Forside:Digital bygdebok for Stange

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Digital bygdebok for Stange
Alm oestre stange.jpg

Digital bygdebok for Stange er et prosjekt på Lokalhistoriewiki. Det ble startet opp av Randi Elisabeth Hagen og Steinar Vasaasen i 2022.

I Stange og Romedal er bygdebøkene gamle og mangelfulle. Med de kildene vi har i dag, samt en mengde digitale bilderessurser, er det behov for å presentere en digital bygdebok. Denne bygdeboken vil også ha mer historie om de enkelte familier, også de som var husmannsfolk eller tjenestefolk på gårdene.   Les mer ...

 
Smakebiter
Harstad med beboere, fotografert mellom 1860 og 1900.
Harstad er en gård i Romedal i Stange kommune, sørøst for tettstedet Ilseng. Den var gårdsnummer 26 i Romedal kommune, og er nå gårdsnummer 236 i Stange.

Gårdsnavnet er på 1300-tallet oppgitt i to former: Herastadum i 1333og Harkstaðum i 1348. Oluf Rygh tolker dette som to forskjellige navn. Den første mener han egentlig må være Herastaðir, av mannstilnavnet Hare og -stad. Den siste mener Rygh må være feilskrift for Harekstaðum fra mannsnavn Hárekr (Hårek). Han forsøker seg ikke på noen tolkning av hvilket av dem som er det opprinnelige gårdsnavnet. Formen Harstad opptrer allerede i 1505. I lokal uttale er den første a'en lang, ha:2£sta.

Gården ble delt i to, kalt bruk A og B, omkring 1600. I 1727 ble den så samla igjen. Senere har flere mindre bruk blitt utskilt, men det har ikke vært noen ny deling av hovedbølet.   Les mer …

Jønsberg
Foto: Ukjent
Jønsberg, tidligere også kalt Olaberg, er en gard i Romedal i Stange kommuneHedmarken. Den ble trolig utskilt fra Berg, som var urgarden i området. Garden ble i 1847 kjøpt av Hedemarkens amt, og det ble oppretta landbruksskole der. Den drives fortsatt, siden 2008 under navnet Jønsberg videregående skole. Den er gardsnr. 217 i Stange kommune, før 1964 gardsnr. 7 i Romedal kommune.

Fra urgarden Berg ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder Arneberg, Stenberg, Pålsberg, Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av middelalderen har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.

  Les mer …

Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951.

Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her.

Navnet

Navnet «Tømte» var ifølge Oluf Rygh opprinnelig Tymter, flertall av ei sideform av tupt, som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på Ottestad.

1600-tallet var de fleste gardene på Hedmarken ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken Torbern Torbernsen Skaktavl d.y. (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). Ifølge Martin Veflingstad er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige setegarder på Hedmarken, nemlig Nordvi, Ulven og Skapal.   Les mer …

Harstad
Sted: Brynsfilialen på Ilseng
Sokn: Romedal
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 236
Type: Matrikkelgård

Harstad er en matrikkelgård (gnr. 236) i Romedal sokn i Stange kommuneHedmarken.

Gårdsnavnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] sier dette om gården: "26. Harstad. Uttales ha:`łsta. ― a [Her]astadum DN. III 158, 1333 a Harkstaðum DN. III 212, 1348 Harstad DN. IV 764, 1505 Horistadt 1520. Harrstadt 1578. 1593. Hersta 1604.1/1. Hardstad 1616. Harstad 1669. 1723. De to anførte Former fra 14de Aarh. vise til forskjellig Oprindelse. Den første, der dog efter Aftrykket ser ud til at være noget usikker paa Grund af Skriftens Utydelighed, forudsætter Herastaðir, der maatte forklares af heri, Hare, som Mandstilnavn; den sidste maa være Skrivfeil for Harekstaðum, af Mandsnavnet Haarek (Hárekr). Gaardnavne, dannede dermed, lyde nu alm. Hårs-, Hors-, Hørs- (jfr. Vang GN. 158), men dog undtagelsesvis Hars- (Harstveit i Aamli, skr. Harxþueit DN. XII 187 1452; jfr. ogsaa Nes GN. 147)."

Bruk

Bnr. Løpenr. Navn i dag[2] Navn i 1950[3] Navn i 1920[4] Navn i 1886 Etablert[5] Fraskilt bnr.[5] Merknader
1 - Harstad (Stange gnr. 236/1) Harstad - - - -
2 - - - - Brubakken (Stange gnr. 236/2) 1867 1
3 - - Løkken - Løkken (Stange gnr. 236/3) 1874 1
4 - Sandrud (Stange gnr. 236/4) Sandrud - 1889 1
5 - Grønvold (Stange gnr. 236/5) Grønvold - 1902 1
6 - Solvang (Stange gnr. 236/6) Solvang - 1907 1
7 - Holmen (Stange gnr. 236/7) Holmen - 1907 1
8 - Sandberg (Stange gnr. 236/8) Sandberg - 1910 1
9 - Grønlien (Stange gnr. 236/9) Grønlien - 1914 1
10 - Nymoen (Stange gnr. 236/10) Nymoen - 1914 1
11 - Grøndal (Stange gnr. 236/11) Grøndal - 1914 1
12 - Skogstad (Stange gnr. 236/12) Skogstad - 1914 1
13 - Moen øvre (Stange gnr. 236/13) Moen øvre Tomt nr. 55 - 1914 1
14 - Moen nedre (Stange gnr. 236/14) Moen nedre - 1914 1
15 - Andvake (Stange gnr. 236/15) Andvake - 1914 4
16 Slåtsvebakken (Stange gnr. 236/16) 1916 1
17 - Furubakken (Stange gnr. 236/17) Furubakken - 1930 1
18 - Veien (Stange gnr. 236/18) Veien - 1935 1
19 - Skogstad (Stange gnr. 236/19) Skogstad II - 1935 1
20 - Krysby (Stange gnr. 236/20) Kryssby - 1935 1 -
21 - Grønlien 2 (Stange gnr. 236/20) Grønlien II - - - -
22 - Nyborg (Stange gnr. 236/22) Nyborg - 1940-åra 1 -
23 - Fjellet østre (Stange gnr. 236/23) Fjellet østre - - - -
24 - Skogsly (Stange gnr. 236/24) Skogsly - - - -
25 - Harstadfjellet (Stange gnr. 236/25) Harstadfjellet - - - -
26 - Veien 2 (Stange gnr. 236/26) Veien 2 - - - -
27 - Veien 3 (Stange gnr. 236/27) Veien 3 - - - -
29 - Strandli (Stange gnr. 236/29) Strandli - - - -
30 - Solhaug (Stange gnr. 236/30) Solhaug - - - -
Hagajordet (Stange gnr. 236/umatr.) Husmannsplass i 1920
Solbakken (Stange gnr. 236/umatr.) Husmannsplass i 1920
Hagastua (Stange gnr. 236/umatr.) Husmannsplass i 1920

Referanser

Kilder

Koordinater: 60.76701° N 11.25963° Ø

Alm oestre stange.jpg Digital bygdebok for Stange er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

  Les mer …

Romedal prestegård
Foto: Jan-Tore Egge
Romedal prestegård, opprinnelig Vang, har gårdsnummer 284/1 i Stange kommune i Hedmark. Den hadde tidligere gårdsnummer 74 i Romedal kommune. Gården ligger like vest for Romedal kirke, og har vært embetsgård for sokneprestene i Romedal prestegjeld siden middelalderen. Gården var kirkegods fram til reformasjonen, og ble så krongods.

Gården ligger på god jord, men frosten kan sitte i lenge. Den første matrikkelen den er nevnt i er matrikkelforarbeidet 1723, da den hadde skyld på 7 tønner og 4 skjepper hartkorn, som ble foreslått forhøya til 2 ½ skippund. I 1787 ble gården ført som krongods med fem huder. I 1802 ble den også ført med fem huder, som ble revidert til 2 skippund 10 lisspund (dvs. 2 ½ skippund). Samme skyld ble beholdt i 1818/1819 og i matrikkelen 1838. I 1865 blir det så oppgitt skyld på 26 daler, 4 ort og 14 skilling, og i matrikkelen 1886 45 mark og 5 øre.

Den 27. september 1799 brant prestegården. En omkring tre år gammel sønn av sokneprest Isaac Petersen Grüner omkom i brannen. Store deler av prestearkivet ble ødelagt.   Les mer …

Jønsberg
Sted: Arneberg på Ilseng
Sokn: Romedal
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 212
Type: Matrikkelgård

Jønsberg er en matrikkelgård (gnr. 217) i Romedal sokn i Stange kommuneHedmarken.

Gårdsnavnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] sier dette om gården: "7. Jønsberg. Uttales jø´nnsbær. ― Aloberg, af nogle kaldet Jonsberg eller Olabergh RB. 267. a Olafsbærghi DN. III 163, 1335 Olebergh DN. V 656, 1480 Jonsbergh, Olafbergh (forskjellige Gaarde) DN. I 703, 1493 Jonsbierg 1520. Jonsbergh HC. Jenesberg 1578. Jensberg 1593. Jennßberg 1604.1/1. Jønßberig med Oelberg 1669. Jønsberg 1723. Jónsberg, af Mandsnavnet Jón, jfr. GN. 4­6. Efter de ældre Jordebøger har denne Gaard opslugt en anden Part af det gamle Berg, hvis rette Navn vel har været Ólaberg, af Mandsnavnet Óli, ikke, som der tildels skrives, Ólafsberg."

Historie

Se Jønsberg (Stange gnr. 217/1)

Bruk

Bnr. Løpenr. Navn i dag[2] Navn i 1950[3] Navn i 1920[4] Navn i 1886 Etablert[5] Fraskilt bnr.[5] Merknader
1 - Jønsberg (Stange gnr. 217/1) Jønsberg Jønsberg landbruksskole - - -
2 - - Bergly søndre (Stange gnr. 217/2) - - - -
3 - - Skogmo (Stange gnr. 217/3) - - - -
4 - Sandmoen 2 (Stange gnr. 217/4) Sandmoen II - - - -
5 - Elgmyra (Stange gnr. 217/5) Elgmyra - - - -
6 - Stendahl (Stange gnr. 217/6) Stendal - - - -

Referanser

Kilder

Koordinater: 60.75142° N 11.20799° Ø {{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side


Alm oestre stange.jpg Digital bygdebok for Stange er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

  Les mer …
 
Kategorier for Digital bygdebok for Stange
ingen underkategorier
 
Andre artikler