Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)
| Langtjern | |
|---|---|
_2021.jpg)
| |
| Fritidseiendommen Langtjern. Foto: Per Tore Broen (2021).
| |
| Alt. navn: | Langtjernet, Langtjernlien, Blankinlien |
| Først nevnt: | 1762 |
| Utskilt: | 1935 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | 27 |
| Type: | Fritidseiendom (tidligere husmannsplass og småbruk) |
_kart_1800.jpg)
Langtjern er et nedlagt småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig ei sæter og senere en husmannsplass under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune. Som sæter hersket det uenighet mellom Rustad og Skinnarbølgardene om rettighetene.
Første gang vi kan se plassen nevnt, er i 1762 da Anders Eriksen Porkka (1713 – 1783) og Helene (Hellika) Olsdotter (1725 – 1779) hadde sønnen Anders til dåpen i Vinger kirke. Ektefellene var av skogfinsk slekt og svenskfødte Hellika var født i Timbonäs i Gräsmark. Før de flyttet til Langtjern eller Blankinlien som var det finske navnet på plassen, hadde paret vært på Vastaberget østre hvor døtrene Kari og Sofie var født 1858 og 1760. Anders, Kari og Sofie døde alle tre før fylte tolv år. I tillegg hadde de sønnene Erik og Johan som var født i Sverige i 1746 og 1751 samt datteren Anne født 1767 på Langtjern.
Anders Eriksen er også nevnt i forbindelse med ekstraskatten i 1762 der han er oppført som Anders Borck, en omskrivelse av Porkka. Som enkemann giftet han seg med Annika Jakobsdatter Hotakka (1735 – 1809). Hun var født på Øyeren i Brandval Finnskog og døde på Ladderud.
Det ble skiftet etter Anders Eriksen i 1776 i et bo på brutto 40 riksdaler, netto 17 daler noe som var et større skifte enn det vanligvis var på en husmannsplass.
Johan Andersen (1751 – 1839) som kalte seg Borck, tok over plassen etter faren, og slekten var her i fem generasjoner. Johan var gift med svenskfødte Mari Johansdotter (1758 – 1823). I årene 1787 til 1798 fikk de seks barn: Anne i 1787, Anders i 1790, Mari i 1792, Helene i 1794, Johanne i 1795 d. s. år og Johan i 1798.
Den eldste gutten, Anders Johansen, tok over på Langtjern etter faren. Anders giftet seg 1819 med Inger Eriksdatter (1798 – 1883) fra Lystadberget på Brandval Finnskog. Ekteparet fikk barna Erik i 1821 d .s .år, Anders i 1822. Mari i 1825, Eli i 1830, Inger i 1832, Johannes i 1834, Erik (1837 – 1839) og Andrine i 1844.
Ved folketellingen 1865 er sønnen Anders Andersen (1822 – 1885) ny bruker etter faren som døde 1863. Moren Inger er nå føderådskone på Langtjern. Anders giftet seg med Oliane Eriksdatter født 1825 fra Bjerke i Hof og fikk tre gutter og tre jenter: Arne i 1850, Olea i 1852, Inger i 1854, Edvard i 1856, Karen Eline (1859 – 1864), Jørgen i 1861, Karen Eline i 1864 og Sigvart i 1867.
De hadde en ganske stor besetning på Langtjern i 1865: 5 kyr, 6 sauer og 1 geit, og hadde sådd 3 tønner korn og satt 3 tønner poteter.
Den eldste av barna, Arne Andersen, overtok før 1875 som husmann med jord på Langtjern etter faren. I tillegg til Arne og kona Elina Katrine Olsdatter født omkring 1850 fra Brandval og deres to førstefødte, bor også Arnes farmor Inger, foreldrene Anders og Oliane og fire av hans søsken på Langtjern i 1875. De har også plass til en "Barnepige" – i alt er det tolv beboere her.
Dette året sådde familien ½ tønne bygg, 2 tønner blandkorn, ½ tønne havre og satte 4 tønner poteter, og hadde 1 hest, 4 kyr og 6 sauer.
Før 1890 flyttet Arne Andersen med familie fra Langtjern, mens moren Oliane ble boende igjen som føderådskone. Etter dem kom Arne Pedersen (1854 – 1917) og Hanna Torsdatter (1854 – 1931) hit som husfolk. Ved folketellingen 1891 har Arne og Hanna barna Thorvald født 1878, Inger i 1880, Anton i 1883, Hans i 1886 og Peter i 1888. Senere fikk de sønnene Karl i 1891 og Ole i 1894 samt datteren Gudrun (1897 – 1911).
Ved tellingen i 1920 bor de tre ugifte brødrene Peter, Karl og Ole fortsatt på Langtjern. Alle tre er skogsarbeidere. Den eldste av dem, Peter har egen hest og er titulert husmann. Sammen med dem bor mora, Hanna som "Husmor for sine barn". På Langtjern bor også to skogarbeidere og to sagbruksarbeidere ved Ursbergsaga, alle fire fra Brandval.
Sønnen Karl kjøpte eiendommen i 1935 og solgte den i 1947 til broren Ole som i 1931 hadde giftet seg med Hilma Kristiane Edvardsdatter (1919 – 1995) fra Punderud i Eidskog.
Karl var flyktningelos langs den såkalte Vingersruta under krigen 1940 – 1945 og hadde ansvaret for etappen mellom Langtjern og vestsida av Møkeren via Bendikstorpet.
| 27 | Rustad | 0 mark 20 øre | Ole Langtjernet |
SE også
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 23. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Langtjernet" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Notater samlet av Kjell Grøndahl 2015 - 2016.
- Johan Andersen, Rustad Nordre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anders Andersen, Langkjærneth i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arne Andersen, Pladsen Langkjærnet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arne Peders., Langkjærnet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Arne Pedersen, Langtjernet i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Petter Andersen Langtjernet, Langtjernet i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 63.