Hosmestad (Stange gnr. 52/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hosmestad
Hosmestad i Sbb.JPG
Alt. navn: Hosmostader (1234), Hosmestadt (1520), Homundstadt, Hosmodstad (1688)
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 52
Bnr: 1
Type: Gård

Hosmestad er en gård i Stange sogn i Stange kommune, Innlandet fylke. Den ligger nå midt mellom tettstedene Bekkelaget og Stange. Nabogårder er Vevlingstad, Skjerden og Vevla. Lenge var gården delt i to, Vestre Hosmestad og Østre Hosmestad. Disse ble slått sammen i 1847.

Navnet

Gårdsnavnet Hosmestad kan ifølge Stange bygdebok ha[1] med ei elv Hosma å gjøre. Ordet "hoss" betød grå.

Arkeologiske funn

På gården er det flere gravhauger fra jernalderen. Det er funnet en stor helle med bokstaver på i en av disse gravhaugene. I en annen gravhaug ble det funnet oldsaker. Jordfunn fra gården er en bronsespenne, et stykke av en bronsekjel fra eldre jernalder, to leirkar og to menneskekranier.

Eiere og brukere Vestre Hosmestad

Eiere og oppsittere av Vestre Hosmestad på 1600-tallet
År Eier Oppsittere Detaljer
1520-årene Torgaud
1612-33 Oluf
1624 Jens
1625-33 Laurits
1635-44 Bjørn Bjørn var lagrettemann i 1644.
1647-1661 Anders
1664 Bjørn Ingvaldsen og Engebret Andersen Folketelling. Bjørn var 68 år gammel og Engebret var 30 år gammel.
1668 I 1668 ble for vestre sådd 13½ tønne korn og avlet 60 tønner, for østre var såning og avl det samme.
1669 Prebendegods, Stange prestebord Bjørn og Engebret Matrikulering. 2 skpd. 2½ lispd. er prebendegods, 2½ lispd. Stange prestebords. Det heter da, at engen er god, den har en hage og sameieskog med Grimerud, lille Hverven og Åsterud. Sommerbed ved Spetalen. Hommelhage.


I 1669 hadde Bjørn og Engebret på vestre: 4 hester, 20 kuer og Anders for østre del samme antall. Det var da en bekkekvern til østre.

1678 Engebret og Ingvald 1678 betaler Engebret og Ingvald i tiende: 2 settg. rug, 2½ t. bygg, 1 t. havre, 3 settg. erter.
1688 Stange prestebord og Kronen (kongen) Engebret Jordebok. Skyld 3 huder, 3 pd. smør, ½ sold korn. Stange prestebord eier ½ sold korn. Resten er nå gått inn under Kronen.
1695 Stange prestebord og Kronen (kongen) Anders 1695 er Anders fritatt for odelsskatt av Kongens 3 huder 3 pd. smør, og av Stange prestebords ½ sold korn. Gården er assignert rytteren.
1697 Anders og Engebret


Bjørn Ingvaldsen (f. o. 1596-). Av hans barn kjennes:

  1. Ingvald Bjørnsen, se neste bruker.

Ingvald Bjørnsen

  1. Ellef Ingvaldsen (ca. 1664-før 1692), se neste bruker.
  2. Mogens Ingvaldsen Ryen (1665-1728)

Ellef Ingvaldsen (ca. 1662-) gift med Siri Hansdatter (-1696). Siri var søster av Jens på Vassåsen og hun hadde en søster som var gift med Nils på Solberg. Ellef og Siri fikk barna:

  1. Eli Ellefsdatter (1690-1741), gift med Maurits Hansen. Se senere bruker.

Det ble holdt skifte etter Siri Hansdatter den 24. september 1696. Den totale verdien av eiendelene hennes var 163 riksdaler (brutto), og etter at gjeld og forpliktelser ble trukket fra, sto hun igjen med 98 riksdaler (netto).

Ole Nilsen (-1721) giftet seg med enken Siri og ble oppsitter for halve gården.

Det ble holdt skifte etter Ole Nilsen den 1. mai 1721. Den totale verdien av eiendelene var 121 riksdaler (brutto) og 72 riksdaler (netto) da gjeld og forpliktelser hadde blitt trukket fra.

Maurits Hansen giftet seg med oppsitterens ste-datter Eli Ellefsdatter og tok over bygselen. Hun var gift med Maurits Hansen fra Skjerden Østre. Siri Hansdtr. g. m. 2. Ole Nilsen (f. o. 1660-). Barn:

  1. Nils, f. o. 1692,
  2. Hans, f. o. 1696,
  3. Marte, f. o. 1696. 24/9 1696 skifte etter Siri Hansdtr.

Ole Nilsen, g. m. 2. Helvig Nilsdtr. (søster av Ole Nilsen fra Vevla). Ingen barn.

Ved skifte etter Ole Nilsen 1. mai 1721 møter for Marte nærmeste pårørende Maurits Hansen Skjerden, for enken, Kristofer Andersen Ottestad.

Engebret Andersen, f. o. 1634, g. m. Eli Kristofersdatter. Barn:

  1. Anders, f. o. 1662, d. 1/11 1711.
  2. Kirsti, g. m. Lars Kjeldsen fra Vevla. Barnløse.

Det ble holdt skifte etter Kirsti den 13. november 1712. Den totale verdien av eiendelene hennes var 176 riksdaler (brutto), og etter at gjeld og forpliktelser ble trukket fra, sto de igjen med 143 riksdaler (netto) som kunne fordeles.

Det ble holdt skifte etter Engebret Andersen den 23. september 1696. Den totale verdien av eiendelene hans var 140 riksdaler (brutto), og etter at gjeld og forpliktelser ble trukket fra, sto de igjen med 124 riksdaler (netto).

Anders Engebretsen, gift med Ingeborg Andersdatter Heggsvoll, død 1710. De fikk barna:

  1. Engebret Andersen (omkring 1698-)
  2. Ingeborg Andersdatter (omkring 1701-)

Det ble holdt skifte etter Anders i 1711. På vegne av barna møtte deres farsøsters ektemann Lars Kjeldsen Kvæka (Hosmestad).

Nils Olsen (omkring 1692-), gift med Marte Jakobsdatter. De fikk barna:

  1. Ingeborg Nilsdatter (1726-)

Nils Larsen (-1727) fikk bygsel på halve gården den 30. mars 1715, mot en bygselavgift på 1½ hud og 1½ pd. smør. Han var gift med Kari Asbjørnsdatter. De fikk barna:

  1. Kirsti Nilsdatter (1715-)
  2. Lars Nilsen (1716-)
  3. Anders Nilsen (1719-)
  4. Malene Nilsdatter (1721-)
  5. Anne Nilsdatter (1726-)

Ved matrikuleringen 1723 er det 2 oppsittere, Nils Larsen og Nils Olsen (sønn av Ole Nilsen).

I 1723 ble for vestre sådd: 4 skjep. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre og 6 skjep. erter. For østre: 2 skjep. 2 settg. rug, 4 t. bygg, 1 t. 1 skjep. havre, 2 skjep. 2 settg. erter.

I 1723 ble dessuten for vestre avlet 59 lass høy, for østre 50 lass høy, i 1866 ble avlet 500 skpd. høy.

I 1723 hadde vestre 5 hester, 20 kuer og 10 sauer. Østre 6 hester, 22 kuer og 20 sauer.

Lars Andersen

Ved skjøte 5/1 1728 selger Kongen vestre Hosmestad til Lars Andersen Ottestad (fra Bjørge, Furnes), som 3/4 1728 selger igjen til Ole Thommesen (Lindstad), f. o. 1703. Lars Andersen er senere på Lindstad Nordre.

Ole Thommesen (omkring 1703-1779), sønn av Thommes Kristofersen Lindstad og Ingeborg Olsdatter Nordre Elton, gift med Sofie Dyresdatter Stor Ree (1722-1769). De fikk barna:

  1. Thommes Olsen, neste eier, bodde i 1779 på Bratvold, Romedal.
  2. Ingeborg Olsdatter (1746-)
  3. Dyre Olsen (1748-)
  4. Peder Olsen (1751-)
  5. Kristofer Olsen (1753-)
  6. Ingeborg Olsdatter (1756-)
  7. Kari Olsdatter (1760-1761)
  8. Anne Olsdatter, gift med Lars Eriksen Solberg.

Det ble holdt skifte etter Sofie 23. oktober 1769, og 1250 riksdaler ble fordelt.

Det ble holdt skifte etter Ole den 8. mai 1779. Den totale verdien av eiendelene var 493 riksdaler (brutto), og 456 riksdaler (netto) da gjeld og forpliktelser hadde blitt trukket fra. En del av verdiene, 250 riksdaler, var lokalisert i Hosmestad.

Ved skjøte 27/3 1769 selger Ole Thommesen til eldste sønn Thommes Olsen for 1250 riksdaler.

Thommes Olsen (1745-), gift med Eli Simensdatter. De fikk barna:

  1. Ole Thommesen (1770-)
  2. Mari Thommesdatter (1771-)
  3. Simen Thommesen (1772-1772)

Hans Thombsen

Thommes selger ved skjøte 14/4 1774 til lensmann Hans Thombsen for 2605 rdr. (han var eier av Veflingstad 1761-65).

Ved tinget 24/3 1774 melder lensmann Hans Thornbsen at gården er nedbrent for 5 a 6 uker siden.

Ved skjøte 13/7 1779 selger Hans Thornbsen igjen til Jens Pedersen (Ottestad) for 2800 rdr.

Husene på vestre Hosmestad antagelig bygd etter brannen i 1770-årene.

Jens Pedersen, gift med Pernille Alfsdatter Østre Hosmestad (1756-). De fikk barna:

  1. Peder Jensen (1779-)
  2. Alf Jensen (1780-)
  3. Mikkel Jensen (1782-)

Henrik Nilsen Huseby (1751-1811), gift 1777 med Johanne Olsdatter (1751-1816) fra Stor Ree. De fikk barna:

  1. Nils Henriksen (1778-1806)
  2. Eli Henriksdatter (1783-1812)
  3. Berte Henriksdatter (1786-1822), gift med Nils Nilsen Ottestad på Vie (1779-1823)
  4. Ole Henriksen (1793-), neste eier.

Fra o. 1785 er Henrik Nilsen Huseby eier. Han eier en tid halve Stor Ree, men ble utsagt med odel. Henrik døde i 1811, og ved skjøte 14/12 1811 selger hans enke Johanne Olsdtr. (Stor Ree) til sønn Ole Henriksen (1793 -25/12 1860). I 1847 kjøpte Ole Henriksen også østre Hosmestad.

1/10 1802 er Henrik Nilsen eier av vestre Hosmestad, Kristian Alfsen av østre. De eier hver 3 huder 3 bism.pd. smør, Stange prestebord ½ sold korn. Takst for hver 3260 rdr.

Eiere og brukere Østre Hosmestad

Eiere og oppsittere på gården Østre Hosmestad på 1600-tallet
År Eier Oppsittere Detaljer
1612-33 Mogens
1634 Helge
1635-1661 Laurits Jonsen Skylden var 3 huder, 3 bism.pd. smør og ½ sold korn.
1647-1653 Mester Sevold, Stange prestebord 1647-53 har mester Sevold bygselen over alt, medeier Stange prestebord 3 skinn
1654-1661 Hr. Hans Lundis prebende, Stange prestebord 1654-61 har Hr. Hans Lundis prebende all bygselen. Stange prestebord eier som før 3 skinn.
1668 I 1668 ble for vestre sådd 13½ tønne korn og avlet 60 tønner, for østre var såning og avl det samme.
1669 Prebendegods (Konrektor i Ålborg?), Stange prestebord Anders Ved matrikuleringen 1669 er Anders oppsitter. 2 skpd., 2½ lispd. er prebendegods med bygselover 2½ lispd. Stange prestebords. Det heter da: Engen er god, 2 små hager som brukes under gården tillike med de andre Hosmestadbesittere, særdeles sameie med Grimerud, lille Hverven og Åsterud. Sommerbed i Spetalen på Morskog. Hommelhage." Dette sameie tyder på at disse gårder en gang har vært 1 gård.


I 1669 hadde Bjørn og Engebret på vestre: 4 hester, 20 kuer og Anders for østre del samme antall. Det var da en bekkekvern til østre.

1688 Kongen, Stange prestebord Anders I jordeboken 1688 er Anders fremdeles oppsitter. Kongen er nå eier - tidligere eier var konrektor i Ålborg. Stange prestebord eier ½ sold korn som før.
1697 Anders

Laurits Jonsen (døde 1664), broren til Anders Jonsen Sålerud, var gift med Marte Kjeldsdatter (datter av Kjeld Olsen Nøttestad fra Hverven). De fikk barna:

  1. Anne, gift først med Ole og senere med Jon Dyresen Stor Ree.

10/10 1664 er det skifte etter Laurits Jonsen brt. 364, netto 336 rdr., hans enke Marte Kjeldsdtr. bruker gården ved folketellingen 1664.

Anne Lauritsdatter og Ole hadde barna:

  1. Ole Olsen Tyljuen
  2. Dorte, gift med Nils Kristensen Morstue, nedre.
  3. Lars Olsen Røne n., gift med Sidsel Jakobsdatter fra Røne n.

Jon Dyresen (Stor Ree) (ca. 1670-ca. 1720) og Anne Lauritsdatter hadde barna:

  1. Mari Jonsdatter (ca. 1700-), gift med Ole Østensen. Se Skrepperud.
  2. Anne (1700-1737), gift med Jon Olsen Skaven
  3. Marte (1702-1776), gift først med Ture Gundersen Skjerden (døde 1743), og deretter med Peder Engebretsen (døde 1774)
  4. Pernille (født 1721), gift først med Kristian Kristensen Mostue (1686-1733), og deretter med Mikkel Hansen Hemstad (fra øvre Mostue)

Fra o. 1700 er Laurits Jonsens svigersønn Jon Dyresen Stor Ree oppsitter. 1718 betaler Jon i krigsstyr 5 rdr. 3 mrk.

Lars Olsen (oppsitter 1720-1727) giftet seg i 1736 med Malene Olsdatter fra Hegsvold.

17/4 1720 får dragon Lars Olsen bygsel på ø. Hosmestad. Major Hejer på Ringnes er kommet i besittelse av gården. 19/6 1727 stevner Hejer ved tinget til underkjennelse en dom av 2/4 1727 mellem ham og Lars Olsen angående bruken av gården. Kjennelsen gikk ut på at Lars bør beholde gården så lenge jorddrotten ikke er husvill.

I 1723 ble for vestre sådd: 4 skjep. rug, 8 t. bygg, 4 t. havre og 6 skjep. erter. For østre: 2 skjep. 2 settg. rug, 4 t. bygg, 1 t. 1 skjep. havre, 2 skjep. 2 settg. erter.

I 1723 ble dessuten for vestre avlet 59 lass høy, for østre 50 lass høy, i 1866 ble avlet 500 skpd. høy.

I 1723 hadde vestre 5 hester, 20 kuer og 10 sauer. Østre 6 hester, 22 kuer og 20 sauer.

Amund Olsen Lalum (1694-1742) var gift med Goro Jakobsdatter fra Atlungstad. Barna deres ble født på Hosmestad:

  1. Gjertrud (født 1729)
  2. Gjertrud (døpt 1731), gift i 1757 med Rasmus Haftorsen Nøkleby (født 1726)
  3. Kjersti (døpt 1731) Amund eide også Gillund Søndre fra 1720-1726.

Ved skjøte 26/11 1727 selger major Hejer til Amund Olsen (Lalum)

Peder Tjøstelsen (ca. 1714), sønn av Tjøstel Jensen fra vestre Løken, Romedal og Eli Andersdatter, var gift med Malene Pedersdatter fra Gollersrud. De hadde barna:

  1. Maren (født 1735 på Atlungstad)
  2. Eli (døpt 1737)
  3. Randi (døpt 1739)
  4. Tjøstel (døpt 1742) Malene var tidligere gift med Anders Ingvaldsen Atlungstad.

Kjøpte gården 14/4 1736.

Arve Rasmussen Atlungstad

Ved skjøte 6/3 1743 selger han igjen til soldat Arve Rasmussen Atlungstad, som 17/12 1748 selger til sin eldre bror Alf Atlungstad.

Alf Rasmussen Atlungstad (1717-1789) var gift med Marte Kristiansdatter fra øvre Mostue (1728-1806). De fikk barna:

  1. Rasmus (født 1750, døde samme år)
  2. Kjersti (født 1752, døde 1829), gift i 1776 med Simen Olsen Berg (1749-1790)
  3. Anne (født 1753, døde 1811), gift i 1785 med Ole Tjøstelsen fra vestre Skjerden (1755-1812)
  4. Mari (født 1754, døde samme år)
  5. Kristian (født 1758), neste eier av eiendommen
  6. Pernille (døpt 1756), gift med Jens Pedersen Ottestad (se vestre Hosmestad, Sannerud, Kurud)
  7. Rasmus (døpt 1760), gift første gang med Magnhild Larsdatter Lund, og andre gang i 1798 med enken Else Evensdatter Veflingstad.

Ved tinget 27/3 1770 melder Alf at gården er lagt i aske. 24/3 1774 meddeles at den er oppbygd igjen.

Kristian Alfsen (døpt 1758, døde 1820) giftet seg første gang i 1787 med Berte Olsdatter Stør (døpt 1760, døde 1792). De fikk sønnen Alf, som ble neste eier av eiendommen. Etter Bertes død giftet Kristian seg igjen i 1794 med Marte Monsdatter Remmen (døpt 1774, døde 1821). De fikk barna:

  1. Berte (døpt 1796), gift i 1826 med Kristen Olsen Brenne (født 1799). De fikk barna Marte (i Minnesota), salmaker O. Kristensen (i Hamar) og bøssemaker Kristian Kristensen (i Århus, Danmark)
  2. Marte (døpt 1797, døde 1879), gift i 1832 med Kristian Olsen fra søndre Råe
  3. Mons (døpt 1802), gift i 1836 med Marte Gulbrandsdatter Lalum (født 1808, datter av Gulbrand Jakobsen Kvæka fra Vang)
  4. Sedsel (født 1809, døde 1839), gift i 1839 med Mikkel Pedersen Sålerud.

Alf Rasmussen er død i 1789, og hans sønn Kristian Alfsen (1758-1820) overtar. 18/8 1821 er det skifte etter Kristian Alfsen, brutto 3473 spd., netto 2452 spd., og gården overdras til eldste sønn Alf Kristiansen, for 2000 spd.

1/10 1802 er Henrik Nilsen eier av vestre Hosmestad, Kristian Alfsen av østre. De eier hver 3 huder 3 bism.pd. smør, Stange prestebord ½ sold korn. Takst for hver 3260 rdr.

1816 er Ole Henriksen eier av vestre, takst for vestre 4400 spd., løsøre 100 spd., sølvskatt 87 spd. 90 skill. Kristian Alfsen for østre, gårdens takst 4400 spd., løsøret 100 spd., gjeld 750 spd., sølvskatt 73 spd. 15 skill. 1818/19 skyld for vestre 2 skpd. tg. 14 1/3 lispd. Sammenligningstall 36, for østre samme skyld og samme sammenligningstall.

Alf Kristiansen (døpt 1788, døde 1864) giftet seg i 1827 med Kirsti Eriksdatter Opsal (døpt 1797). De hadde barna:

  1. Kristian (født 1828), bokbinder i Lillehammer
  2. Even (født 1834), fanejunker og gårdbruker i Vie I 1847 solgte Alf Kristiansen gården til Ole Henriksen fra vestre Hosmestad.

1838 for vestre skyld 14 daler 1 ort 4 skill., for østre er Alf Kristiansen eier. Skyld som for vestre.

Hosmestad (samlet) fra 1847

Ved skjøte 16/6 1847 selger Alf Kristiansen til Ole Henriksen, v. Hosmestad for 3150 spd. og føderåd til Alf og hans hustru Kirsti Eriksdtr. og begge Hosmestadgårdene blir slått sammen til 1 bruk.

Anne Monsdatter Hosmestad (1804-1877). Hun var født på Arstad. Avfotografert i 1850-årene, av kjolen å dømme.

Ole Henriksen (1793-1860), gift 1822 med Anne Monsdatter Arstad (1804-1877). Se portrettfoto til høyre. De fikk barna:

  1. Henrik Olsen (1823-1850), gift med Marte Andersdatter Stor Ree (1827-1920)
  2. Mons Olsen (1824-1874), gift med enken Marte Stor Ree
  3. Johanne Olsdatter (1827-1857), gift med Severin Saxlund på Nordvie (1813-1873)
  4. Dorte Olsdatter (1829-1854), gift med Didrik Olsen Hverven (1823-1918)
  5. Nils Olsen (1831-1847)
  6. Even Olsen (1933-1852)

Ole Hosmestad drev store forretninger, han kjøpte og solgte gårder både i Stange og kanskje særlig i Romedal (Vallset). Om Henrik og Marte Stor Ree og deres sønn Anders Ree henvises til Stor Ree. Mons Hosmestad se også Stor Ree. Han var ordfører 1867-71, Stange Sparebanks 1. direktør 1871-74, 1. forlikelseskommissær.

1816 er Ole Henriksen eier av vestre, takst for vestre 4400 spd., løsøre 100 spd., sølvskatt 87 spd. 90 skill. Kristian Alfsen for østre, gårdens takst 4400 spd., løsøret 100 spd., gjeld 750 spd., sølvskatt 73 spd. 15 skill. 1818/19 skyld for vestre 2 skpd. tg. 14 1/3 lispd. Sammenligningstall 36, for østre samme skyld og samme sammenligningstall.

1838 for vestre skyld 14 daler 1 ort 4 skill., for østre er Alf Kristiansen eier. Skyld som for vestre.

Mons Hosmestad

Etter Ole Hosmestads død i 1860 ble gården overtatt av hans sønn Mons Hosmestad (1824-74). Han var gift med enken etter hans eldre bror Henrik, som var gift med Marte Andersdtr. Stor Ree.

I 1866 ble for hele Hosmestad sådd 70 t. korn og avlet 595, satt 45 t. poteter og avlet 400 t.

I 1866 var det for hele Hosmestad: 18 hester, 65 kuer, 30 sauer. I 1875: 12 + 2 u. hester, 47 + 6 u. kuer, 14 sauer og 8 svin.

Anders Henriksen Stor Ree (1849-23/6 1898)

Etter Mons' død i 1874 overtas gården av hans brorsønn Anders Henriksen Stor Ree (1849-23/6 1898). Både Mons Hosmestad og Anders H. Ree brukte både Hosmestad og Stor Ree.

I 1875 ble sådd: 4 t. rug, 18 bygg, 12 blandkorn, 37 havre, 3½ erter, satt 34 t. poteter og sådd 320 skålpd. gressfrø.

1886 er Anders Henriksen Stor Ree eier av Hosmestad vestre og østre med Vest-Vie, gammel skyld 31 daler, ny skyld mk. 59,49.

Emma Ree

Etter Anders H. Rees død i 1898 drev hans enke, Emma Ree, Hosmestad ved bestyrer (Mikkel Hoel), senere ved forpaktning (brødrene Kolloen).

Birger Ree Hosmestad

Fra 1907 overtok sønnen Birger Ree Hosmestad, fra 1911 deres nesteldste sønn, skipskaptein Anders Harboe Ree.

Anders Harboe Ree (1881-), gift med Marie Skar fra Lillehammer (1887-) (datter av farvermester Ole Skar og Karoline Korsødegården). De fikk barna:

  1. Mons Henrik Ree (1910-), sjømann, nå bosatt i Australia
  2. Helge Ree (1912-), gift med Oda Kjølbro fra Færøyar, sønnen Anders (1943-)
  3. Ales Ree (1913-), gift med Erik Børgeson fra Århus, Danmark, sønnen: Sven Erik (1943-)

Anders var skipskaptein og fikk St.Olavs for sjømannsdåd, Anders Harboe Ree har utført mange vakre treskjærerarbeider.

Hovedbygningen restaurert i 1911.

Clausen fra Trondheim

Den gikk så på handel en tid. 1/1 1916 kjøpte Clausen fra Trondheim den.

Vasåsen

Vasåsen hadde den 1916/17.

Simen Ilseng

Simen Ilseng m. fl. hadde den 1 år,

Lars Asla

Lars Asla 1918-22

Einar Tøndevold (1890-), fra Ringsaker, sønn av lærer O. Tøndevold og Ingeborg, født Roterud, gift med Solveig Olsen (1897-), fra Flekkefjord, datter av skipskaptein Olsen og hustru Nikoline. Einar Tøndevold kjøpte gården i 1922, han hadde den i 16 år.

Eirik Øverås (1889-), født i Eirisfjord, Romsdal, folkehøyskolebestyrer, gift med Johanne Simonsen (1888-), født i Gjesdal, Jæren. De fikk barna:

  1. Solvor Øverås (1914-)
  2. Eldbjørg Øverås (1926-)

Fra 1938 er folkehøyskolebestyrer Eirik Øverås eier. I 1920 ble 83 dek. solgt til nordre og søndre Vie. Simen Ilseng, som solgte Hosmestad igjen i 1918 tok igjen 80 dek. dyrket og 200 dek. udyrket, og dette er siden brukt under Veflen. Eirik Øveraas kjøpte fra ø. Skjerden plassen Bratrud (22½ dek.), dette er brukt til beite. Plassåkeren er fraskilt og solgt til Hverven.

Skyld 1939 for gnr. 52 bnr. 1, 6, 8 er ca. 33 mk.

Areal 1939: 559 dek. dyrket og 92 dek. udyrket.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

I 1645 hadde Bjørn og Anders 5 kvinner til hjelp på gården og Laurits 1 mann og 3 kvinner.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 hadde Henrik 2 husmenn og Kristian Alfsen 2 husmenn og 3 tjenere.

Foruten fraskillelsen til Vie-gårdene og Veflen og Plassåkeren til Hverven er fraskilt Sørensløkken, Skredderstuen, Heide, Plassen og Evenstad.

I 1875 var det følgende plasser: Murstad, Dangelbu, Sameiet, Plassen søndre, Plassen nordre og Skredderstuen og disse hadde tilsammen 2 hester, 10 kuer, 14 sauer og 1 svin og sådde 16¾ t. korn og satte 11½ t. poteter. På Plassen nordre bodde da den kjente snekker Dyre Olsen (f. 1817) og på Plassen søndre Anders Olsen, f. 1828 i Vallset og Maren Andersdtr., f. 1840 i Stange og disses sønner Anton Andersen, f. 1864 og Lorentz Andersen, f. 1875, den siste innehaver av Østbyes forretning, Hamar.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.

  1. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Hosmestad (Stange gnr. 52/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.744384° N 11.165290° Ø