lokalhistoriewiki.no

Bøverstad (Stange gnr. 119/1)

Bøverstad er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger et par kilometer sørvest for Stange sentrum. Nabogårder er bl.a. Stor-Re, Litle-Re, Vestre Berg og Nøkleby.

Bøverstad
Bøverstad i Sbb.JPG
Bøverstad i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Beverstad, Bæverstad
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 119
Bnr: 1
Type: Gård

Se også matrikkelgården Bøverstad.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] hevder at navnet sannsynlig kommer av Bifrastadir eller Bifrustadir av elve­navnet Bifr, en bekk i nærheten.

Eiere og brukere

Ketell Bøverstad var oppsitter og betalte i 1528 skatt til Gjengjerden.

I Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77 betalte Beverstad 17½ lispd. mel et år og hvert annet år 1 skpd. 3 kalvskinn.

Svend var oppsitter fra 1612-1624.I odelsjordbok 1615 eier Svend Bøverstad 9 skinn i Alm (Toten), 7½ skinn i Horstad (Vang), 4½ skinn i Sæter (Vallset), 1 skinn i Karefjeldstad, 1 fjerd. malt i Skovag, 2 lispd i Skolerud.


Nils Svendsen bygslet i 1622 1/3 i Beverstad (1 pd mel, kirkegods). Han er trolig sønn av den førnevnte Svend. Nils var oppført i skattelistene 1625-1643. I 1624 eier Nils Beffuerstad med sine medarvinger odel i Alm på Toten 9 skinn, i Horstad i Vang 8 skinn, i Sæter i Vallset 4½ skinn. 1644 er Effuert oppsitter,

Valjur Bøverstad (-1653) var oppført som bruker i skattelistene fra 1645-1653. Han var gift med Marte Bårdsdatter (-1670) som ble oppført som bruker fra 1654-1670. De hadde sønnen:

  1. Ole Valjursen (1635-). Har vært soldat og var 29 år i 1664, neste bruker

I 1645 betalte Valjur og hans kone samt Mogens, en skredder og hans kone kopskatt. Valjur Bøverstad I 1653 ble enken Marte fritatt for landsskatt, fordi gården for noen tid siden var nedbrent, og fordi hun hadde mange barn og "ganske ringe formue". Ved matrikuleringen 1669 er Marte oppsitter. Skylden for Bøverstad er 2 skpd tg. Stange kirke eier 17½ lispd og råder bygselen over 17½ lispd Stange prestebords. Harstad engeslett (1 hud) brukes under Bæverstad og eies av Stange kirke.

Ole Valjursen (1635-) ble oppsitter fra omkring 1670. Han og hans ukjente kone hadde to barn som vi kjenner til:

  1. Randi Olsdatter. (En Randi Ulve i Eidsvolds sogn var i 1722 fadder til Mons Olsens sønn Anders. Kan dette være Randi Olsdatter?)
  2. Mons (Mogens) Olsen, neste bruker

1679 beta­lte Ole en tiende av: 4 settg. rug, 1½ t. bygg, 3 kvarter blandkorn og 1 settg. erter. I 1688 var Ole oppsitter, eiere Stange kirke og prestebord som før. I 1697 var Ole fremdeles oppsitter.

Randi Olsdatter Bøverstad omtales i i et rettsreferat fra 1696. Hun har da hatt "stand" på Grundsetmart'n hvor hun solgte øl. Svein Erik Ødegaard opplyser i Stangeboka III på s. 311 at hun var søster av brukeren Mogens Olsen Bøverstad, datter av Ole Valjursen.

Mons Olsen var neste bruker. Han var gift med Anne Dyresdatter Stor Ree (1670-7/8 1718). De hadde barna:

  1. Mari Monsdatter, f. o. 1695, gift med Hans Eriksen. Barn: a) Anne, f. 1731.
  2. Anne Monsdatter, f. o. 1699.
  3. Ole Monsen, f. o. 1700, gift med Berte Larsdatter Barn: a) Mons, f. o. 1730, b) Lars, f. 1734.
  4. Peder Monsen (1702-1744), oppsitter i 1735
  5. Eli Monsdatter, f. o. 1706, begr. 26/2 1786, gift med Erik Kjeldsen. 1 datter, Lusie, dp. 12/4 1739.
  6. Hans Monsen, dp. 22/4 1714.

27/9 1718 var det skifte etter Anne Dyresdatter, brutto 243, netto 190 rdr.

Mons Olsen ble 23/3 1719 gift for annen gang med Lisbet Andersdatter fra Østre Ile. De hadde barna:

  1. Anne Monsdatter (1720-)
  2. Anders Monsen (1722-1722)
  3. Anders Monsen (1723-1726)
  4. Hans Monsen (1725-1729)
  5. Kari Monsdatter (1729-)
  6. Lisbet Monsdatter (1732-)
  7. Mons Monsen (1735-1802) giftet seg i 1756 med Anne Nilsdatter. Døde i 1802 på Nordre Hestnes.

Ved matrikuleringen 1723 var Mogens Olsen oppsitter og skyld og eiere som før. Hverken Mons Olsen eller Lisbet Andersdatter er notert som begravet i Stanges kirkebøker.


15/11 1735 fikk Peder Monsen bygselen av fogden Hvid på 1 skpd tg. mot årlig avgift 8 rdr.

Peder Monsen (1702-1744) giftet seg med Kristense Persdatter (1699-1775). De hadde barna:

  1. Anne Pedersdatter (1737-1793), gift med ....
  2. Ole Pedersen, f. 1738.


Peder Olsen (Petlund), f. o. 1702, 21/6 1735 gift med enken Anne Kristens­datter Stor-Ree, hadde datteren:

  1. Anne Pedersdatter, 26/4 1759 gift med Jens Jørgensen Huseby.

Neste oppsitter var Jens Jørgensen Huseby - eier av Vestre Berg fra 1759 til 1769. Han var gift med Anne Pedersdatter Bæverstad.

Jens Jørgensen (1735-1769) og Anne Pedersdatter hadde barna:

  1. Peder Jensen (1763-1812), oppsitter fra 1793.
  2. Jens Jensen (1770-1795) (verge for Jens hans, søskenbarn Jørgen Grimset, Løten).
  3. Oliv, f. 1761, 6/4 1785 gift med Anders Nilsen Røhne s., f. 1755.

Jens Jørgensen døde 1769, begr. 11/6 og enken Anne Pedersdatter (Berg) ble gift igjen med Kristian Pet­tersen, som 29/10 1772 fikk bygselen på den til Stange kirke hørende del. Kristian døde 1788, begr. 5/9 og det var skifte etter ham 11/12 1788, brutto 1188, netto 354 rdr.


Enken Anne Pedersdatter ble 1770 gift igjen med korporal Kristian Pet­tersen Gaustad s. (bror av prokurator Pettersen), dp. 5/12 1745, begr. 5/9 1788, og de hadde en datter:

  1. Inger Kristiansdatter (1774-1845), 19/11 1795 gift med Ole Olsen (1765-1844) fra Søndre Råe.

Ved skifte etter Anne 21/11 1793 fantes en sølvpremie medalje, takst 3 dlr 2 ort. Ved skiftet møtte farbror prokurator Pettersen og halv­farbror Gulbrand Østby fra Romedal for Inger.

Peder Jensen (1763-1812) ble i 1794 gift med Mari Olsdatter fra Schie, Romedal, (beslektet i 3. ledd).

Den 14/12 1793 fikk Annes eldste sønn, Peder Jensen, byg­selen. De fikk barna:

  1. Anne Pedersdatter (1795-), gift med Paul Jensen Grøn­sveen,
  2. Ole Pedersen, dp. 19/2 1797, mellem Råe.
  3. Jens Pedersen (1799-1800)
  4. Jens Pedersen (1801-1801)
  5. Kristofer Pedersen (1801-1802)
  6. Guri Pedersdatter (1803-), gift med Ole Tommesen Gaustad, Romedal.

Den 1/10 1802 var skylden 2 spd. 1 engeslett 1 hud. Oppsitteren Peder Jensen eier engeslettet (1 hud), Stange kirke 1 skpd, Stange prestebord 1 skpd, takst 3000 rdr.

Peder Jensens enke Marie Olsdatter overtok mellem Råe i 1812.

31/7 1812 fikk lensmann Anders Tøstie skjøte på den kirken tilhørende del for 4000 rdr, og 21/12 1812 fikk han bygsel fra prost Leganger for Stange prestebords del mot føderåd til Peder Jensens enke Mari Olsdatter

Lensmann Anders Tøstie (sønn av Syver Olsen Tøstie, f. 1741, d. 26/5 1823), gift med Syverine Halvorsdatter. Barn:

  1. Helene Dortea, 20/9 1827 gift med premierløytnant Lars Kristian Sandberg.
  2. Hermana Sofie, f. 25/3 1812,
  3. Ole Andreas, f. 9/4 1813.
  4. Severin August, f. 6/5 1815,
  5. Ottine Amalie, f. 2/11 1817.
  6. Erika Matea, f. 30/1 1820,
  7. Magdalene Petronelle, f. 7/12 1821.
  8. Elise Clara Margrete Tøstie, f. 18/12 1823,
  9. Ludvig Anton Tøstie, f. 11/5 1825.
  10. Bernt Gunerius Robart, f. 4/2 1828.

1816 eier lensmann Tøstie 1 skpd tg., 1 skpd og 1 hud er benifisert. Hans del er taksert for 2200 spd, løsøret for 300 spd og han betaler i sølvskatt 48 spd 90 skill. 1818/19 er lensmann Tøstie oppsitter. Gården får sammenligningstallet 32.

Ved skjøte 24/3 1830 solgte lensmann Tøstie sin del til Engebret Olsen Gillund (1789-7/1 1862),

Engebret Olsen Gillund, dp. 22/3 1789, d. 7/1 1862, 22/12 1819 gift med enken etter Engebret Olsen Vethammer, Mari Mikkelsdatter Ihle, f. 13/2 1785, d. 20/5 1870. De fikk barna:

  1. Eline Engebretsdatter (1821-1900), gift med neste bruker.
  2. Inge Engebretsdatter (1824-1907), skal ha vært sinnsyk. Hun ble hele livet forsørget av sin søster Eline. Døde på Hagaløkken i 1907.
  3. Maren Engebretsdatter (1828-1870), giftet seg 25/1 1856 med Simen Borgersen (1824-) fra Søndre Hestnes.

1838 var Engebret Olsen oppsitter, skyld 12 daler 3 ort 6 skill. Ved skjøte 20/7 1844, tinglyst 26/3 1846 solgte Engebret Olsen til sin svigersønn, Lars Olsen Mæhlum fra Øyer for 2500 spd og føderåd til Engebret og kone Marie Mikkelsdatter og hans 2 ugifte døtre. Ved skjøte 29/10 1845 kjøpte Lars Olsen også prestebordets del for 500 spd. Fra da av var altså gården heleid av brukeren.

Lars Olsen[2] (1819-1868) fra Mæhlum i Øyer ble 8/12 1843 gift med Eline Engebretsdatter (1821-1900). De var brukere ved folketellingen i 1865[3]. De hadde barna:

  1. Engebret Larsen (1844-1910), ugift. Eide Hagaløkken 1888-1907. Døde på Strandli, Espa
  2. Klara Larsdatter, f. 31/8 1846, d. 27/3 1910 i Fred­heim, ugift. Hjelper moren på Bøverstad i 1875.
  3. Oline Larsdatter (1848-1853)
  4. Morten Larsen, f. 31/12 1850, d. 2/11 1915 i Strandli, ugift.
  5. Marte Larsdatter (1853-1931), ble 30/12 1897 gift med Nils Martin Evensen (1854-1910) fra Skrepperud,
  6. Ole Larsen (1855-1929), snekker i Hamar
  7. Emil Ludvig Larsen, f. 29/6 1859, hjelper moren på Bøverstad i 1875
  8. Rikard Larsen, f. 19/1 1862.

Lars Olsen døde 16/1 1868. Hans enke, Eline Engebretsdatter, overtok da bruken av gården. Hun var gårdbruker og selveier i 1875[4]. Lars Bøverstad var eier av Knuken i 1866, hans enke i 1886. Eline døde 26. februar 1900 hos sønnen Engebret i Hagaløkken på Espa. 1886 er oppsitteren Lars Mælum eier, skyld mk 23,38. Skyld i 1939 mk 21,45. (Denne opplysningen må være feil siden Lars døde i 1868.)


Sønnen Engebret Bæverstad hadde den en kort tid før han solgte gården og flyttet til Hagaløkken på Espa.

Barthol Harald Oskar Schjerve[5] (1866-1938), var eier fra 1888-1892. I folketellingen 1891[6] var han "familiens overhode". Han ble 15/11 1888 gift med Kristine Olsdatter Dieseth, Fokhol, f. 1866. De hadde barna:

  1. Hans Schjerve[7], f. 14/10 1889, født på Bøverstad, bodde på Haug (Stange gnr. 93/44) i 1920.
  2. Kirsten Schjerve, f. 16/3 1891, født på Bøverstad
  3. Oskar Eilif Schjerve, (1893-1893), født på Evenstad ved Stange stasjon.
  4. Oskar Eilif Schjerve, f. 18/6 1894.

Barthol Schjerve var født på Schjerve i Løten. Han ble skilt fra sin første kone, Kristine, før folketellingen i 1900. Han bodde da i Ruseløkkveien 61 i Oslo. Der bodde også Bertha Wilhelmina Musculus,(1871-1957), født i Skåne, Sverige. som da var "bestyrerinde i Modeforretning". De giftet seg i 1902. Han var redaktør av «Vort Land» 1919-22, og bibliotekar i Selskapet for Norges Vel fra 1920.

Fra 1892-1900 var Syver Nilsen Ramset eier. Han var gårdbruker og selveier i 1900[8].

Syver Nilsen Ramseth[9], f. 1852, var gift med Olea Olsdatter f. 1864 Både Syver og Olea var født i Nord-Aurdal. De hadde barna:

  1. Sigurd Albert, f. 9/6 1898
  2. Marie, se Lille Åsterud.

Den gikk så på handel en tid.

Erik Fauske (Valdres) til 1903,

Åshaug (Tolga),

Rosenlund (Romedal),

A. Asla (Ringsaker),

Sigmund Veen,

1917 -21 et interessentskap med Bjølstad, Brodersen m. fl., som først hadde kjøpt Lille-Ree,

Kristian Lindstad

I 1922 kjøpte Magnus Lang-Ree gården og fra da har den vært i samme families eie. Magnus S. Lang-Ree (Hoberg), f. (1888-1975), ble i 1918 gift med Anne Elise Grøholt,(1888-1969) fra Løten, datter av Engebret og Anne Grøholt. De fikk barna:

  1. Sverre Lang-Ree (1919-1962), g.m. Astrid Øxseth (1918-1979)
  2. Aslaug Lang-Ree (1921-)
  3. Kristen Lang-Ree (1923-2004)
  4. Ester Lang-Ree (1925-)
  5. Magnus Lang-Ree (1926-2004)
  6. Einar Lang-Ree (1928-2021)
  7. Marthe Lang-Ree (1931-)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Eline Evensdatter (1846-) tjenestepike i 1865
  • Ole Nilsen (1844-) tjenestekar i 1865
  • Petro Martinsdatter (1842-) tjenestepike i 1865
  • Gina Olsdatter (1845-) tjenestepike i 1865
  • Siri Olsdatter (1789-) legdslem i 1865
  • Inge Engebretsdatter (1823-1907), søster og lægdslem i 1875
  • Kari Hermandsdatter (1856-) Budeie i 1875
  • Jens Eriksen (1841-) inderst og smed i 1875
  • Brita Olsdatter (1841-) fra Sverige, smedens kone i 1875
  • Syverin Hansen (1879-), lægdslem i 1891
  • Pauline Larsdatter (1872-) tjenestepike i 1891
  • Nils Jacobsen (1853-) født i Nordre Aurdal, kvægrøkter i 1900
  • Eline Olsdatter (1851-) husmor, gift, fattigunderstøttet i 1900
  • Even Alfredsen[10] (1874-) født på Nedre Bøverstadstuen, befiant seg ved ft. 1900 på jobb ved Sølna Dampsag i Alvdal.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 var det 1 husmann og 1 inderst.

I 1875 var det en inderst i Bæverstuen øvre, en husmann i Bæverstuen nedre, en inderst i Pina,

I 1950 var er det 2 inderstboliger: Rognstad og Sletvoll.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Fraskilt er: Østvang, Brønstad, Korsheim, Brodal og Rognstad.

Bruk og plasser i folketellingene
Navn Merknader Bnr 1801 1865 1875 1891 1900 1910 1920
Bøverstadeie x x
Bøverstadstuen øvre 19 049 x
Bøverstadstuen nedre 18 050 x x x x
Østvang 119/2 x x
Brønstad 119/3
Korsheim 119/4 x
Brodal Husmannskontrakt 1899 119/5 x x x x
Brovold x x x
Frydenberg x x x
Rognstad 119/6 x x
Pina 20 051 x
Sletvold

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[11][12] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Lars Olsen Bøverstad i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Bæverstad i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Bæverstad i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Barthol Schjerve i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Bøverstad i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Hans Schjerve i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Bæverstad i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Syver Nilsen Ramset i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Even Alfredsen i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Bøverstad (Stange gnr. 119/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.694771° N 11.177624° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bøverstad_(Stange_gnr._119/1)&oldid=2654976»