Skansgarden
| Skansgarden | |
|---|---|
| |
| Skansgarden ligger på østsida av Vingersjøen. Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Foto: Atelier Rude (1971) | |
| Alt. navn: | Skansgården, Skansgaarden, Skandsgaarden |
| Først nevnt: | 1578 |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | 5 |
| Type: | Gardsbruk |
Skansgarden er en storgard (gnr. 6/5) i Kongsvinger kommune. Eiendommen ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer øst for Kongsvinger by.
Hovedbygningen, med valma tak og tre polygone gavler, ble oppført rundt 1800. Den er freda.
Historie
På gården har det vært folk og aktivitet i over 1.000 år. I norsk sen-middelalderen var gården et Calips-gods, det vil si at gården har vært i eie under rikskansler Oluf Calips på 1500-tallet.
I 1577 kjøpte lensmann Arne Alfsen Arneberg fra Solør gården og den ble da lensmannsgård og tingsted. Arneberg-familien fra Solør eide gården til litt innpå 1700-tallet. Deler av kjelleren til hovedbygget, som for øvrig er fredet, er fra 1600-tallet. Mens bygget vi ser i dag kom til tidlig på 1800-tallet. På det meste hadde gården 20 husmannsplasser, det sier litt om størrelsen og betydningen.
Daværende Vinger kommune kjøpte den i 1890 og brukte den til gamlehjem.
Kommunen solgte garden til familien Rømcke Moe i 1907, men beholdt mesteparten av skogen (bnr. 1). Pr. 2020 består Skansgarden av omtrent 475 mål dyrka jord, 190 mål innmarksbeite, 1370 mål produktiv skog samt 170 mål annet areal.
I sør grenser garden mot Skinnarbøl, en annen storgard.
Den 16. juni ble det avduket fire blå skilt på gården, et til selve gårdens historie samt til Jørgen Young, Jacob Nielsen og Maren Elisabeth Bang. Skiltene var privat bekostet, men ordnet av Kongsvinger-Vinger historielag. Skansgarden ble med det, den første gårdsbygningen som fikk blått skilt i Kongsvinger.
Blått skilt til Maren E. Bang.
Blått skilt til Jacob Nielsen.
Blått skilt til Jørgen Young.
Blått skilt til Skansgården.
Ifølge Norske Gaardnavne (NG) er uttalen /ska´nnsgałen/. Dette er grunnen til at den offisielle skrivemåten er Skansgarden, og ikke Skansgården (som er mye brukt lokalt).
Navnets betydning er usikker. I NG heter det: «Har mulig sit Navn efter en i de gamle Grændsekrige her anlagt Skandse. Dette bliver dog tvivlsomt, naar Gaarden nævnes saa tidlig som 1578.»
Nyere forskning beviser teorien. Da urolighetstiden med Sverige pågikk var det en skanse der, det samme var det på Skinnarbøl og Overud også. Alle en del av det store forterrenget til Kongsvinger festning. Vi vet at skansen var firkantet, den var lukket og forsterket med en såkalt palisade. En vegg av spisse tømmerstokker. Kun en gang har det vært kamper her, ved skansen. Det var den 18. mai 1808. Da norske kaptein Nægler jaget vekk svenskene etter at de hadde tatt skansen og gården noen uker før. Skansen som lå her ble fjernet en gang kort tid etter 1814.
Husmannsplasser
| Navn | Bnr. | Fradelt | Kommentarer |
|---|---|---|---|
| Bendikstorpet | |||
| Brattberget | |||
| Brenna | 7 | 1944 | |
| Haugen | Den eneste plassen som ble igjen under Skansgarden etter at gard og skog ble skilt i 1907. | ||
| Knauserud | 6 | 1936 | |
| Kongetorpet | |||
| Lysen | 12 | 1947 | |
| Melandstorpet | 15 | 1948 | |
| Nytorpet | 8 | 1947 | Alt. navn: Nytorpet nordre |
| Nytorpet søndre | 9 | 1947 | |
| Punnerud | |||
| Sagli | 11 | 1947 | |
| Smedstad | 10 | 1947 | |
| Sniperud | |||
| Tangerud | |||
| Vastaberget | Den eldste plassen under Skansgarden? Finnen Nils Henriksen bodde her i 1686. | ||
| Vastaberget søndre | |||
| Willumstorpet | Villandstorpet | ||
| Volden | |||
| Øyungen | 13 | 1947 |
Kilder og litteratur
- Faktaark fra Kartverket.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- «Skansgården» i Store norske leksikon.
- Skansgaarden (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Videre lesing
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 109-158. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket