Manntall

Manntall er oversikter over en del av befolkningsmassen. Tradisjonelt er de, som navnet antyder, en oversikt over mennene. I moderne tid finner vi særlig valgmanntall som oppgir alle stemmeberettigede og skattemanntall som oppgir de skattepliktige.

Som personalhistoriske kilder er manntallene fra 1660-åra og manntallet fra 1701 særlig viktige, da disse er en slags forløpere for de senere folketellingene.

Etter initiativ fra Titus Bülche ble det mellom 1664 og 1666 tatt opp en serie manntall, utført av sogneprestene og fogdene. Hensikten var å registrere tjenestedyktige menn under en eventuell krig, og bortsett fra enkelte enker som drev gårdsbruk, nevnes derfor ingen kvinner. Innbyggerne i byene og i Finnmark ble heller ikke tatt med. Manntallene skulle først bare omfatte menn (og gutter) som var 12 år eller eldre. I 1666 ble guttebarn ned til 1 års alder inkludert.

Manntallet 1701 ble igangsatt etter kongelig befaling av 6. juli 1701 og omfattet landdistriktene i Norge sør for Finnmark. Alle gutter og menn ned til 1 års alder skulle registreres. Manntallet omfattet ladesteder i landdistriktene, men ikke byer. I deler av Nord-Norge ble manntallet foretatt i februar−april 1702. Resten stammer fra høsten 1701. Store deler av manntallet er gått tapt. Med unntak av Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, Odal prestegjeld, Larvik grevskap og Nedenes futedømme, er hele det «sønnafjelske» Norge (Sør- og Østlandet) gått tapt. Manntallene for Jostedal prestegjeld, Stjørdal futedømme og Verdal futedømme er også gått tapt.

Bruk i lokal- og slektshistorie

De enkelte manntallene vil ha noen forskjellige utfordringer når man bruker dem som kilde, men det er også mulig å si noe generelt:

Når det gjelder de eldste manntallene, er dette noen ting det er greit å være oppmerksom på:

• I de eldste manntallene oppgis kun menn. Det er allikevel mulig å utlede noen ting også om kvinner, dersom man kjenner dem fra andre kilder. F.eks. vil kvinner i denne perioden ha en sosial og økonomisk status ut fra mannens situasjon.
• Manntallene gir en oversikt over alle bosteder i området som er dekka. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å vite om det dreier seg om et hushold med flere familier, eller om det er flere hushold i egne bruk på en gård.

For valgmanntallene er det også greit å være klar over noen ting:

• Det er en avskjæringsdato for endring av valgkrets. Denne har lenge vært satt til 30. juni. Personer som flytter mellom avskjæringsdatoen og valgdagen beholder stemmeretten i sin gamle valgkrets. Dersom man skal bruke manntallet for å dokumentere en persons bolig i detalj, er det altså avskjæringsdatoen man må tenke på, ikke valgdatoen.
• Personer som mista stemmeretten fordi de mottok sosialstønad, eller av andre grunner, skal normalt allikevel stå i manntallet. De er da gjerne markert med et symbol som forteller at de ikke hadde stemmerett. I noen tilfeller kan de være utelatt.
• Dersom opplysningene i valgmanntallet ikke stemmer med andre kilder, kan det skyldes at det ofte tok lang tid før flytting ble registrert. Dette kunne skje enten fordi personen selv ikke meldte fra, eller fordi det tok tid å registrere flytting hos Folkeregisteret.