Skrepperud (Stange gnr. 180/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skrepperud
Skrepperud i Sbb.JPG
Skrepperud i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Skræpperud
Sted: Espa
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 180
Bnr: 1
Type: Gård

Skrepperud er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Espa, helt ute ved Mjøsa. Nabogårdene er blant annet Hestnes, Labben og Stor-Revangen. I dag går både E6 og jernbanesporet gjennom gården.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at det er usikkert hva navnet kommer av. Gårdsnavn som ender på -rud stammer fra det norrøne ordet "ruð" og betyr rydning, et sted der skogen er ryddet for å kunne dyrke og etablere gård. Kanskje kan Skrepperud bety "rydningen hvor det ble båret noe", siden ei skreppe var et redskap for å bære noe.

Tidlige eiere og oppsittere

Tidlige eiere og oppsittere av gården Skrepperud på Espa
År Eier Oppsitter Detaljer
1650-årene, 1677 Sevald Iversen (1610-) Skrepperud var rydningsplass. Ved tinget 10/8 1668 ble opplyst, at Sevald Skrepperud «av rå rot har op­tagen Skrepperud, så og selv bragt den til kongelig rettighed».
1661 Rasmus Kristofersen fra Kjemstad
1663 Bottolf fra Alm
1665-1675 Sidsel Pedersdatter (Bottolfs enke)
1669 Sevald Iversen Ved matrikuleringen 1669 er Sevald oppsitter, skylden er ½ fjerd. tg., eier er Bottolfs enke på Alm. Det heter da: «Engen ringe, kan dog rødis og forbedres. Er og noget temmelig brådeland til samme plads». 20/7 1669 ble grensene for Skrepperud fastsatt.
1677 Halvor fra Væstad
1679 Enken på Alm
1688 Ole Jakobsen Ven
? Knud Jensen (1650-1721) Knud Jensen (1650-­9/3 1721) har vært eier en tid.

Eiere og brukere

Bård Bottelsen[3] (-1717) fra Alm var bruker. Han var gift med Gjøa Helgesdatter og de var barnløse. Det var skifte etter Bård på Skrepperud og da var arvingene niesene Sidsel og Kari Pedersdøtre, samt Bårds søster Berte Bottelsdatter (ca. 1667-). Brutto var 47 og netto var 25 riksdaler. Enken Gjøa pantsatte gården i 1718 for 100 riksdaler til Ole Kjeldsen fra Lille Ree.

Berte Bottelsdatter

Hun var søster av Bård.

Ved tinget 24/8 1728 stevner Arve Simensen (1658-1739) på Elton Hans Simensen på Nordre Hestnes angående grensen mellom Nordre Hestnes og Skrepperud.

Arve Simensen[4] (1662-1739) fra Elton Østre hadde bygselen i perioden 1729-1734. Noen dager før hadde skredderen Jens Knudsen, trolig sønn av tidligere eier. fremsatt odels- og pengemangelslysning på Skrepperud.

Ole Østensen[5] fra Østre Dælin kjøpte bygselretten 2. mars 1734. Datter av tidligere oppsitter (Knud Jensen), Anne Kristine Knudsdatter protesterte 3/7 1734 mot skjøtet. Ole var gift med Mari Jonsdatter (ca. 1700-) fra Hosmestad (Østre). Har barna:

  1. Kjeld Olsen (1730-1742)
  2. Malene Olsdatter (1736-)
  3. Anne Olsdatter (1738-)

Den 19. juli 1738 stevnet oberstinne Brockenhuus Ole Østensen til betaling av 200 riksdaler.

Ole Arvesen, f. o. 1710, begr. 16/9 1752 (sønn av Arve Simensen Elton ø.), gift med Berte Larsdatter. En sønn:

  1. Arve, dp. 23/1 1746.

1744 er Ole Arvesen (Elton) eier, og 13/11 1744 får han avkall fra Ole Østensens enke, Mari Jonsdatter., Morten Halvorsen Lindstad (Ole Østen­sens halvbror) og fra Hans Josefsen Gillund (gift med Oles søster Anne).

Ved tinget 22/7 1754 er det skifte datert 4/3 1754 etter Ole Arvesen Skrepperud for 2½ lispd. tg., takst 260 rdr. Kreditor Simen Hestnes fikk 1 75/130 lispd. ( 140 rdr.). Enken Berte Larsdatter. og sønn Arve Olsen hver 75/130 lispd. (60 rdr.).

Berte Larsdatter ble 13/6 1754 gift med 2. Gudmund Olsen Vik.

Kristofer Nilsen Harstad (gift med Bertes søster, Anne Larsdatter.) gir 18/3 1754 avkall til Berte Larsdatter., som samme dag skjøter gården til Margrete Ougdensdatter. (1708-87) for 260 rdr.

Margrete Ougdensdatter

10/7 1754 selger Margrete igjen til Kristian Pedersen og kone Marte Madsdatter.

Kristian Pedersen - eier 1754-94 - gift med Marte Madsdatter, f. o. 1729, begr. 31/3 1787. Barn:

  1. Anne Kristiansdatter, dp. 24/10 1756, gift med Kristen Ingvaldsen Hestnes, datter Marte, dp. 5/6 1791.
  2. Margrete Kristiansdatter, dp. 18/11 1759, gift med Ole Johannesen, Kristiania.
  3. Berte Kristiansdatter, (1764-1781),
  4. Ole Kristiansen, dp. 14/6 1772, eier fra 1794.

Den 25/4 1787 er det skifte etter Marte, brutto 445 rdr., netto 108 rdr. Skrepperud taksert for 300 rdr. -

Den 20/12 1794 selger Kristian Pedersen til sønn Ole Kristiansen og kone Anne Ingvaldsdatter. – 2½ lispd. tg., takst 600 rdr.

Ole Kristiansen (1772-1817). Gift 1794 med Anne Ingvaldsdatter (1754-1841) fra Hestnes. Barn:

  1. Marte Olsdatter (1794-1801)
  2. Randi Olsdatter (1797-)
  3. Kristian Olsen (1799-), gift med Lisbeth Larsdatter.
  4. Marte Olsdatter (1803-1892) gift 1822 med Borger Simensen (1792-1869) fra Hestnes Søndre.

Den 1/10 1802 var Ole Kristiansen eier, skyld 2½ lispd., takst 150 rdr. Ole ble eier av Søndre Hestnes fra 1807.

Johannes Hansen gift med Mari Nilsdatter. Det er usikkert hvor de kom fra og hvor de giftet seg. Johannes var eier av Skrepperud en tid, kanskje fra 1807. De hadde barna:

  1. Anne Johannesdatter (1801-)
  2. Nils Johannesen (1807) Raavangen.
  3. Kirsti Johannesdatter (1811-) Skrepperud.
  4. Inger Maria Johannesdatter (1816-) Skrepperud.

Johannes solgte før 1816 til Jens Olsen fra Søndre Rå.

Jens Olsen (s. Rå)

1816 er Jens Olsen (Rå) eier, gårdens takst 300 spd. Han eide dessuten 25 spd. og betaler i sølvskatt 6 spd. 40½ skill.

som 7/7 1817, tgl. 1818 selger til Gunder Kristofersen for 300 spd.

Gunder Kristofersen (Skjerden), gift med Sidsel Larsdatter. Barn:

  1. Magn­hild, f. 11/9 1819.

Andreas Pedersen (1762-1822), gift med Ingeborg Olsdatter. Barn:

  1. Peder, f. 1790.
  2. Gjertrud, f. 1793, gift med Bente(?) Jensen
  3. Ole, f. 1797.
  4. Marte, f. 1807.

Peder Andreassen, f. 1790, gift med Siri Mikkelsdatter. Barn:

  1. Andrine, f. 6/10 1819,
  2. Kjersti, f. 25/5 1823.

1818 er Peder Andreassen eier. Andreas Pedersen og Peder Andreassen pantsetter den i 1819 til Jon Rekstad, og ved auksjonsskjøte 1/11 1819 ble den solgt til Jon Rekstad for 400 spd.

1818/19 er Peder Andreassen eier (skjøte 14/4 1819), sammenligningstall 10.

Jon Rekstad

ved skjøte 30/12 1840 ble den av Jon Rekstads bo solgt til Borger Larsen (Mostuvangen) for 1000 spd.,

Borger Larsen fra Mostuvangen (eier 1840-55), gift med Barbo Eriksdatter. Barn:

  1. Even, f. 17/12 1826, neste eier.
  2. Berte, f. 1813, 31/7 1835 gift med Ole Eriksen Rå­vangen, f. 1806 (sønnesønn av Lars Eriksen Rå s., f. 1737).

Ole Eriksen og Berte Borgersdatter. hadde barna:

  1. Erik, f. 2/9 1835.
  2. Bernt, f. 25/10 1838.
  3. Anne Matea, f. 4/6 1842.
  4. Kjersti, f. 7/10 1849.

Ole Eriksen er i 1866 eier av Tangløkken.

Den 1/3 1855 ble den ved tvangsauksjon for Borger Larsen solgt til Nils Pedersen Åsgård for 601 spd.

1838 er Borger Larsen eier, skyld 2 daler 22 skill.

Nils Åsgård

1866 er Nils Åsgård eier,

Even Borgersen, f. 1826, d. 23/11 1905 i Strandli. 2/9 1852 gift med Agnete Borgersdatter Hestnes, f. 1829, d. 24/3 1900. Barn:

  1. Bernt, f. 19/10 1852.
  2. Nils Martin, f. 23/11 1854, neste eier.
  3. Bertel, f. 30/1 1859.
  4. Berte Maria, f. 20/2 1861.
  5. Syverine, f. 4/12 1864.
  6. Martinus, f. 5/4 1869.
  7. Emma, f. 12/2 1863.
  8. Oline, f. 4/4 1867. 30/1 1904 gift med Bråten, N. Odal, f. 1866.
  9. Anne.
  10. Mina, begge f. 7/12 1872 og døde 1873.

i 1875 Even Borgersen, fra 1883 hans sønn, Nils Martin Evensen.

Bernt og Bertel eide Baneminde til 1886, senere Em­ma.

Nils Martin Evensen, f. 1854, d. 28/10 1910, 30/12 1897 gift med Marte Larsdatter fra Bøverstad, Skrepperudhøgda f. 6/3 1853. Barnløse.

1886 er Nils Martin Evensen eier, skyld mk. 3,66. Skyld 1939: Mk. 2,55.

Botolf Olsen Lund, f. 2/12 1875, d. 30/3 1941, 1907 gift med Hanna Iversen, f. 9/8 1872 (datter av Hans Iversen, Nes, Romerike, (1830-1917) og Andrea Eriksen (1830-1911). Barnløse, men 2 pleiebarn:

  1. Botolf Engebretsen Lund, f. 12/2 1919 - eier fra 1942. 1943 gift med Mildrid Bergsjø, f. 19/5 1920. (Pleiedatter av Søren og Marie Brustad, Bergsjøen).
  2. Åse Boye Lund, f. 1909, gift med Jul Nordnes, eier av nedre Råvangen.

Ved skjøte 14/4 1908 ble den solgt til Botolf Lund (sønn av almennings­bestyrer Ole Engebretsen Lund)

Det er låve, stall og fjøs i en bygning, bygd 1907-10, stabbur, drengestue, hønsehus og skåle. Det er 2 våningshus, det eldste bygd om i 1908 og tilbygd en vinkelbygning i 1931, det annet bygd 1920. Drengestuen flyttet 1920. Alle hus bygd av Botolf Lund. Han og hans hustru har drevet pensjonat på Skrepperud.

Botolf Engebretsen Lund

ved skjøte 24/6 1942 til Botolfs brorsønn, Botolf Engebretsen Lund på Råvangen. - For 30 år siden ble det funnet gull i utmarken, men driften var ikke lønnsom.

Nils Åsgård

27/6 1856 holdtes odelstakst på Skrepperud, odelspretendent var Even Borgersen, eier Nils Åsgård. Det var da 35 mål aker og 20 mælinger eng foruten utmarken. Utsæden var 8 t. korn og 8 t. poteter og avling 48 t. korn, 64 t. poteter og 50 skpd. høy. Den hadde 2 hester, 10 kuer og 10 sauer. En plass, Lerhus, takst for gården 1290 spd. pluss 60 spd. for skogen.

Areal 1939: 50 da dyrket, 50 da eng, 250 da havn og skog. I de siste 25 år er dyrket 10 da. Det er 8 mål have anlagt av Botolf Lund i 1908, derav 1 mål jordbær, 2 mål kjøkkenhave, resten frukttrær og bærbusker.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

7/7 1817 ble fra Skrepperud utskilt: Skrepperudhøiden eller Hestsveen, skyld 32 skill, Skrepperudhagen, skyld ¼ lispd. tg. og Hageløkken, skyld 1 daler 13 skill. - igjen på Skrepperud en skyld av 2 daler 22 skill.

Ved matrikuleringen 1838 fikk de skylden: Skrepperud (eier Borger Larsen), 2 daler 22 skill. Skrepperudhøiden (eier Ole Olsen, 1 ort 8 skill. Skrepperudhagen (eier Johannes Johannesen), 2 ort. Hageløkken (eier Jens Olsen), 1 daler 7 skill.

Ved tinget 26/6 1822 ble Lars Hansen Skrepperud-eie stevnet av Jess Ankers bo for å ha tatt noen jordstykker av Stange almenning. Lars ble dømt til å ta ned det oppsatte gjerde om jordstykket og nedlegge en bråte i skogen og betale til Stange fattigkasse 20 spd.

I 1801 hadde den 1 husmann og 1 inderst. Foruten ovennevnte er fra­skilt Tangløkken, Nordsveen, Dalseng, Slåtsveen, Høistad m. fl., ialt om­kring 20 småbruk.

I 1875 var det husmannsplassen Rønningen og Skrepperudbekken og plassen Tajesveen. Disse er nå solgt.

For utskilte bruk, se oversikt over matrikkelgården Skrepperud (Stange gnr. 180).

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Bård Bottelsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Arve Simensen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Ole Østensen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Skrepperud (Stange gnr. 180/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skrepperud_(Stange_gnr._180/1)&oldid=2362875»