Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pissut
Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg
Osp ved Pissut. I området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt skav til husdyra.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Piisud, Pisud
Først nevnt: 1720
Sokn: Vinger
Kommune: Kongsvinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Gnr.: 7
Bnr: 24
Type: Boligeiendom (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.»

Pissut (gnr. 7/24) er en boligeiendom ved innsjøen Digeren i tidligere Vinger kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under storgarden Skinnarbøl. Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt.

Der er plassen nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter. Han døde på Nor i 1748 og alderen som ble oppgitt var 109 år! Han giftet seg i 1712 med Eli Torbjørns­datter Østbøl som var nesten 40 år yngre. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke.

I 1729 hadde "Pige" Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.

Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.

I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken loddså med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.

Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra Overud. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Alsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget. De hadde sju barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Denne slekten ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn. Sønnen Halvor Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av Frauviken.

Sønnen Anders (1785 – 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et bismerpund, 6 kilo) i året til 3-tråders garn. Anders og kona, Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra Mellemgården og fikk åtte barn gjennom 19 år.

I 1865 var besetningen på Pisud: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter.

I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var byttet ut med bygg, ellers var det like mye av blandkorn og havre som ti år tidligere og satt 4 tønner poteter.

Ved begge disse folketellingene var Syver Andersen født 1824 og like gamle Karen Martinsdatter fra Trettbråtan brukere på Pisud. Nok en gang ble det en stor barneflokk, sju barn kom til verden her i årene 1850 til 1870. Ingen av disse overtok plassen, og dermed kom en ny slekt til Pisud for første gang på om lag 100 år.

Omkring 1883 flytte Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra Kalvberget til Pisud, sammen med Karen Andersdatter (1853 – 1938) fra Gåsvika med fem barn. Ytterligere åtte barn ble født på Pisud de neste 17 årene. Dette var den siste familien her før plassen ble lagt ned.

Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) og nummer ni i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:

Jeg husker godt at vi fikk dronning Sophie på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne. (...)

Hans minnes også at dronningen bød på fest for sine husmenn med familier. Det var dekket på langbord ute, og ved hver plass var det en pose. Det gjestene ikke spiste opp, kunne de ta med seg. Etter bespisningen ble det delt ut gaver, blant annet klær, til voksne og barn. – Det var stor spenning før vi dro ned til denne festen, sier Hans. – Vi hadde på vår fineste stas og forberedte oss grundig. Jeg kan ikke minnes at jeg var nervøs, men så var jeg jo også bare smågutten.

– Glåmdalen 16. april 1971 v/Torbjørn Tjernsberg

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.159035° N 12.179869° Ø