Stor-Re (Stange gnr. 120/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stor-Re
Ree store i Sbb.JPG
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 120
Bnr: 1
Type: Gård

Stor-Re er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Navnet kommer av Reide, muligens av reidr = rede. I 1528 er Eivind store Rey lensmann. I biskop Jens Nilsens visitasreiser 1594 er omtalt Dyre Mogensen og hans hustru Mette på StorRee. Før 1612 er Dyre død og Mette er gift igjen med Morten. Morten eier i 1615 odel 1½ pd. tg. i Stor-Ree, 1½ pd. i Gaustad i Romedal og 2 pd. i Imset, Løten.

I 1612 (landskatten) heter det, at Morten Storej skattet forgangen år av 5½ skpd tg, men i dette år er falt til avkortning ½ pd, som hans sted­datter, som siden ble gift, fikk i fedrenearv. Det ble igjen 1½ pd i Storej, 1½ pd i Gaustad, 2 pd i Imset. I 1620 eier Morten 2½ pd i Storre, 2 pd i Moe på Ringerike, 1½ pd i Gaustad.

I odelsjordbok 1624 eier Morten i Stor-Ree odel 2 skpd tg og pantegods 1 fjerd., i Hestnes på Morskogen pantegods ½ skpd malt, i Huse i Rome­dal 1 skpd malt.

Dessuten eier Morten på sine stedbarns vegne: Sevald Dyresen (tjener Eiler Urnes foged Mads Jakobsen), eier i Moe i Hole 2 pd malt. Mogens Dyresen (tjener Tage Totts foged Peder Lauritsen) eier i Gaustad, Rome­dal 7 lispd malt.

I 1631 er Mette nevnt som eier. Morten er antagelig død. 1635-43 eier Rasmus Storre i Stor-Ree 2½ skpd og i Hestnes 1½ skpd, i 1635 eier Nils Storre en del i Storre og 3 lispd i Moe. Ved skjøte 26/5 1647 selger Nils Dyresen på Stor-Ree 1 skpd malt i Imset i Løten til Oluf Jensen, sogne­prest i Nes, Hedmark.

1643-57 er Rasmus Dyresen og Tjøstel (Bredsvoll), Rasmus' svigersønn, eiere av Stor-Ree.

I 1658 er Rasmus og hans sønn Dyre eiere. Ved folketellingen 1664 er ført Dyre Rasmussen (f. o. 1628) med sønn Jens Dyresen (f. o. 1660).

Ved tinget 19/4 1666 ble opplyst at Dyre Stor-Ree og Tjøstel Bredsvoll eier hver 1½ skpd i Stor-Ree. «Det annet pd i gården har vært en gam­mel landskyld.»

Ved matrikuleringen 1669 er Dyre oppsitter - skyld 4 skpd tg. Dyre eier 2 pd ½ fjerd, Tjøstel Bredsvoll 2½ fjerd. Det heter da: «Engene til gården befindes gode, udmarken vidt begreben tjenlig til brådeland og gårdens nøtte, haver sommerbed i Storræ setter på Morskogen ved Hestnes. En hommelhage.»

Ved matrikuleringen 1669 eier Dyre også Holen og Bleserud som bru­kes under Stor-Ree.

Ved skjøte 4/7 1673, tgl. 9/4 1675, selger Kari Dyresdatter Gaustad til Tjøstel Bredsvold 7 lispd. tg. i Stor-Ree, og 27/5 1673 (tgl. 27/10 1673) selger Tjøstel Olsen Bredsvold 1 skpd. tg. i Stor-Ree til Dyre Stor-Ree. 1688 er Dyre oppsitter, skyld 4 skpd. tg. Gården er besitteren assignert. 21/3 1699 er det skifte etter Dyre Rasmussen, brt. 650, netto 428 rdr, her er tatt med jord i Stor-Ree 9 fjerding tg, takst 282 rdr og i Vitberg 2 huder, takst 108 rdr. - Dyre Rasmussen, gift med 1. Mari Jensdatter Ringnes (skifte 28/11 1667), gift med 2. Ambjør Jonsdatter Spikedalen, Furnes.

Ved skjøte 20/2 1706 selger Jon Dyresen Hosmestad, Rasmus Dyresen Stor-Ree, Erik Olsen Rekstad på kone Mari Dyresdatters vegne, Mogens Olsen Bøverstad på kone Anne Dyresdatters vegne og Ole Bentsen Hof på kone Marte Dyresdatters vegne til Jens Dyresen Stor-Ree og kone Lisbeth Hansdatter - etter at moren, Ambjør Jonsdatter har skiftet både sitt eget og sin mann, Dyre Rasmussens gods - for 400 rdr (skyld 2 skpd 10 lispd.) Ved matrikuleringen 1723 er oppsitterne Jens Dyresen og Dyre Jensen eiere. Det er da seter til gården og 4 husmannsplasser.

Det er skifte etter Jens Dyresen 18/1, 23/1 1723, tgl. 9/1 1725, brt. 2314 rdr, netto 2081 rdr, her tatt med jord 15 lispd i Vålødegården, takst 200 rdr, og 4 skpd i Stor-Ree, takst 1200 rdr.

Ved skjøte 12/4 1725 selger arvingene Ole Jensen Hoxrud (Våløde­gården) m. fl. sin del til Dyre Jensen Stor-Ree. 4-10 1730 selger Ole Lille-­Ree til Dyre Jensen, 1 skpd. 2 6/7 lispd. i Stor-Ree. 16/10 1732 er det skifte etter Dyre Jensen, brt. 1575, netto 707 rdr., her tatt med jord i Stor-Ree 3 skpd. tg. 11 2/7 lispd., takst 1114 rdr. Dyres enke, Anne Kristensdatter (Mostue) som først var gift med Simen Pedersen Næsten - gifter seg igjen med Peder Olsen Petlund i 1735.

Peder Olsen får 7/4 1744 avkall fra Ole Tomesen Hosmestad for hans kone Sofie Dyresdatters farsarv, og 14/4 1744 fra Anders Johansen Frang for hans kones farsarv, og 30/10 1753 fra Even Olsen Fokhol for 5920/1795 lispd for hans kone Randi Dyresdatter Det er skifte etter Peder Olsen Stor­Ree 27/31765 for 600 rdr.

25/7 1764 ble halvdelen overdradd av Peder Olsens arvinger til Ole Jensen (Nødsle), gift med Lisbet Dyresdatter, for 600 rdr, og ved skjøte 13/7 1765 selger Ole Jensen halvdelen (2 skpd. tg.) til sønn Kjeld Olsen for 820 rdr.

Henrik Nilsen (Huseby) g.m. Kjeld Olsens søster Johan­ne, eide en tid den annen halv­del, men ble fratatt denne ved odel til fordel for Kjelds enke, Elen Jonsdatter Kjeld Olsen dø­de i 1773, begr. 25/12, skifte 16/3 1781, brutto 2000 rdr, net­to 1316 rdr, gårdens takst 1500 rdr.

Hans enke, Elen Jonsdatter, (Rekstad) ble 17/4 1781 gift med 2. Morten Eriksen Vardeberg, som overtar den ene del. Kjeld Olsens sønn, Ole Kjeldsen (1765-4/4 1834) overtar den annen del.

Ved skjøte 19/3 1812 selger Morten Eriksen sin del til Ole Kjeldsen for 1500 rdr d.c. og føderåd til Morten og kone. Ole Kjeldsen er således blitt eier av hele gården.

Ved skjøte 26/4 1830 selger Ole Kjeldsen til svigersønn, Anders Jørgen­sen Huseby for 1500 spd og føderåd til svigerforeldrene.

Ved skjøte 26/3 1855 selger Anders Jørgensen til svigersønn Mons Olsen Hosmestad for 8000 spd og føderåd.

Marte Andersdatter Stor-Ree var først gift med Henrik Olsen Hosmestad. Henrik døde 7/6 1850, og enken Marte Stor-Ree ble 11/4 1854 gift igjen med Henriks bror, Mons Hosmestad, som en tid eide både Stor-Ree og Hosmestad.

Henrik og Martes eneste sønn, Anders Stor-Ree overtok først Hosme­stad og fra 1878 også Stor-Ree.

Anders Ree døde 23/6 1898. Hans enke, Emma Ree (f. Harboe), brukte gården til deres eldste sønn, kaptein Henrik Waldemar Ree (1880-1922) overtok Stor-Ree fra 1/10 1908. En yngre sønn, Birger Ree, overtok Hos­mestad fra 1907. Etter kaptein Henrik Ree's død i 1922 bruker hans enke, Laura Ree (f. Berg) gården.

Gården Haug øvre ble kjøpt av Anders Ree i 1870 og er senere brukt sammen med Stor-Ree.

Hovedbygning og stabbur bygd 1850, gammelbygningen delvis meget gammel, låve, fjøs og stall bygd 1890 og 1924.

1/10 1802 er Morten Eriksen eier av den ene halvdel, skyld 2 skpd tg., takst 2400 rdr. Ole Kjeldsen av den annen - samme skyld og takst. Ole Kjeldsen viste som hjemmelsdokument en høyesterettsdom av 10/1 1789 om at han har løst gården som odel for 2530 rdr. 1816 er Ole Kjeldsen eier av det hele, gårdens takst 10000 spd, løsørets 500 spd, han eier dess­uten 500 spd og betaler i sølvskatt 214 spd 60 skill. 1818/19 får den sam­menligningstallet 90. 1838 er Anders Jørgensen eier - skyld 35 dlr 2 ort 21 skill. 1886 er Anders Henriksen eier, og Stor-Ree med Kjernsmyra av Nøkleby v. og Haug øvre får skyld mk 78,90 (g ml. skyld 44 dlr 4 ort 3 skill.) Skyld 1939 mk 78,00.

På Stor-Ree oppbevares en deloldsaker funnet på gården, således: l) 2 stenøkser med skafthull, 2) 2 pilspisser av flint - fra stenalderen. 3) 1 tve-egget sverd fra jernalderen. 4) 1 bissel av jern. I hagen er en stor gravhaug, hvor sverdet og bisselet ble funnet.

Kort slektstavle.

I 1528 var Even Stor-Ree lensmann i Stange. 9/6 1537 var Eivind Mo­gensen lagrettemann i Stange (D.N. bind IV nr. 1110). 23/2 1533 var Eivind

Mogensen tilstede på Nøkleby, da brødrene Mogens og Håkon Sjondesen (brødre av Dale Sjondesen på Frang) avsluttet handel om en tredjedel i Vik kvernstø. Denne Eivind Mogensen er antagelig den samme som Even Stor-Ree, og det er meget som taler for at Even Stor-Ree er av samme slekt som Dale-slekten på Frang.

23/6 1574 er det skifte etter Eivind Stor Rede og hans hustru. Ved skiftet møtte Laurits Mollestad på sin hustrus vegne, Oluf Reersen, Nils Krabbe og Amund Rotnes og deres medarvinger.

Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdatter (datter av lagmann Dyre Sevaldsen). Det har vært antatt at Magnhild før har vært gift med Mogens Håkonsen (fra Jämtland). Det har også vært anført at Magnhild Dyresdatter hadde vært gift med Eivind Mogensens sønn, Mogens Eivindsen, som var død før skiftet av 1574, og at Nils Krabbe opptrer for sin stedsønn, Dyre Mogensen, som enda ikke var myndig. Denne siste antagelse er vel den riktige. Oluf Reersen (rådmann i Oslo) var gift med Mogens og Magnhilds datter, Gunhild Mogensdatter

Mogens og Magnhilds sønn, Dyre Mogensen (Gyldenår) var bosatt på Stor-Ree i 1594 og gift med Mette (muligens datter av presten Rasmus Hiorth i Vestfold). I 1570-årene var Dyre Mogensen foged i Tønsberg. Han var død før 1612, da Mette var gift igjen med Morten. Morten er død i slutten av 1620-årene og Mette o. 1633.

Dyre Mogensen og Mette har barna: 1) Rasmus, f. o. 1590 -- neste eier. 2) Sevald, eier 1624 2 skpd i Moe, Hole. 3) Mogens, eier 1624 7 lispd i Gaustad, Romedal. Barn: a) Sevald, b) Jon, c) Karen. - 4) Nils, gift med Karen Trondsdatter, (1 sønn, Dyre Nilssøn). 26/5 1647 selger Nils Dyresen Stor-Ree, 1 skpd malt i Imset, Løten til sogneprest Oluf Jensen, Nes Hed­mark. 5) Kari, gift med 1. Ebbe - sønn Dyre Ebbesen, gift med 2. Asbjørn Pedersen Gaustad, Romedal, barn: a) Peder, b) Sevald, c) Mogens. Muligens er Birgitte Dyresdatter også en datter av Dyre og Mette. Hun var gift med 1. Halvor Guttormsen på Ile (1603-66), skifte 29/10 1666. Barn­løse, gift med 2. Halvor Jonsen Hammerstad v. Halvor Jonsens datterdatter Birgitte Dyresdatter (1683-1720) var gift med Jørgen Jensen Huseby (Muus). En datter av Dyre og Mette Stor-Ree er gift o. 1612 og har fått ½ skpd i medgift. Hvilken datter dette er, er ikke brakt på det rene.

Av Rasmus Dyresens barn kjennes: 1) Dyre (1628-99), neste eier. 2) Pernille, gift med lensmann Finn Lauritsen Lunden, Toten (1634-73), skifte 4/11 1673, bl. a. 1 datter, Kari, gift med lensmann Ole Andersen Petlund (fra Hegsvold). 3) Magnhild (skifte 3/9 1696), gift med Tjøstel Olsen Breds­vold, f. o. 1613, skifte 3/4 1684, eier av Tønsaker.

Dyre Rasmussen (1628-99), gift med 1. Mari Jensdatter Ringnes (skifte 28/11 1667). Barn:

  1. Jens, f. o. 1660, neste eier.
  2. Lusie, begr. 17/3 1720 - 60 år, gift med 1. Hans Alfsen Lille-Ree, f. o. 1658, gift med 2. Iver Alfsen Lille-Ree (1678-21/5 1717).

Dyre Rasmussen, gift med 2. Ambjør Jonsdatter Spikedal, Furnes (1634-­11/5 1725) (datter av lensmann Jon Syversen og Mari). Barn:

  1. Jon Hosmestad, gift med Anne, datter av Laurits Jonsen Hosmestad og Marte Kjeldsdatter Hverven.
  2. Rasmus (1677-1724), gift med 1. Eli Børresdatter Lang­Ree (1684-18/6 1722), gift med 2. Marte Jonsdatter (se Lang-Ree).
  3. Mari, gift med Erik Olsen Rekstad (1662--10/4 1741).
  4. Anne, (1671-7/8 1718), gift med Mogens Olsen Bæverstad.
  5. Marte, gift med Ole Bentsen Hof.

Ved skifte etter Dyre 21/3 1699 møter for enken Ambjør hennes bror Ole Jonsen Skjelve, Nes.

Jens Dyresen, f. o. 1660, skifte 18/1 1724, gift med Lisbet Hansdatter Wåløde­gården (1657-12/6 1738). Barn:

  1. Hans Jensen, f. o. 1680, begr. 10/7 1729. Reiste utenlands 1705, var i Amsterdam o. 1713. Man hadde i 1724 ikke hørt noe fra ham siden 1713. Antas død ved skiftet i 1724.
  2. Dyre Jensen, f. o. 1680, neste eier,
  3. Ole Jensen, f. o. 1698, begr. 25/10 1726, gift med Ingeborg Mikkelsdatter, se Wålødegården.
  4. Mari Jensdatter, gift med 1. Mikkel Toresen Såstad (fra Fjæstad, Romedal), gift med 2. Dyre Jensen Fjæstad.
  5. Lisbet Jensdatter (1690-8/9 1728), skifte 12/1 1729, gift med Ole Eriksen, Råe fra Rekstad (1685--7/7 1742).
  6. Anne Jensdatter, f. o. 1701, 18/3 1727 gift med Lars Pedersen Bodshaug, Eidsvoll (sønn Jens, f. 1727).

Dyre Jensen[3] (ca. 1680-1732) fikk et barn utenfor ekteskap med en Kari Andersdatter. På grunn av lav stand gikk det trolig ikke an å gifte seg med henne?

  1. Anbiør Dyresdatter (1714-1716), født på Lille Ree-eie. Hun døde på Stor-Re bare to år og ni måneder gammel, og ble gravlagt i juni. Bodde hun da hos sin far?

Dyre ble i oktober 1716 gift med Anne Kristensdatter (1688-1754) enke etter Simen Pedersen på Nesten. Barn:

  1. Lis­bet Dyresdatter, dp. 17/10 1717, gift med neste eier.
  2. Marte Dyresdatter, dp. 9/5 1720, d. 1742, 21/3 1741 gift med Anders Johansen Frang (1709-70).
  3. Sofie Dyresdatter, dp. 25/5 1722, begr. 1/5 1769, 18/3 1744 gift med Ole Thommesen Hosmestad (1701-79). (Lindstad).
  4. Randi Dyresdatter, dp. 6/5 1724, d. 1808, 27/10 1751 gift med 1. Even Olsen Fokhol, begr. 10/11 1766. 1770 gift med 2. vaktm. Froder Andersen Østby (1723-79).

Dyre døde i 1732. Ved skiftet etter Dyre Jensen 16/10 1732 møter for barna: Kristian og Nils Mostue, Anders Eriksen Grønstad, Erik Eriksen Ile og Ole Johansen Berg, for enken: Ole Jensen Halvorsrud av Toten. 1 sølvbeger mrk. A.S.S., M.C.D. 1672, 1 beger mrk. Simen Pedersen 1710, 1 mrk. Jens Dyresen og Lisbet Hansdatter 1694, 1 mrk. S.P.S., A.C.D. 1710, 1 mrk. G.I.S. 1683, 1 mrk Anders Eriksen 1655, 1 mrk. 1662, 1 mrk. I.B.S.S.C.D., 1 mrk. 1643.

Peder Olsen (ca. 1702-) fra Petlund, capt. des armes, giftet seg 1735 med enken Anne Kristensdatter (1688-1754).

Anne døde i 1754.

Peder Olsen ble gift 1759 med Kirsti Olsdatter, de fikk barna:

  1. Ole Pedersen, dp. 28/9 1760, d. 1773,
  2. Anders Pedersen, dp. 19/12 1762, d. ug. i København 1801 som fullmektig i Finanskollegiet. (Skifte tgl. sommertinget 1802).

Ole Jensen Nødsle, f. 1712, begr. 18/4 1783, gift med Lisbet Dyresdatter Stor Ree, dp. 17/10 1717, begr. 20/2 1801. Barn: 1) Jens, f. 1742, d. s. å. 2) Kjeld, dp. 1/5 1740, neste eier. 3) Dyre, dp. 23/6 1754, gbr. Frisvold, 27/4 1795 gift med Ingeborg Olsdatter Såstad, dp. 3/3 1776. 4) Anne, dp. 27/9 1744, d. 1802, gift med Ole Olsen øvre Haug (1744-1804). 5) Berte, dp. 14/8 1738, d. 1781, gift med Simen Simensen Vitberg - se Grønstad 1768-88. 6) Johanne, f. 1751, d. 30/5 1816, 9/4 1777 gift med Henrik Nilsen Huseby (1751-26/4 1811), eier Hosmestad v. 7) Marte, dp. 2/7 1756, begr. 21/6 1802, 15/11 1787 gift med 1. Mikkel Tjøstelsen Nødsle (1765-92), 14/2 1793 gift med 2. Anders Nilsen Busvold (1762-1823).

Kjeld Olsen, dp. 1/5 1740, begr. 25/12 1773, gift med Elen Jonsdatter Rekstad (29/12 1732-14/1 1812). Barn:

  1. Ole, dp. 17/11 1765, neste eier,
  2. Jon (1768-69).
  3. Gunnor, dp. 4/6 1770, d. s. å.
  4. Jon, dp. 5/9 1773, begr. 27/4 1785.

Enken Elen Jonsdatter ble 17/4 1781 gift igjen med Morten Eriksen Varde­berg, f. 1743 på Mageli, Øyer, d. 21/7 1830 på Huseby. 1 datter, Kari, dp. 20/11 1783, d. 15/1 1868, 17/7 1810 gift med Nils Jørgensen Huseby (30/7 1780-16/1 1879).

Ole Kjeldsen, dp. 17/11 1765, d. 4/4 1834, gift med 1. Marte Eriksdatter Guthus (1768-10/6 1830). 1 datter, Eli, dp. 7/12 1794, d. 3/7 1870 gift med neste eier. Ole Kjeldsen ble 8/2 1831 gift med 2. Anne Olsdatter (Bæverstad), f. 1807. Barnløse.

Anders Jørgensen Huseby, dp. 18/1 1795, d. 1/2 1885, 30/10 1821 gift med Eli Olsdatter Stor-Ree (1794-1870). Barn: 1) Eli, f. 19/1 1822, d. 19/7 1830. 2) Marte, f. 19/4 1827, d. 11/4 1920, gift med neste eier.

Henrik Olsen Hosmestad, f. 5/7 1823, d. 7/6 1850, 26/10 1849 gift med Marte Andersdatter Stor-Ree (1827-1920). 1 sønn, Anders, f. 4/11 1849, d. 1898.

Marte Stor-Ree ble 11/4 1854 gift igjen med Henriks bror Mons Olsen Hosmestad, f. 25/9 1824, d. 11/10 1874. Mons Hosmestad var ordfører i 2 perioder 1867-71, forlikelseskommissær 1868-73 og ble valgt som den første direksjonsformann i Stange Sparebank i 1871.

Anders Henriksen Ree, f. 4/11 1849, d. 1898, 10/7 1878 gift med Emma Harboe, f. 10/9 1854, d. 1937, datter av cand. jur. overkontrollør Edvard Henrik Waldemar Harboe, f. 16/3 1815, d. 1894 og Cathrine Elisabeth, f. Dedekam (1821-78). Bryllupet feiredes på Kjonerud med 127 gjester. Barn: 1) Marthe Cathrine Elisabeth, f. 10/9 1879, 1905 gift med maleren Simon Thorbjørnsen, en tid eier av Fredheim. 2) Henrik Waldemar, f. 20/10 1880, neste eier. 3) Anders Harboe, f. 20/10 1881, skipskaptein, 1911-16 eier av Hosmestad. Ridder av St. Olaf for sjømannsdåd. 24/6 1909 gift med Marie Skar, f. 17/10 1887 - se Hosmestad. 4) Dagny, f. 10/4 1883, 1908 gift med admiral Elias Corneliussen. 5) Ellen, f. 5/11 1884, gift med Ivan Thorne, en tid eier av Tokstad, senere Evje. 6) Birger, f. 12/12 1886, d. juli 1936, ug., eier av Hosmestad 1907-11, lærer korrespondanseskolen m. v. 7) Lorentz Harboe, f. 12/3 1888, arkitekt N.T.H.

Henrik Waldemar Ree, f. 20/10 1880, d. 7/12 1922, kaptein i 2. Divisjons infanteri. 1908 gift med Laura Berg, f. 18/7 1888 i Våler, Solør, datter av lensmann Thomas Thode Berg og Mathilde, f. Tofte. Barn: 1) Anders, f. 25/7 1909, student, agronom, bestyrer gårdsbruket på Stor-Ree. Område­sjef for Heimevernet. 2) Henrik Waldemar, f. 4/6 1912, fly-ingeniør D.N.L. 1947 gift med Liv Clausen, datter av ing. Clausen og frue Bergliot, f. Horne­mann, Stange. 3) Morten, f. 13/3 1917, student, flykaptein, han deltok i krigen med utmerkelse. Morten Ree dekorert med det franske og norske krigskors og med noen engelske dekorasjoner. 1945 gift med Merethe Ræstad, datter av Arnold Ræstad og frue, f. Stjärnstedt, Sverige. Kaptein Ree var et elskverdig menneske og en frisk og uredd offiser, som etter et kort sykeleie døde i sin beste alder.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1875 var det disse husmannsplasser: Kommatsveen, Kommat, Sveen, Holen, Amundstuen, Blæsarud, Balberg og inderstplassen Hagestuen med i alt 15 kuer og 19 sauer, og hvor det ble sådd 15 3/4 t. korn og satt 11 3/8 t. poteter. I 1939 er det følgende husmannsplasser: Kommat, Balberg, Blæsa­rud, Hagastuen og Sveen, 1 leilendingsbruk: Amundstuen og 1 inderst­bolig: Stor-Ree-Engen. Holen ble i 1938 solgt til Mikael Solberg, Bjørsrud. Areal i 1866: 329 mål dyrket, 440 mål nat. eng, 81 mål havn og 2384 mål skog. Takst for Stor-Ree med Kjernsmyren 14526 spd. Areal 1939: 772 da dyrket, 333 da havn m. v., 2450 da skog.


Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:


Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[4][5] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Dyre Jensen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Stor-Re (Stange gnr. 120/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stor-Re_(Stange_gnr._120/1)&oldid=2525749»