Volden under Skansgården

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Volden
Volden, Brattberget, Skansgårdsætra, kart 1781.jpg
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Volden under Skansgården og og naboplassen Bratberget. Alternativt kart, se Bendikstorpet og/eller Willumstorpet. Kartverkets historiske arkiv (1781).
Alt. navn: Skansgaardsvolden, Vauln
Rydda: Før 1760
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Volden under Skansgården er en nedlagt husmannsplass i Skansgårdskogen i tidligere Vinger kommune og ble ryddet noe før 1760.

De første kjente brukerne av plassen var Johan Olsen født 1702 fra Solberg søndre på Austmarka og Lena Persdotter født omkring 1730 i Sverige. De hadde barna Kirsten født i 1753, Anne i 1756, Johannes i 1759, Ole i 1761 og Peter i 1764. De tre yngste barna var født på Volden.

Samme året som Peter ble født, døde Johan Olsen, og i kirkeboka er Skansgårdeie brukt som navn på plassen. Enka Lena Persdotter giftet seg igjen året etter med enkemann Berger Henriksen Valkoinen (1731 – 1802) fra Vastaberget. Berger hadde i sitt først ekteskap vært gift med Karen Pedersdatter Soikkainen (1723 – 1763) fra Masterud og hadde fem barn med henne: Henrik i 1755, Peder i 1757, Hans i 1759, Knut i 1761 og Marte i 1763.

Lena og Bergers første barn, Kari, ble født i 1766, og i årene som fulgte ble det født fire jenter til på Volden: Ingeborg i 1768, Helene i 1770, Berte i 1772 og Anne Marie i 1775. Denne familien ble sittende på plassen så lenge den var i bruk, det vil si i omkring ett hundre år.  

Eldste datteren Kari Bergersdatter Valkoinen og ektemannen Ole Adolfsen fra Knauserud overtok Volden etter Lena og Berger. Paret fikk to sønner, Berger født i 1791 og Gunder i 1792. Ole Adolfsen døde allerede i 1793, og som enke giftet Kari seg med Peder Olsen født 1867 fra Nordby under Nesteby. Sammen fikk de barna Inger (1795 – 1799), Berger (1797 – 1800), Olia (1799 – 1818), Ole (1801 – 1803), Helen i 1804, Kari i 1806 (senere bruker av Volden), Peder i 1808 d .s .år og Inger i 1809.

Kari Bergersdatter Valkoinen døde i 1818 og Peder giftet seg to år senere med Johanne Pedersdatter født 1797 fra Bendikstorpet. De fikk datteren Olea i 1819 og sønnen Ole i 1821.

Peders datter Kari (født 1806) fra hans første ekteskap, giftet seg i 1826 med Ole Eriksen født 1803 fra Kolbjørnsrud på Austmarka og ble deretter brukere av Volden. Her fikk de barna Peder i 1827, Karen i 1830, Erik i 1832 og Ole i 1834. Ole Eriksen døde i 1834 og Kari Pedersdatter giftet seg på nytt med Arne Syversen fra Hauger under Lystad i Brandval. Deres barn: Inger født i 1837, Syver i 1841 og Anders i 1843. De flyttet før 1842 til Øyungen.

Sønnen Ole Pedersen som hadde giftet seg 19 år gammel i 1840 med Inger Pedersdatter Porkka (1810 – 1841) fra Borketorpet under Lystad i Brandval overtok på Volden etter faren. De fikk sønnen Peder i juni påfølgende år, og mindre enn to måneder etter fødselen døde Inger.

Senere samme år giftet Ole seg med Marie Johansdatter født 1821 fra Holsætra og fikk datteren Marte i 1842. Ole ble enkemann på nytt, og i 1845 inngår han sitt tredje ekteskap, nå med Goro Torsteinsdatter (1819 – 1887) fra Brunsberg under Solberg, og Peder ble far til ytterligere sju barn: Maren i 1846, Peder i 1849, Ole i 1852, Amund i 1854, Gunerius i 1856, Jon i 1858 og Elisabeth i 1860.

Ved folketellingen i 1865 kunne husmann med jord Ole Pedersen og hans familie fø 1 hest, 6 kyr og 7 sauer, så ¼ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter. Her på ”Wolden” bor nå ekteparet Goro og Peder, fem av de yngste barna, uekte sønn Torstein Pedersen 22 år og Peders mor Johanne som nå er 70 år gammel og ”Føderaadskone”. I 1875 var plassen ubebodd.

Rudolf Bråten har skrevet dette om Volden i boka ”Brandval Finnskog bosetting”:

Plassen lå øst for plassen Brattberget på toppen. Der bodde Goro Vauln (Volden?) med barna sine. (...) Denne plassen er på kart fra 1800-tallet skrevet for Skansgaard Volden. Det var en plass øst for plassen Brattberget med dette navn, og det passer etter kartet. (…) Goro døde på Olsrud .
– Rudolf Bråten

De angitte koordinatene er omtrentlige.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.16371° N 12.24342° Ø