Nordre Spitalen (Stange gnr. 185/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Spitalen
Alt. navn: Spitalen nordre, Spetalen nordre
Sted: Strandlykkja
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 185
Bnr: 1
Type: Gård

Nordre Spitalen er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved ...[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Navnet opprinnelig Spitali = hospital. Muligens har et hospital i en av byene eid gården eller en del av den.

Eiere av Spitalen (nordre og søndre) før 1707

1664. Gårdene er da kongens eiendom.

I 1669 er den utlagt til fyrsten av Curland og udrast til almenningen.

Rundt år 1700 kom gården under Bjelkegodset på Sakslund.

Gårdene er så kommet under Bjelkegodset på Sakslund, er pantsatte til fogden Fridrik Knudsen Hammer.

Ved skjøte 3/6 1707 ble gårdene solgt

Oppsittere av Spitalen (nordre og søndre) før 1707

Allerede i 1600-tallet var det to gårder. De var rydningsplasser.

Tholluf. Han nevnes som oppsitter for det nordre bruket i 1660. Kongen var eieren. Barn:

  1. Ole Thollufsen (ca. 1628-)

Ole Thollufsen (ca. 1628-). Grensene ble fastsatt 19.7.1669. Ole var oppsitter da. Skylden var 2 skinn, den var kongens og utlagt til fyrsten av Curland. Den er "udrast til almenningen". Trolig var det den Ole som var oppsitter i 1688 også.

Daniel Paulsen (f. o. 1628). Han nevnes som oppsitter på det søndre bruket i 1660. Skylda var 2 skinn, kongen var eieren og den var utlagt til fyrsten av Curland. Trolig var det den Ole som var oppsitter i 1688 også.

  1. Sven Danielsen[3] (1658-1716)
  2. Peder Danielsen, se neste bruker

Nordre Spitalen fra 1711

Peder Danielsen[4] (1661-1717) var først oppsitter, men kjøpte Nordre Spetalen for 41 riksdaler i 1711. Han pantsatte samme år gården til Gulbrand Hansen fra Haug. Peder var gift med Marte Olsdatter og de hadde disse barna:

  1. Daniel Pedersen, f. o. 1694,
  2. Rasmus Pedersen (ca. 1698-), se neste eier.

Det var skifte i 1717 etter Peder Danielsen, brutto 30 riksdaler og netto 9 riksdaler.

Rasmus Pedersen (ca. 1698-) var eier til 1722.

Peder Jørgensen (1673-9/6 1743) kjøpte gården ved skjøte i 1722. Han var gift med Lisbet Pedersdatter Barn:

  1. Anne Pedersdatter (1724-)
  2. Peder Pedersen (1726-1751)
  3. Jørgen Pedersen (1732-1752), ugift.


Kari Eliassen (-1766), eier fra 1760.

I 1723 ble det avlet 12 lass høy, i 1866 30 skpd. høy og 30 t. poteter (satt 5).

I 1723 ble sådd ½ t. bygg og ½ t. blandkorn. Gården kalles da tørrlendt.

Peder Jørgensen viste ved tinget i 1741 skinnene av en voksen og to unge bjørner som han hadde felt ved Skjerden seter, og ved tinget 24/7 1742 skinnet av en voksen bjørn. Det var skifte etter Peder Jørgensen i 1744.

17/11 1752 er det skifte etter Peder Jørgensens sønner, ungkar Jørgen Pedersen og etter Peder Pedersen. Den siste enke, Gunhild Olsdatter arver 6 rdr 2 ort, sønnen Peder Pedersen (f. 1751) 4 rdr. 1 ort og datteren Anne Pedersdatter ca. 2 rdr. - Enken Gunhild Olsdatter (1716-80) overtar og ble 1753 gift igjen med Brynnil Olsen.

Elias Eliassen. Han kjøpte gården i 1760 av sin svigermor Lisbet Pedersdatter, enken etter Peder Jørgensen. I 1754 framsatte Josef Danielsen på Kåterud odels- og pengemangelslysning for nordre Spetalen. Ved tinget 6/4 1756 og 18/11 1757 viser Elias Eliassen skinnene av to voksne bjørner. 21/10 1766 er det skifte etter Elias Eliassen for 50 rdr. I 1765 er det odels- og pengemangelslysning på nordre Spetalen fra Morten Hoberg.

Peder Pedersen (1726-14/2 1751) var sønn av tidligere eier. gift med Gunhild Olsdatter (1716-21/5 1780). Barn:

  1. Peder (1751-9/3 1808).
  2. Anne, gift med Ole Sørensen - en datter, Mari, f. 1783.

Gunhild Olsdatter ble 5/10 1753 gift igjen med Brynnil Olsen.

Peder Pedersen (1751-1808) overtok i 1773. gift med 1. Dorte Nilsdatter Barn:

  1. Peder, dp. 4/8 1776, d. før 1828.
  2. Gunhild, f. 1778, d. s. å.
  3. Dorte, dp. 24/5 1779, gift med Jens Hansen Mostue (3 barn).
  4. Gunhild, dp. 6/5 1781.
  5. Anne, dp. 1/9 1782, gift med Jens Larsen Hosmestadbakken.
  6. Ole (1785-91).
  7. Kari, dp. 13/4 1788, bosatt i Eidsvoll.

Peder Pedersen (som over) gift andre gang med Dorte Gulliksdatter (1747-1837). Barn:

  1. Lisbet Pedersdatter (1790-), gift med Kristofer Midtskogen.
  2. Gunhild Pedersdatter (1794-) gift med Nils Lang Ree-eie.
  3. Kristine Pedersatter (1797-1833), gift med Hans Kristofersen, s. Spetalen.

Den 15/8 1808 er det skifte etter Peder Pedersen, brutto 684 rdr., netto 487 rdr. Hans eldste datter, Dorte Pedersdatter (1779-5/11 1827), gift med Jens Hansen, overtar ved skjøte 23/10 1810 fra enken Dorte Gulliksdatter for 500 rdr. og føderåd.

Jens Hansen og Dorte Pedersdatter (1779-5/11 1827) hadde barna:

  1. Peder, f. 26/5 1810,
  2. Anne, f. 23/8 1813.
  3. Hans, f. 30/4 1816.

Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Jens Hansen eier, gårdens takst er 1000 spd., gjelden var 150 spd. og han betalte i sølvskatt 16 spd. 69 skill. 1818/19 er Jens eier, skylden er 1 2/3 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 8.

Ved takstforretning 5/4 1823 fikk gården en takst av 600 spd. 30/9 1828 ble gitt skjøte fra skifteforvalteren til Ole H. Hosmestad for 600 spd. 24/3 1725 ble utskilt Spetalsengen og skyldsatt for ½ skinn.

Den 8/3 1828 er det skifte etter Dorte Pedersdatter

Lars Henriksen (1794-1867), oppsitter fra 1830- etter 1841, gift med Malene (Malin) Eriksdatter. Lars var født på Hersjøen. De hadde barna:

  1. Anne Larsdatter (1821-), født på Hersjøen
  2. Berte Larsdatter (1825-), født på Hersjøen
  3. Henrik Larsen (1827-), født på Hersjøen, gift med Evine Fredriksdatter. Forpakter i Spetalen.
  4. Eline Larsdatter (1830-), født på Nordre Spitalen
  5. Erik Larsen (1834-1907) død i Søndre Spitalen, gift med Berte Hansdatter. Forpakter i Spetalen.
  6. Søren Larsen (1837-)
  7. Karl Larsen (1841-)

Ved matrikuleringen 1838 var Lars Henriksen oppsitter og gården fikk ny skyld 2 daler 1 ort 21 skill., Lars Henriksen ble i 1854 overdratt plassen Smebakken til bruk for levetiden.


Ole H. Hosmestad. Kjøpte gården i 1828 og eide den frem til 1855.

Nils Andersen Mostue. Ved skjøte 11/6 1855, tg. 21/12 1857 ble nordre Spetalen av Ole Hosmestad solgt til Nils Andersen Moestue for 300 spd.

Ved kontrakt 4/2 1854, tgl. 3/4 1856 overdrar Nils Moestue til Bernt Hansen og kone endel av Spetalen til bruk for levetiden og ved kontrakt 6/1 1854, tgl. 6/8 1856 overdrar han til Lars Henriksen og kone Malin Eriksdatter en del, Smebakken, for levetiden.

Bernt Hansen, f. 1819 hadde bl. a. barna:

  1. Hans Jakob, eier av s. Spetalen.
  2. Berte Maria, f. 1856, d. 5/5 1922, gift med Ole Kristofersen Mostulien.

I 1875 sår Bernt Hansen som bruker en del av gården: 3/8 t. bygg ¾ t. blandkorn: 3/32 t. erter og satte 3 t. poteter. Bernt Hansen er forpakter til 1885.

Ved skjøte 21/12 1857 selger Nils Andersen Moestue nordre Spetalen til Ole Nilsen for 400 spd.

Ole Nilsen. Kjøpte gården 1857. Arealet i 1866 var 12 mål aker, 49 mål nat. eng og 8 mål skog, takst 446 spd. Den fikk da trekk for frost og for slem adkomst 8 + 14 spd.

Martinus Nordahl. Fra 1885 er instrumentmaker Martinus Nordahl eier. Ved matrikuleringen 1886 fikk Spetalen n. gnr. 185, bnr. 1 med skyld mk. 1,93 - eier instrumentmaker M. Nordahl.

Ole Arnesen Sollien, f. 20/4 1853, d. 25/2 1929 (sønn av Arne Olsen Sollien fra Rundhaugen og Eli Olsdatter Staur)., gift med Tora Andersdatter Rønningen, f. 26/9 1854, d. 18/8 1935. Barn:

  1. Martin Solien.
  2. Eli, f. 5/6 1893, d. 25/2 1924, gift med Kristofer Olsen Mostulien, f. 19/6 1891, d. 14/4 1926.
  3. Aslaug, f. 1/8 1897, gift med Ole Olsen Mostulien, f. 29/1 1896.

Kristofer Olsen (Mostulien) Lien kjøpte gården av sin svigerfar i 1917. Han og kona Eli Olsdatter hadde barna:

  1. Mari, f. 28/2 1914.
  2. Olaug, f. 7/9 1916.
  3. Reidun, f. 15/9 1918.
  4. Arne, f. 15/5 1920.
  5. Egil, f. 29/12 1922.

Areal for n. Spetalen i 1939 var: 35 da dyrket og 15 da udyrket. Våningshuset er bygd av Martinus Nordahl, uthusene av Kristofer Lien i 1922.

Kristofer ble drept av en omstreifer 14/4 1926, og gården ble overtatt av Kristofers bror, Ole O. Lien, gift med Ole A. Soliens 2. datter, Aslaug.

Ole O. Lien og Aslaug Olsdatter har barna:

  1. Oddmund, f. 14/8 1920.
  2. Simen, f. 29/9 1923.
  3. Torbjørn.
  4. Kristofer.
  5. Borger, trillinger, f. 25/3 1926.
  6. Olav Arild, f. 2/2 1936.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Andre som bodde på gården:

  • Ragnil Rasmusdatter (1661-1714), døde på Spitalen.
  • Hendrich Stephensøn[5] (død på Nordre Spetalen i 1742) og Eli Polsdatter, med sønnen Ola f. 1729 født på Spetalen.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Utskilt før 1886:

  • Engen (Stange gnr. 185/2), ble også kalt Spitalsengen el. Lilleeng (1891) Spitalsengen (1910), Spitalsengen (1920) , 1838, Spetalsengen (eier Hans Engebretsen) fikk da skylden 3 ort 23 skill.
  • Finstuen (Stange gnr. 185/3) 27/3 1855 ble Finstuen utskilt med skyld 107 skill. Etter utskillelsen ble skylden for nordre Spetalen 1 daler 58 skill.
  • Østengen (Stange gnr. 185/4), ble også kalt Spitalsengen (1920)

Utskilt før 1910:

  • Smedbakken (Stange gnr. 185/5), tidligere husmannsplass - solgt ut av Ole A. Sollien. Lars Henriksen ble i 1854 overdratt plassen Smebakken til bruk for levetiden.

Utskilt før 1920:

  • Vesteng (Stange gnr. 185/6), tidligere husmannsplass - solgt ut av Ole A. Sollien.
  • Nordby (Stange gnr. 185/7)

Utskilt mellom 1920-1950:

  • Vesteng (Stange gnr. 185/8)
  • Hagali (Stange gnr. 185/9)
  • Bakketun (Stange gnr. 185/10)
  • Nordeng (Stange gnr. 185/11)
  • Skogly (Stange gnr. 185/12)
  • Solheim (Stange gnr. 185/13)
  • Nordeng 2 (Stange gnr. 185/14)
  • Lillebo (Stange gnr. 185/15)

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Sven Danielsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Peder Danielsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Henrik Steffensen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nordre Spitalen (Stange gnr. 185/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.501612° N 11.318470° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordre_Spitalen_(Stange_gnr._185/1)&oldid=2094992»