Vastaberget under Skansgården

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vastaberget
Vastaberget brønn 2021.jpg
Vingersruta, flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann.
Foto: Tor Solbergseter (2021).
Alt. navn: Vastaberget østre
Først nevnt: 1686
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass
Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og Vastaberget søndre (vestre). I sør-vest ses Bendikstorpet. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. Kartverkets historiske arkiv.

Vastaberget er en nedlagt husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune.

Da finnemanntallet ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under Skansgården. Han må ha vært på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.

Navnet er trolig satt sammen av det finske vasta, som tilsvarer vårt svare, og det norske berg. Helnorsk navn på plassen blir dermed ”Ekkoberget” eller ”Svaraberget”. Plassen ble bygslet til rydning og bebyggelse i 1668:

Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.
– Finnemanntallet 1686

Rydningsmann på Vastaberget var finnen Hans Henriksen Valkoinen født omkring 1615 i Valkola, Lauka i Finland. Hans var gift med Lisabet Simonsdatter Lomalainen født omkring 1633 i Nya Kopperberg i Sverige og datter av Simon Klemetsson Lomalainen (Langsimen) og Marit Pålsdotter. Familien hadde vært på Lindberget i Brandval før de kom til Vastaberget.

Deres barn som er kjente: Anna (omkring 1650 – Gransjöen 1725), Henrik født 1655, Hans i 1656, Ole i 1670, Lisbeth (1672 – 1736), Klemet (1674 – 1695) og Kari i 1678. Alle med unntak av Anna var født Vastaberget. Hans Henriksen Valkoinen døde i april 1692 i Vastaberget og Elisabeth i desember 1716 i Södra Röjdåsen, Östmark der sønnen Hans hadde tilhold.

I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Sigfrid Iversen (1667 – 1713) på Vastaberget søndre og Henrik Hansen (1655 – 1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabet og Hans, og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år.

I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik:

Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerneß.
– Finnemanntallet 1686

Henrik var i sitt første ekteskap gift med Anne Mortensdatter født 1657. Sammen fikk de seks barn: Marte (1684 – 1693), Lars (1685 – 1696), Hans født 1686, Lisbet (1688 – 1689), Ole (1690 – 1711), Klemet i 1693 d. s. år. Anne Mortensdatter døde 1693 etter barsel.

I sitt andre ekteskap var Henrik gift med Ingeborg Bergersdatter (1661 – 1742) født på Mellom Pramhus i Eidskog. Ekteparet fikk barna: Berger i 1695, Anne i 1698, Lisbet i 1700, Ole i 1702, Henrik i 1705, Kari i 1708, Gunhild i 1711 og Mari i 1717.

Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigfrid Vasta­berget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent rugbråter i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, men siden finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryd­dingen kunne de heller ikke lastes.

Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra Gjøsegården var det hogd 20 tylfter sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vasta­berget.

I 1721 reiste eieren av Skansgården sak mot brukerne av garden Fagernes på Austmarka som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine utraster her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvern­hus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerke­brua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården.

Henrik Hansen ble etterfulgt av sin yngste sønn Henrik Henriksen født 1705.. Han var gift med Kari Knutsdatter født 1707 på Boger i Vinger. Ekteparet fikk sønnen Berger i 1731, deretter Elen i 1733, Karen i 1735, Knut i 1739 og Ingeborg i 1742.

Henrik døde 37 år gammel i 1742, og enken Kari Knutsdatter giftet seg 1750 med Erik Larsen Purainen (1705 – 1772) født på Øiset i Vinger som sønn av Lars Eriksen Purainen og Dorte Gulbrandsdatter. De fikk datteren Anne i 1747 og tvillingene Henrik og Erik i 1751.

Erik Larsen ble sagt opp i 1769 og det ble enighet om at han skulle betale Jørgen Skansgaarden et krav på vel 72 riksdaler. Like etter ga Erik Larsen fra seg Vastaberget til fordel for sønnen Erik sammen med løsøre til en verdi av 82 riksdaler noe som Jørgen Skansgaarden godtok.

Sønnen Erik Eriksen Purainen født 1751 inngikk 1775 ekteskap med Kirsti Olsdatter født 1758. Hun var datter av Ole Kjellersen og Lisbet Mathisdatter Soikkainen på Billingsø i Eidskog. Erik og Kirsti fikk en stor ungeflokk: Datteren Kari i 1776, deretter Ole i 1779, Hans i 1782, Erik i 1784, Marte i 1787, Henrik i 1790, Knut i 1793 d. s. år, Knut i 1794, Lars (1797 – 1880), Kari i 1800 og Lisbeth i 1803.

Sønnen Erik Eriksen født 1784 tok over på Vastaberget etter sin far Erik Eriksen født 1751. Selv var han gift med Olea Henriksdatter født 1782 fra Korphullet øvre i Eidskog og hadde barna Kari født 1812 og Ole i 1814. Familien flyttet etter å ha blitt oppsagt i 1821, og de siste etterkommerne til Hans Henriksen født 1615 forlot dermed Vastaberget.

Verdt å merke seg er at Erik Eriksen Purainens bror, Lars Eriksen Purainen født 1797, ble skomakermester i Christiania og 22. desember 1821 gift med Anne Catrine Rømcke født omkring 1793 med foreldre Ole Eberhardt Olsen Rømcke (1770 – 1836) og Maren Magdalene Olsdatter Knoph. Fra samme slekt kom Hanna Rømcke (1873 – 1960) gift med Martinius Moe som 1907 ble eiere av Skansgården.

En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen født 1806 på Holseterbekken i Eidskog og Lisabet Halvorsdatter (1805 – 1880) fra Lønhøiden øvre under Skinnarbøl. De fikk barna: Halvor i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.

Ved folketellingen 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er "Husmand med Jord " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra Brandval og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.

På plassen kunne de ved folketellingen 1865 fø 4 kyr, 8 sauer og 3 geiter. De har ikke geiter i 1875, men ellers uforandret. De hadde satt 2 tønner poteter begge år. I 1865 ble det sådd 1½ tønne korn og ti år senere vel 1 tønne mer.

Anne og Jakob bor fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna har flyttet ut. Ved folketellingen 1900 og senere er plassen ubebodd.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.18236° N 12.26680° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vastaberget_under_Skansgården&oldid=2537310»