hamar domkirke. Gaven inkluderte eiendommer i blant annet Toten, Hedmarken, Østerdalen, Solør og Ringerike. Inntektene skulle gå til sjelene til hennes slekt, og sønnen Gulbrand Klemetssønn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene til Oslo bispedømme, som deretter leide ut gården til bønder helt frem til 1835.
I dokumentet fra 1493 kalles gården «Nersta Byy», altså den nederste By-gården – et passende navn, da den ligger lavere enn mange av nabogårdene. Første sikre bruker finner vi i skattelisten fra 1593. En Lauritz Nesteby nevnes i 1560 i forbindelse med slagsmål, men det er usikkert om han var gårdbruker her. Fra 1577 er gården omtalt som lensmannsgård, og en Anders, som var lensmann, brukte sannsynligvis gården. I 1593 het brukeren Arne, og hans navn finnes i manntall frem til cirka 1624. Etter ham ble gården brukt av flere slektsledd, alle som leilendinger. Ved Arnes død ble gården delt mellom sønnene Amund og Syver.
Gårdens historie på 1700-tallet
Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i Eidskog: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.
Et interessant poeng er at på én av gårdspartene het alle brukerne «Ole Olsen» fra 1703 og til etter 1800. Det var fem generasjoner med samme navn, så for å skille dem i kirkebøkene brukte presten betegnelser som «den eldre», «den yngre» og «den yngste». Det ble ikke lettere av at det på de andre gårdspartene også var folk med samme navn, slik at alle tre delene i 1801 ble brukt av menn som het Ole Olsen – noe som selvsagt skapte forvirring.
Den eldste Ole Olsen Nesteby ble i 1713 utpekt til å møte på tinget sammen med andre gårdbrukere etter at fogden hadde stevnet bøndene i Vinger. Fogden mente de ikke hadde betalt sin faste avgift, som var ett kalveskinn per bonde hvert tredje år. Bøndene nektet ikke å betale, men protesterte fordi avgiften nå var gjort om til en pengeavgift på 10 skilling per skinn. Retten ga dem ikke medhold, og de måtte betale, i tillegg til saksomkostninger på seks daler.
De få arveskiftene som er registrert på gården gir lite innsikt i økonomien til leilendingene. Ett skifte fra 1737, etter Amund Guttormsen, viste en nettoformue på rundt 194 daler – uten gjeld. Da han døde bare syv år senere, og enken etter hans andre ekteskap fikk gjennomført et nytt skifte, var bruttoen 114 daler og gjelden like mye – med kun en brøkdel til overs. Et annet skifte i 1779 etter Arne Gundersen viste en brutto på ca. 96 daler og netto på 51.
Slekten Gjems og gårdens nyere historie
Det ble inngått forlik mellom sorenskriveren og enken Ragnhild Arnesdatter etter en rettsprosess. Forliket gikk ut på at sorenskriveren skulle betale henne 60 daler årlig fram til hennes død. Hun døde i 1828. Nesteby hadde vært brukt som tingsted før den ble sorenskrivergård. Rundt 1680 ble det holdt rettsmøter der, og i 1664 ble vintertinget avlyst fordi det møtte for få folk til å gjennomføre rettsforhandlinger. Da gården senere ble sorenskrivergård, ble også forlikskommisjonen i Vinger holdt der, hjemme hos enken Kari Christoffersdatter.
Den første sorenskriveren som bodde på Nesteby var Mathias Hagerup Stabell. Han ble utnevnt av prinsregent Christian Fredrik 28. april 1814 og døde i embetet i februar 1824. Han hadde vært syk i lengre tid, og kona hans, Else Ridder, tok seg av mange av hans gjøremål, inkludert forliket med Ragnhild Arnesdatter. Etter Stabell ble Arne Arntzen fra Grue sorenskriver. Han kalte seg «krigsråd» og «president», titler han hadde fra tidligere embeter i Christiania. Arntzen kjøpte Nesteby i 1828, men kjøpet ble senere annullert. I 1834 ble gården solgt igjen, denne gangen til Bastian Fredrik Schullerud for 4600 spesidaler. Salget ble godkjent av kongen 10. august 1835, og skjøtet ble tinglyst 1. juni 1836.
Schullerud kom fra Skullerud på Austmarka, og var sønn av Lars Johansen og Katrine Bastiansdatter. Han jobbet tidligere som handelsbetjent i Christiania, og etter å ha giftet seg inn i Rustad-familien i 1833, fikk han nok midler til å kjøpe Nesteby. Han ble enkemann samme år, men giftet seg senere med sin svigerinne, Olea Pedersdatter Rustad.
Schullerud gjorde etter hvert karriere som forretningsmann og brennevinshandler i Kongsvinger. Men han måtte senere selge Nesteby. Den ble solgt på auksjon i 1855 til Andreas Gjems for 6500 spesidaler. Etter kjøpet oppsto det en odelssak fra Bastian Schulleruds sønn, Peder Georg Carl Schullerud, som da var 13 år. Han krevde eiendommen tilbake og tilbød 10 000 daler. Det ble ingen enighet først, men Andreas Gjems fikk til slutt skjøtet tinglyst i 1856, for kjøpesummen på 6 500 daler.
Johan Andreas Gjems, sønn av inspektør Gjems i Kongsvinger, var da eier av Nesteby. Han hadde jobbet som inkassator og ble valgt til Kongsvingers første kemner i 1854. Selv om han kjøpte gården i 1855, flyttet han ikke dit før rundt 1866/67. I mellomtiden ble gården drevet av en bestyrer – svensken Ola.
Familien Gjems eier gården fortsatt.
Husmannsplasser
Det var tre husmannsplasser under Nesteby i 1801, Nordby, Tjernsby eller Kap og Mellem. I 1865 var det blitt fem til.
| Navn | Bnr. | Fradelt | Kommentarer |
|---|---|---|---|
| Engebråten | |||
| Mellem, nordre | 5 | 1937 | Mellem nordre og søndre var opprinnelig
en plass |
| Mellem, søndre | 3 | 1937 | |
| Nordby | Trolig den eldste plassen under Nesteby | ||
| Rudsbakken | |||
| Svensrud | 2 | 1938 | |
| Tjernsby | 4 | 1937 | |
| Tjernsby, søndre | 7 | 1937 |
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok : gards- og slektshistorie. 1, Kongsvinger 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 72-90.
- Næsteby i folketelling 1875 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Nesteby i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet