 Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor. Les mer …
De første bosettingene ved Tårnvatn i bygda Rossfjord i det som seinere ble til Lenvik kommune, kom til gjennom at svenske samer kom over til Norge gjennom reindrifta og der noen etter hvert også bosatte seg på "norsk side". Svenske-samen Ole Pettersson kom først, og var en slags Isak Sellanrå som brøt nyland i utmarka. Etter ham kom "nordmennene", men ikke slik å forstå at de var "kleinere" enn svensken som gikk foran.
 Georg Karlstad på tur i Prostgjerdbakken i Rossfjordbygda i Lenvik kommune. Her passerte de når de gikk fra Tårnstad til Straumen for å handle. Her var det at Ole Pettersson etablerte seg 10. februar 1826. Vi skimter en av steinene etter tuftene. Foto: Gunnhild Lauknes 2015
Vi kan ikke helt eksakt tidfeste når de første samene begynte å etablere seg i Rossfjord, men vi har opptegnelser som blant annet viser at svenske-samen Nils Nilsen Prost (født 1751) satte opp reingjerder på et sted om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, og som seinere fikk betegnelsen Prostgjerdbakken. Området her har fått flere stedsnavn etter reindrifta: Reinhågen søndre og Reinhågen nordre, Reinelva som er litt nord om Tårnstad og Reingjerdelva; som er det gamle navnet på elva ved gården Utheim, sørøst for Tårnvatnet. Les mer …
 Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden» Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes. (født 7. mai 1905 i Torsken kommune på Senja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963, innvalgt på Harstad Høyres liste. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961- 1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993. Les mer …
 «Blåbygget» i Bardu, slik det fortonte seg i 1996. ble etablert 1. januar 1963 og kom i gang på foranledning av Norges Kooperative Landsforenings aksjon for å få færre, større og mer konkurransedyktige samvirkelag. Aksjonen startet med NKLs kongress i Narvik 1960, som fikk som første store resultat at de fleste samvirkelagene i Troms innland slo seg sammen. Et forehavende som snart viste seg å bli den suksessen man håpet på – både i NKLs høyere organer, så vel som på «Innlandet». Omsetningen økte ikke bare suksessivt, den spratt i været. Med salg av ferdighus, biler og andre kapitalvarer ble ITS snart et av de store flaggskipene innen forbrukerkooperasjonen i Norge. Les mer … | 
.jpg)
