Bendikstorpet under Skansgården
| Bendikstorpet | |
|---|---|
| |
| Brønnen på Bendikstorpet - fortsatt med godt drikkevann! Foto: Per Tore Broen (2022).
| |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Nedlagt husmannsplass |
Husmannsplassen Bendikstorpet under Skansgården i tidligere Vinger kommune har trolig fått navn som er avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.
I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på Vastaberget søndre som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst. Johan var gift med jevngamle Anne Henriksdatter Mulikka fra Kalneset i Grue Finnskog og hadde barna Henrik født i 1745, Peder i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.
Peder Gustafsson (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter Valkoinen født i 1775 fra Volden under Skansgården var her ved folketellingen i 1801, og tre av de fem barna var født på Bendikstorpet: Gustav i 1792, Mari i 1795 og Johanne i 1797. Familien var senere på Lysen hvor de fikk sønnene Lars i 1800 og Brede i 1804. De to yngste barna og mora, Anne Marie, døde på Lysen i 1809.
Brukerne av Bendikstorpet skiftet ofte, og i siste halvdel av 1820-tallet var Kjell Uriansen født 1800 fra Rødberg i Eidskog og Kari Eriksdatter født 1794 fra Billingen/Monsrud under Gylterud på Bendikstorpet. Etter dem var Hans Tolllevsen født i 1812 på Rastahaugen og Inger Syversdatter født 1810 på Vardeberget her da de fikk sønnen Bernt i 1837.
Noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom til Bendikstorpet var Jöns Jönsson født i 1803 fra Sagen i Östmark, Sverige og Lisbet Embretsdatter født omkring 1802 på Lønhøiden midtre. Her i Vinger ble Jöns Jönsson omtalt som Jan Jansen. Ekteparet hadde barna Johannes født i 1825, Embret i 1828, Lars i 1830, Berthe i 1833, Karen i 1835, Marthe i 1838, Erik i 1841, Ingeborg i 1843, Kristian (1845 – 1846) og Kristian i 1847. Jan døde i 1864 og Lisbeth to år senere.
Den nest eldste av barna, Embret Jansen d. 1894 overtok som husmann etter faren. Han var gift med Karen Amundsdatter født i 1832 fra Kabberud og hadde barna John født i 1859, Lina i 1866 og Andreas i 1870. Det var ikke så lite jord til Bendikstorpet. Embret hadde i 1865 5 kyr, 8 sauer og 1 gris, i 1875 3 kyr, 5 sauer og 2 geiter. Av korn ble det første året sådd 1⅜ tønne og i 1875 3 skjepper mer. Begge år ble det satt 3 tønner poteter.
Ved folketellingen i 1910 er Ole Halvorsen født 1869 fra Kjernsli under Myrer i Brandval på Bendikstorpet. Ole var gift med sambygdingen Karen Oline Martinsdatter Soikkainen født 1882 på Borketorpet i Lystadberget. Paret har ingen felles barn, men Karen har sønnen Olaf på 6 år. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres har også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen. Familien flyttet senere til Kjernsli hvor Ole var født.
Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra Arvetorpet på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra Kalvberget. Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1907, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.
På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kunne brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.
Vingersruta
Vingersruta mellom Norsenga i Vinger og Kissalamp på svensk side var ei flyktningerute som var i bruk fra forsommeren 1942 og fram til krigens slutt. I løpet av disse årene, ble 1012 mennesker brakt i sikkerhet langs denne ca. 40 km lange ruta. Vingersruta ble betegnet som den sikreste i Østlandsområdet, og verken flyktninger eller loser ble anholdt de tre åra den var i drift.
Flyktningeloser på denne ruta var Laurits Nygårdseter, Karl Langtjernet, Karl Trosholmen, Henry Tangen og brødrene Hans og Einar Solbergseter. Flere av deres familievenner var også med. Ansvarlig på etappen mellom Langtjern forbi Bendikstorpet til vestsida av Møkeren var Karl Langtjernet.
Losene hadde ofte med seg tunge kasser med utstyr til Milorg fra Sverige. Disse ble levert på Solberg Landhandleri og smuglet i lastebiler til Oslo.
Finnskogen Turistforening har merket deler av Vingersruta som tursti.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 155. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Bendikstorpet under Skansgården" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Gravminner i Norge, DIS
- Erik Høie og Eivind Stenbekken, Grue: Over Grensa (Hefte)
- Peder Gustavsen, Schandsgaarden i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Embret Johnsen, Bendiktorpet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ingebret Johnsen, Pladsen Bendiktorpet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Embret Jans., Bendiktorpet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Halvarsen, Bendiktorpet i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Jon Arnesen Bendikstorpet, Bendiktorpet i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart