Stortingsvalget 2013
Stortingsvalget 2013 ble gjennomført 9. september 2013. Borgerlig side hadde betydelig framgang i valget, og tok til sammen 96 av de 169 mandatene på Stortinget for perioden 2013–2017. Dette er det største flertallet for en av blokkene siden andre verdenskrig, og førte til at Jens Stoltenbergs andre regjering ble erstatta av Erna Solbergs regjering. På rød-grønn side gjorde alle partier det tilsvarende dårlig. Miljøpartiet De Grønne klarte for første gang å vinne et mandat.
Valgordning
Det var ingen betydelige endringer i valgordninga i forkant av valget. Personer som var norske statsborgere, fylte 18 senest ved utgangen av 2013 og var eller hadde vært registrert som bosatt i Norge hadde stemmerett. Det var i 2013 fortsatt en del personer som var fratatt stemmeretten i forbindelse med umyndiggjøring. Diplomater og deres familiemedlemmer var unntatt fra kravet om å ha vært bosatt i Norge.
Det skulle velges 169 representanter, 150 fra kretsene og 19 utjevningsmandat. Kretsene var identiske med fylkene. Som følge av en endring av Grunnloven i 2003 skulle mandatfordelinga mellom kretsene regnes ut foran hvert annet stortingsvalg, og dette ble gjennomført for første gang i 2013. Det regnes ut et forholdstall, der arealet ganges med 1,8 og legges til innbyggertallet per 1. januar året før valgåret, altså 2012 i dette tilfellet. Dette førte til flere endringer i mandatfordelinga, se tabell:
| Valgdistrikt | Mandater 2013 | Mandater 2009 | Endring |
|---|---|---|---|
| Østfold | 9 | 9 | 0 |
| Akershus | 17 | 16 | +1 |
| Oslo | 19 | 17 | +2 |
| Hedmark | 7 | 8 | -1 |
| Oppland | 7 | 7 | 0 |
| Buskerud | 9 | 9 | 0 |
| Vestfold | 7 | 7 | 0 |
| Telemark | 6 | 6 | 0 |
| Aust-Agder | 4 | 4 | 0 |
| Vest-Agder | 6 | 6 | 0 |
| Rogaland | 14 | 13 | +1 |
| Hordaland | 16 | 15 | +1 |
| Sogn og Fjordane | 4 | 4 | 0 |
| Møre og Romsdal | 9 | 9 | 0 |
| Sør-Trøndelag | 10 | 10 | 0 |
| Nord-Trøndelag | 5 | 6 | -1 |
| Nordland | 9 | 10 | -1 |
| Troms | 6 | 7 | -1 |
| Finnmark | 5 |
Situasjonen før valget
Jens Stoltenbergs andre regjering hadde tiltrådt i 2005, og var en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Skedsmo Senterparti. Disse partiene stilte seg i 2013 igjen bak Jens Stoltenberg som statsministerkandidat.
På borgerlig side gjorde Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande, ledere i henholdsvis Kristelig Folkeparti og Venstre, det tidlig klart at de ikke stilte som statsministerkandidater, men stilte seg bak Erna Solberg fra Høyre og ønska å delta i regjeringa. Fremskrittspartiet ønska å være del av en regjering, men KrF og Venstre signaliserte at de ikke støtta FrPs deltakelse i regjering. Det var derfor svært uklart hvilket av flere borgerlige alternativer man ville lande på ved en borgerlig valgseier. Høyre var åpne for samarbeid med alle partier, mens FrP var uenige internt omkring samarbeid med KrF og V.
Rødt og Miljøpartiet De Grønne hadde håp om å komme inn på Stortinget. Rødt ville i så fall bli et støtteparti for rødgrønn side. MDG anser seg som blokkuavhengig, og signaliserte ikke tydelig hvilken statsministerkandidat de foretrakk.
Av de andre partiene som stilte var det ingen som ifølge meningsmålinger hadde mulighet til å komme inn på tinget.
Lister
Det var 21 partier som stilte lister i valget. Av disse stilte tretten i alle fylker. Tre stilte bare i ett fylke.
| Parti | Øf | Ak | Os | He | Op | Bu | Ve | Te | AA | VA | Ro | Ho | SF | MR | ST | NT | No | Tr | Fi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Høyre | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Fremskrittspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Kristelig Folkeparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Senterpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Venstre | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| SV - Sosialistisk Venstreparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Miljøpartiet De Grønne | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Rødt | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| De Kristne | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Pensjonistpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
| Piratpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Kystpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Demokratene i Norge | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Kristent Samlingsparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||||
| Det Liberale Folkepartiet | x | x | x | x | x | x | |||||||||||||
| Norges Kommunistiske Parti | x | x | x | x | x | x | x | ||||||||||||
| Samfunnspartiet | x | x | x | x | |||||||||||||||
| Sykehus til Alta | x | ||||||||||||||||||
| Folkelisten mot oljeboring i Lo-Ve-Se | x | ||||||||||||||||||
| Folkemakten | x |
Gjennomføring, valgdeltakelse og opptelling
Selve valgdagen var satt til 9. september. Det var anledning for kommunene til å ha åpne valglokaler også 8. september. 206 av de 428 kommunene valgte å gjøre dette.
I Oslo ble det sammen med stortingsvalget gjennomført en folkeavstemning om hvorvidt kommunen skulle søke om å arrangere de olympiske leker i 2022.
Det var mulig å forhåndsstemme, og å stemme fra utlandet. Forhåndsstemming var primært forbeholdt de som ville befinne seg i utlandet på valgdagen, eller som av andre grunner ikke ville kunne møte opp i valglokalet 8. eller 9. september. På utenriksstasjonene i 114 land kunne man avgi forhåndsstemme mellom 1. juli og 30. august. Det ble registrert 842 398 forhåndsstemmer, det høyeste antallet så langt.
Det ble også gjennomført et forsøk, som ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011, med elektronisk stemmegivning over internett. Dette ble gjort i tolv kommuner. Uka før valget ble det oppdaga en feil i krypteringa av stemmesedlene, men det var mulig å gjennomføre forsøket allikevel. I 2011 hadde det også vært et forsøk med stemmerett for 16-åringer i lokalvalget; dette ble ikke videreført.
Det var enkelte avvik som ble meldt inn. Det mest alvorlige var forhåndsstemmer som ikke nådde fram i tid til å bli telt opp. 376 av kommunene meldte at de hadde fått inn totalt 1653 stemmer etter endelig opptelling. Det ble gjennomført flere beregninger, som alle viste at dette ikke ville ha påvirka sluttresultatet i valget, verken for direktemandat fra kretsene eller utjevningsmandatene. Det ble derfor ikke utført omvalg i noen kretser.
Flere mindre, og til dels nokså uklare, avvik ble også meldt inn. I noen tilfeller kom riksvalgstyret til at det var gjort feil, men ingen av sakene var alvorlige nok til at det påvirka valgresultatet. Det var totalt 16 klager, med blant annet disse sakene:
- Enkelte forhold som var i strid med prinsippet om hemmelig valg.
- Manglende universell utforming i valglokaler.
- Pengeinnsamlinger utført ved valglokaler.
- Mangler ved organiseringa i valglokaler.
- Feilinformasjon ved forhåndsstemming.
- Manglende stemmesedler i en del valglokaler. Dette gjaldt spesielt Rødt og MDG.
Det var 3 641 994 personer som hadde stemmerett i valget. Det ble avgitt 2 848 903 stemmer, hvilket gir en valgdeltakelse på 78,2 %. Av disse stemmene var 12 874 blanke, og 3255 ble forkasta. 793 091 personer avga ikke stemme. Dette er færre enn antallet som stemte på Arbeiderpartiet, men flere enn antallet som stemte på Høyre, som var nest største parti.
Valgresultat
I tabellen er det oppgitt endring fra stortingsvalget 2009 i både prosentpoeng og mandat. Tabellen er satt opp etter stemmetall; den kan sorteres etter andre kriterier ved å klikke i øverste rad.
| Parti | Stemmer | % | Endring pp. | Mandat | Endring mandat |
|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 874 769 | 30,8 | -4,5 | 55 | -9 |
| Høyre | 760 232 | 26,8 | +9,6 | 48 | +18 |
| Fremskrittspartiet | 463 560 | 16,3 | -6,6 | 29 | -12 |
| Kristelig Folkeparti | 158 475 | 5,6 | 0,0 | 10 | 0 |
| Senterpartiet | 155 357 | 5,5 | -0,7 | 10 | -1 |
| Venstre | 148 275 | 5,2 | +1,4 | 9 | +7 |
| Sosialistisk Venstreparti | 116 021 | 4,1 | -2,1 | 7 | -4 |
| Miljøpartiet De Grønne | 79 152 | 2,8 | +2,4 | 1 | +1 |
| Rødt | 30 751 | 1,1 | -0,3 | 0 | 0 |
| De Kristne | 17 731 | 0,6 | +0,6 | 0 | 0 |
| Pensjonistpartiet | 11 865 | 0,4 | 0,0 | 0 | 0 |
| Piratpartiet | 9869 | 0,3 | +0,3 | 0 | 0 |
| Kystpartiet | 3311 | 0,1 | -0,1 | 0 | 0 |
| Demokratene i Norge | 2214 | 0,1 | 0,0 | 0 | 0 |
| Kristent Samlingsparti | 1722 | 0,1 | -0,1 | 0 | 0 |
| Det Liberale Folkepartiet | 909 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Norges Kommunistiske Parti | 611 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Sykehus til Alta | 467 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Samfunnspartiet | 295 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Folkelisten mot oljeboring i Lo-Ve-Se | 268 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Folkemakten | 175 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
De viktigste faktorene for den borgerlige valgseieren var Høyres store framgang nasjonalt og det at Venstre kom over sperregrensa og dermed fikk stor uttelling gjennom utjevningsmandater. Fremskrittpartiet gjorde et betydelig dårligere valg enn i 2009, men ble allikevel med god margin det tredje største partiet.
SV hadde et betydelig fall, som førte til at partiet kom farlig nær sperregrensa. Senterpartiet hadde bare en mindre nedgang, men siden Arbeiderpartiet mista ni mandater ble det svært dårlig valg for rødgrønn side.
Rødt kom nær et mandat i Oslo, men nådde ikke helt opp. De hadde også i forrige valg vært nær å ta sistemandatet i Oslo; årsaken til at de var nær denne gangen også til tross for nedgang i antall stemmer var at Oslo hadde fått to mandater til. MDG klarte derimot å ta et mandat i Oslo, og var dermed representert på Stortinget for første gang.
En kuriositet i dette valget er at Øystein Meier Johannessen både var leder i Samfunnspartiet og stilte til valg for Folkelisten mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Sykehus til Alta nådde ikke opp i valget, men saken ble drevet videre gjennom ei aksjonsgruppe, og i stortingsvalget 2021 fikk Pasientfokus ett mandat på samme plattform.
Kilder og litteratur
- Stortingsvalget 2013 på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Stortingsvalget 2013 i Store norske leksikon.
- Valgresultat, Valgdirektoratet.