Frauviken under Overud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Frauviken
Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg
Kartutsnittet viser husmannplassen Frauviken nordvest i Digeren. Lenger nord ligger naboplassen Dammen. Grensa mellom Overud i sør og Skinnarbøl/Ausbøl i nord er markert på kartet. Kartverkets historiske arkiv (1800)
Alt. navn: Frauvika, Fredviken
Først nevnt: 1754
Sokn: Vinger sokn
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 8
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass

Frauviken er en nedlagt husmannsplass nordvest i Digeren under Overud i tidligere Vinger kommune.

I 1756 nevnes plassen da Lars Arnesen Ausbøl ble stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i Leiren ved Kongsvinger festning. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og siden saken var foreldet ble den henlagt.

Johan Iversen Pasainen (1717 – 1794) var fra Vastaberget østre og gift med Eli Knutsdatter (1710 – 1783) fra Boger i Vinger. De hadde barna Hans født 1737 på Boger, Knut (1739 – 1741), Anne i 1741 d. s. år, Margrethe (1751 – 1770) og Iver født 1754. Iver som var den eneste av barna som ble født i Frauvika, druknet i Butjernet på Ausbølskogen i 1798.

Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra Volden og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på Austmarka. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).

Halvor Halvorsen født 1787 fra Pissut og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra Eidskog etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.

Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra Nord-Odal, og hun og Halvor ble foreldre til sju barn: Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.

Frauvika var en stor plass. Ved folketellingen 1865 har de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og her var åker til å så ¼ tønne bygg, 3 tønner bland­korn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.

Den yngste i søskenflokken, Syver Halvorsen, ble husmann på Skansgårdsagen og kunne i 1955 fortelle følgende til Haldis Tjernsberg om sin oppvekst i her Frauviken:

Det var svært og grovt tømmer i stua. Golvene var stokker delt i to og telja med øks på den sida som ble golv, det runde på nedsida lå like på bakken. I kjøkkenet var det en mur, skorstein til å koke i og takke til å steike flatbrød på. I stua var det også bare skorstein til å fyre i for få det varmt. Pipa opp fra skorsteinen og muren var bygd av gråstein og med blåleire som tetting. Det var ingen ovn i huset. Det var små, grønne vinduer, ett i kjøkkenet, to i stua og ett i kammerset. Det var ingen gardiner eller bilder, men vi hadde ei gammel, fin klokke som far hadde handlet til seg av en svenske en gang, og bror til mor laga fin klokkekasse og malte den rød med roser på, og klokka sto på golvet. (…)

Husene var trekkfulle og kalde, men vi hadde ved nok. Av innbo ellers var alt slikt som ble snekra hjemme. Far brukte mest trenagler som vi laga sjøl, istedenfor spiker. Sengeklea var mest skinnfeller og halm. Vi unga lå i sofabenker, mor og far lå i kammerset. Alle små unger lå i ”slynge” – noe som ligna vogge uten meier – som hang i vridde bjørkevidjer under taket. Alle som gikk forbi den om dagen, ga slynga et lite puff så den stadig var i bevegelse. Men om natta lå minstebarnet med mora. Av innbo og kjøkkentøy ellers var det meste laga av tre, men kaffekjelen var av blekk. Til belysning var det mest brukt tyristikker, og lage dem var noe vi ungene måtte gjøre, både å finne tyria og spikke stikkene. Vi hadde ei lampe av blekk med treolje i uten lampeglass. Olje tok vi ut av tjærebrenninga, et avfallsprodukt fra denne. Vi unga måtte sitte og lyse med tyristikker for dem som arbeidet. Men så kom parafin med glass på lampa, og det ble reint og fint lys.

All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.

Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.

– Norsk Folkemuseum, avdeling for Husmannsminner

Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.

Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskiold­folka», mens han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.

I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.

Se også

Kilder og litteratur:

Koordinater: 60.16622° N 12.13822° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frauviken_under_Overud&oldid=2544532»