Ekstraskatten 1762

Ekstraskatten 1762 var en skatteytelse som ble pålagt alle over 12 år i 1762. Betegnelsen vi bruker på den blir ofte misforstått – det dreier seg ikke en en ekstraskatt som ble krevd inn bare i 1762, men en årviss ytelse som ble krevd inn fram til 1772, og som delvis ble videreført også i noen år etter dette. Skatten ble innført både i Danmark og Norge, og bakgrunnen var fare for krig i Holstein. Den var en tung ekstrabyrde for mange, og førte til flere opprør - det største av dem er kjent som strilekrigen.

Skatteordning

I utgangspunktet ble den innført som en koppskatt, altså en flat takst. Alle personer over 12 år skulle betale 8 skilling per måned, og det var hovedpersonen i husholdet som sto ansvarlig for at dette ble betalt. Innebetalingene skulle være månedlige i byene og kvartalsvis på landet, men i praksis varierte innkrevinga fra sted til sted. [[Samer] og allmuen i Finnmark ble unntatt fra skatten. Ellers var det da skatten ble innført få unntak, men man visste jo at en del fattige ikke ville kunne betale. Deres skatte ble derfor fordelt på de mer formuende i hvert distrikt.

For å kunne kreve inn skatten ble det oppretta et manntall over alle skattepliktige. Offiserer ble ikke tatt med i dette; de måtte betale, men det skjedde gjennom generalkommissariatene for land- og sjøetaten.

I en forordning av 7. februar 1764 ble det gjort noen justeringer. Leilendingers, husmenns og indersters hushold fikk fritak for skatten for hjemmeværende barn under 17 år. De ble også fritatt fra å måtte betale skatt for de fattige i soknet. Fattigskatten ble etter dette fordelt på formuende personer utafor rangen. Rangspersoner, det vil si de som enten hadde et embetstittel eller en ærestittel, ble ilagt rangskatt etter sin rangklasse.

Året etter kom det nye lettelser. I en forordning av 2. april 1765, som fikk tilbakevirkende kraft til 1. september 1764, ble alle bondehushold, inkludert sjøleiende bønders hushold, fritatt for ekstraskatten for slle barn og for tjenestefolk som tjeneste under 10 riksdaler per år. De ble også fritatt fra å betale for fattige. Denne skattelettelsen kom i etterkant av strilekrigen.

Etter en anordning av 3. juli 1767 ble skatten kobla til jord og grunn, slik andre skatter var. Dette skjedde med virkning fra 10. oktober 1767. Personer utafor bondestanden, samt de mest velstående bøndene, ble krevd for en forhøyelsesskatt etter evne. Den kunne være på alt fra 2 til 20 riksdaler.

Ekstraskatten 1762 bortfalt med en forordning av 14. november 1772, som trådte i kraft samme dag. Alle restanser ble da også strøket. Rangskatten ble videreført, og det ble også innført en frivillig avgift for de neste seks åra, med virkning fra 1. januar 1773. Alle som ble ansett som betalingsdyktige skulle da kalles inn for å avig erklæring om hvor mye de ville betale.

Skattemanntallet

Manntallet har interessante opplysninger om både eiendom og personer. Ettersom husstander er ført får man også en del slektshistorisk informasjon. Dessverre mangler mye av materialet, slik at bare enkelte sokn og kjøpsteder er dekka.

Manntallet ble tatt opp i 1762, og det ble etterpå ført til- og avgangslister slik at man kunne justere for flytting, dødsfall og personer som hadde nått aldersgrensa for å måtte betale. Dermed kartlegger manntallet ikke bare tilstanden på ett tidspunkt, men reflekterer også endringer over tid. Det er viktig å være klar over at det er mange mangler i disse til- og avgangslistene, spesielt på landet. I byene ble listene i større grad holdt a jour, men der er til gjengjeld normalt bare hovedpersonen oppgitt med antallet hen var ansvarlig for; på landet ble alle navn oppgitt.

Digitalarkivet har tilgjengeliggjort skanna versjoner av materialet. Enkelte lister er også transkribert og er dermed tilgjengelige både på Digitalarkivet og i Historisk befolkningsregister.

Eksterne lenker

• Ekstraskatten 1762 på Digitalarkivet.

Litteratur og kilder

• Ekstraskatten 1762 i Norsk historisk leksikon.
• Ekstraskatten av 1762 på Wikipedia på bokmål og riksmål.