Søndre Spitalen (Stange gnr. 186/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Søndre Spitalen
Alt. navn: Spitalen Søndre, Spetalen søndre
Sted: Strandlykkja
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 186
Bnr: 1
Type: Gård

Søndre Spitalen er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Om gårdens historie før 1707 se Nordre Spitalen.

Arealet i 1939: 50 da dyrket, 20 da nat. eng og 20 da skog.

Det har vært kvern til gården, den ble revet i 1897. Hovedbygningen er gammel, ca. 200 år, stabburet er likeså gammelt, låven bygd i 1922, fjøset i 1936 og stallen i 1939. (Stange bygdebok ca. 1950)

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Ved skjøte 3/6 1707 ble gårdene solgt hver for seg.

Jon Halstensen[3] (1663-1730) kjøpte Søndre Spitalen for 40 riksdaler i 1707, antakelig ved at han lånte 40 riksdaler av Gunder Olsen Ljøstad mot pant i gården. Gården hadde da ei skyld på 2 skinn. I 1709 pantsatte han gården for 60 riksdaler til oberstinne Bülow. Jon giftet seg 1715 med Inger Simensdatter (1679-1717) som bodde på eller var fra Oustad. I 1716 pantsatte han gården for 70 riksdaler til madam Else Cathrine salige Sverdrup. Etter Ingers død giftet Jon seg andre gang i 1718 med Kirsten Syversdatter. Samme år solgte han Søndre Spitalen ved skjøte til Gulbrand Arnesøn for 70 riksdaler. Se Oustadeie for familiens videre historie. Barn:

  1. Kiel Jonsen (1721-)

Gulbrand Arnesen. Ved matrikuleringen 1723 var Gulbrand Arnesen eier, skylden er 2 skinn. Ved skjøte 18/7 1729 solgte Gulbrand Arnesen til Peder Pedersen. I 1723 ble avlet 12 lass høy, i 1866 45 skp. høy og 45 t. poteter (satt 7). I 1723 ble sådd: ½ t. bygg, 2 skjepper havre og 2 skjepper blandkorn. Gården er da karakterisert som noe tungbrukt og tørlendt.

Peder Pedersen (1686 -1732) kjøpte gården i 1729. Han er dels kalt Skytz, dels Radik. Gift med Lisbeth Olsdatter (1668-1741). De hadde barna:

  1. Anne Pedersdatter (1729-)
  2. Ole Pedersen (1730-)
  3. Kari Pedersdatter (1732-)

Enka Lisbeth Olsdatter, giftet seg igjen i 1732 med Thor/Tord Rasmussen (1693-1775) fra Skjeppestad i Nord-Odal. De fikk barna:

  1. Peder Tordsen (1733-)
  2. Rasmus Tordsen (1735-1742)
  3. Berte Tordsdatter (1737-1742)
  4. Lisbet Tordsdatter (1740-), ble døpt 4. desember og oppkalt etter sin mor ble begravet 1, januar 1741.

Ved skifte etter Lisbeth i 1741 møter for barna Peder Jørgensen fra Nordre Spitalen. Det var skifte for 1 5/6 skinn, takst 83 rdr. - brutto 112 rdr., intet til deling. Tord Rasmussen ble boende på gården til 1751 da han giftet seg på nytt med Kirsti Halvorsdatter (1712-1774). De flyttet da til Skrepperud.


Den 3/5 1754 ble gården bygslet av fogden Hvid til Erik Henriksen.

Erik Henriksen (1726-1776) giftet seg 16. oktober 1751 med Johanne Hansdatter (leilendinger). Erik var trolig sønn av Henrik Stephensen (1660-1742) som døde på Spitalen i 1742. Johannes opprinnelse er ukjent. De fikk barna:

  1. Hans Eriksen (1752-) Spitalen.
  2. Henrik Eriksen (1755-) Spitalen.
  3. Peder Eriksen (1757-) Spitalen.
  4. Ole Eriksen (1760-) Spitalen.
  5. Kari Eriksdatter (1763-) Spitalen.
  6. Johanne Eriksdatter (1765-) Spitalen.
  7. Marte Eriksdatter (1768-) Spitalen.
  8. Maria Eriksdatter (1771-) Spitalen.


Amund Halvorsen Korsødegården er blitt eier i 1779.

Tjøstel Mikkelsen Nødsle. Ved skjøte 19/12 1782 kjøpte han gården for 270 rdr.


Lars Andersen (1755-1821), gift med Malin Kjellsdatter (1753-1824). Fra 11/7 1794 er Lars Andersen eier. Den 1/10 1802 var taksten 100 rdr. I 1816 var taksten 1000 spd., Lars Andersen eide dessuten 300 spd. og han betalte i sølvskatt 25 spd. 42 skill. 1818/19 var skylden 1 2/3 lispd. Den fikk sammenligningstall 7.

  1. Anders Larsen (1796-1800)

Ektepakt 6/5 1808. Ved skjøte 15/6 1822 solgte Lars Andersens enke, Malene Kjeldsdatter gården til Hans Kristoffersen for 200 spd. Det ble skiftet etter Malin 31/3 1824.

Hans Kristoffersen (1799-) kjøpte gården 1822. Han var gift med Kjerstine Pedersdatter (1797-1833) fra Nordre Spitalen. De fikk barna:

  1. Kristoffer Hansen (1822-)
  2. Malin Hansdatter (1823-1826)
  3. Berte Hansdatter (1826-1827)

Ved skifte etter Kjerstine 20/11 1834 har Ole Hosmestad en obligasjon i gården, stor 200 spd. For sønnen møter Dyre Kristoffersen fra Skaven. Ved matrikuleringen 1838 var Hans eier. Den fikk ny skyld 2 daler 3 ort 20 skill.

Hans Kristofersen, gift med 2. Berte Tordsdatter (1805-13/6 1836). Berte var først gift med Jon Jonsen. Barn:

  1. Tørris, f. 26/10 1834, d. 1836.

Hans Kristofersen ble 18/1 1837 gift med 3. Kari Tordsdatter, f. 1805, datter av Tord Torstensen Haug i Sand. Barn:

  1. Ragnhild, f. 11/3 1837.
  2. Bernt, f. 11/1 1839.
  3. Kristine, f. 23/9 1841.
  4. Karen Helene, f. 22/6 1846.

Ved skjøte 30/4 1840, tgl. 1/5 1840 selger Hans Kristofersen til Ole Hosmestad for 600 spd., og denne selger igjen 14/4 1855 til Ole Olsen for 700 spd.

Ole Olsen (eier fra 1855), gift med Maren Gulbrandsdatter Barn:

  1. Gusta, f. 20/12 1854.
  2. Ole Martin, f. 21/10 1857.
  3. Anne Martine (1864-65).

I 1866 er Ole Olsen eier av Spitalen s., Ole Eriksen av Erikstuen.

Bernt Hansen, f. 1819. Av hans barn kjennes

  1. Hans Jakob.

Berte Marie (1856-1922), gift med Ole Kristofersen Mostulien.

Lars Gulbrandsen.

Arealet i 1866 var: 24 mål dyrket, 55 mål nat. eng og 25 mål skog. Den fikk da trekk for frost og for slem adkomst 13 + 15 spd. Takst 1866 463 spd.

Hans Jakob Berntsen[4] (1843-1921) fra Dokkeneie i Eidsvoll, gift 1871 med Anne Matea Nilsdatter (1841-) i Holte, Langset, Eidsvoll. Fra 1871 var Hans Berntsen eier av Søndre Spitalen. I 1886 fikk Søndre Spitalen en skyld av m. 2,17. Hans Jacob ver gårdbruker og skogskjører i 1891[5]. De hadde barna:

  1. Hanna Hansdatter (1864-), født på Langset.
  2. Bernt Hansen (1872-) , født på Langset, utv. U.S.A. i 1897.
  3. Berthe Marie Hansdatter (1873-), utv. U.S.A. 1900.
  4. Nikoline Hansdatter (1874-)
  5. Birte Marie (1877-), konfirmert 1891.
  6. Nils Hansen (1878-), konf. 1893. Utv. U.S.A. 1898.
  7. Maren Nikoline Hansdatter (1880-), 1905 g. m Sigurd Kjernli, N. Odal.
  8. Ole Hansen (1883-), konf. 1897, neste eier.
  9. Helmer Hansen (1885-), konf. 1900, utvandret til U.S.A. 1904.


Ole Hansen Spitalen (1883-1967), 14/3 1909 gift med Marie Åmot Nilsen (1880-1957). Eier av gården fra 1913. De hadde barna:

  1. Hans Spitalen (1909-2000), bosatt i Oslo
  2. Helga Lovise Spitalen (1912-), 1934 g.m. bygningssnekker Johan Nordby.
  3. Magnhild Spitalen (1915-)
  4. Nils Martinus Spitalen, (1919-1994), gift med Esther Svanhild Spitalen (1917-2003), bosatt i Oslo.
  5. Øivind Spitalen (1919-1992), bosatt i Oslo
  6. Signe Marie Spitalen (1923-)
  7. Thormod Spitalen (1925-), neste eier


Thormod Spitalen fikk skjøte av sin far 31. mai 1956.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Erikstuen (Stange gnr. 186/2), utskilt 1857 med skyld 33 skilling.
  • Spitalen skole (Stange gnr. 186/3), 1 mål utskilt i 1912 med skyld 1 øre.


I perioden 1931 til 1947 ble utskilt en del eiendommer, flere skal ha vært hyttetomter. Se forøvrig Matrikkelgården Søndre Spitalen.


Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Jon Halstensøn i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Hans Jakob Berntsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Spitalen, Søndre i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Søndre Spitalen (Stange gnr. 186/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Spitalen_(Stange_gnr._186/1)&oldid=2095121»