Arbeiderpartiet

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «DNA»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeiderpartiets valgbod på Karls Johans gate i Oslo under valgkampen før stortingsvalget i 2009.
Foto: Olve Utne (2009)
Christopher Hornsrud var Arbeiderpartiets første statsminister.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Arbeiderpartiet (Ap) inntil 9. april 2011 kalt Det norske Arbeiderparti (DnA), er et politisk parti med en sosialdemokratisk linje. Begrunnelsen for navnebyttet var at partinavnet skulle være det samme som det lenge hadde vært i vanlig kommunikasjon.

Partiet ble grunnlagt i Arendal den 21. august 1887 som et parti for arbeidsfolk. Partiets program var krav om åtte timers arbeidsdag og alminnelig stemmerett for alle. Sammen med Venstre fikk partiet gjennomslag for kravet om alminnelig stemmerett for kvinner og kjempet for åtte timers arbeidsdag og 48-timers uke. I 1933 gikk partiet sammen med LO ut med paroler som «Hele folket i arbeid», og i 1935 fikk partiet varig regjeringsmakt etter en kort tid i regjering i 1928. Nå ble Hovedavtalen – også kalt «Arbeidslivets grunnlov» – opprettet. Man fikk alderstrygd, arbeidsledighetstrygd, ny skolelov og rett til 9 dagers ferie. Fra 1946 til 1961 hadde partiet rent flertall på Stortinget.

I mellomkrigstiden, en periode hvor arbeiderbevegelsen ble stadig sterkere i Norge, økte oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valgene. Det tok allikevel tid før partiet fikk full uttelling for dette, fordi valgordningen med enkeltmannskretser favoriserte de etablerte partiene. Dertil kommer at etter radikaliseringen som kulminerte med Påskelandsmøtet i 1918, oppsto flere skisma som i sin tur førte til dannelsen av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 og Norges Kommunistiske Parti i 1923. Da så samlingen om partiet i 1927 kom, ledet det til at Ap dannet sin første regjering i 1928, men Christopher Hornsruds regjering satt bare i knapt fire uker. Først etter kriseforliket i 1935 kom den første Arbeiderpartiregjeringen som ble sittende over tid, Johan Nygaardsvolds regjering. Denne regjeringen satt ved krigsutbruddet i 1940, og fungerte som eksilregjering under okkupasjonen.

I etterkrigstiden har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakt en rekke ganger, både alene og i koalisjoner. Jens Stoltenbergs andre regjering, også kjent som Den rødgrønne regjeringen, som var en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, gikk av etter stortingsvalget 2013. Den ble etterfulgt av Erna Solbergs regjering 2013-2021, før Arbeiderpartiet igjen fikk regjeringsmakt, sammen med Senterpartiet, etter Stortingsvalget i 2021 (Jonas Gahr Støres regjering).

Arbeiderpartiets statsministre

Arbeiderpartiet har hovedkontor i Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

Partiledere

Kilder og litteratur