Gutorm Gjessing (1906–1979)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gutorm Gjessing fotografert foran tegninger av helleristninger midt på 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Gutorm Gjessing (født 14. april 1906 i Ålesund, død 27. april 1979 i Oslo) var arkeolog og antropolog. Som arkeolog fokuserte han på nordnorsk arkeologi, og drev blant  annet omfattende utgravninger av nordnorske steinalderboplasser. Som professor i etnografi (sosialantropologi) i Oslo fra 1947 til 1973 deltok han aktivt i utviklingen av faget. Han var også medstifter av Sosialistisk Folkeparti i 1961.

Familie

Gutorm Gjessing var sønn av sogneprest Marcus Jacob Gjessing (1871–1947) og Julie Kathrine Monrad (1877–1951) og giftet seg i 1932 med Gjertrud Holmboe (1905–1993). Han var nevø av arkeolog Helge Gjessing (1886–1924), sønnesønn av filolog og skolemann Gustav Antonio Gjessing (1835–1921) og sønnedatters sønn av filosof Marcus Jacob Monrad (1816–1897).

Liv og virke

Gutorm Gjessing vokste opp i Ålesund, hvor faren var skoleinspektør fram til 1909, deretter på Stord, der faren var sogneprest fra 1909, og i Kragerø, hvor faren var sogneprest fra 1917.

Han tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1924 og begynte deretter på sine studier ved universitetet i Oslo. Gjessing tok magistergraden i arkeologi i 1931 og kun tre år senere, i 1934, tok han doktorgraden på avhandlingen Studier i norsk merovingertid.  Som student var han med på flere viktige utgravninger, og var fra 1927 også  lønnet assistent for arkeologene Haakon Shetelig og  Anton Wilhelm Brøgger. 

I 1936 ble Gjessing ansatt som konservator ved Tromsø Museum. I løpet av sin tid i Tromsø utviklet han en sterk interesse for det han kalte "det cirkumpolare kulturområdet". Sammen med sin kone skrev han i årene før krigen også en avhandling om samiske folkedrakter (Lappedrakten, publisert i 1940). I 1940 returnerte Gjessing til Oslo og ble konservator ved Universitetets Oldsaksamling. Han utga boken Norges steinalder i 1945, som en oppsummering av sitt arkeologiske virke.

Bestyreren for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo, professor Ole Martin Solberg, døde i 1946, og Gutorm Gjessing etterfulgte ham i stillingen i 1947. Han ble således da både museumsbestyrer og professor. Gjessings ambisjon ved tiltredelsen var å utvikle etnografi-faget til et globalt studium av samfunn og kultur. Før han tiltrådte hadde han et opphold som Rockefeller-stipendiat i USA, hvor han ble inspirert av kulturantropologien. 

Blant grepene Gjessing tidlig gjorde som leder for Etnografisk museum var å få overført de samiske samlingene til Norsk Folkemuseum for å gi samene en likeverdig plass blant de øvrige norske samlingene. I 1952 var Gjessing gjesteforeleser ved London School of Economics, som var et kjent senter for britisk sosialantropologi, med samenes historie og kultur som tema. I 1957 utga han det som han selv regnet som sitt faglige hovedverk; Socio-Culture. Interdisciplinary Essays on Society and Culture.

Gjessing satt i stillingen som professor og leder for Etnografisk museum fram til han gikk av med pensjon i 1973. Han ble etterfulgt av Arne Martin Klausen (1927-2019).

Gjessing var også politisk interessert. I 1961 var han, som del av en organisasjonskomité sammen med Sigbjørn Hølmebakk og Per Mauseth, med på å ta initiativet til å stifte Sosialistisk Folkeparti. Han gikk imidlertid ut av partiet etter striden om SUF i 1969.

Gjessing mottok i 1972 Rektor J. Qvigstads gullmedalje (for forskning innen samisk etnografi og samisk lingvistikk) og i 1973 mottok han Framkomiteens Nansenbelønning for sitt arbeid med bosettingshistorien i det nordlige Norge. Han var også medlem av flere vitenskapelige selskap, og var blant annet æresmedlem ved britiske Royal Anthropological Institute.

Ettermæle

Dødsannonse for Gutorm Gjessing i Aftenposten 4. mai 1979.

I et minneord over Gutorm Gjessing i Dagbladet 8. mai 1979, signert Axel Sommerfelt, ble han beskrevet slik (utdrag):

Professor Gutorm Gjessing er død, 73 år gammel. Med ham er en av de mest fargerike skikkelsene i norsk kultur- og samfunnsforskning gått bort. Gutorm Gjessings virkefelt var enormt -  og hans virketrang likeså. Som forsker var han både arkeolog og antropolog. ...  Overgangen til etnografien - eller sosialantropologi, som faget nå heter - ble et vendepunkt i Gjessings liv og virke. Som antropolog ble han opptatt av de store problemer i forholdet mellom den tredje verdens folkeslag og Vesten, og av antropologiens ansvar og oppgaver i en imperialistisk tidsalder. ... Gutorm Gjessing var omstridt, både som fagmann og som politiker. Han skrev provoserende og møtte mye motbør. Men han lot aldri faglig eller politisk uenighet virke inn på vennskap.

I et minneord over Gjessing i Arbeiderbladet 10. mai 1979, signert Ragnhild Nysted fra Oslo sameforening, ble han gitt denne beskrivelsen (utdrag):

Gutorm Gjessing arbeid har ført til større respekt og forståelse for samenes sak. Gjessing sa alltid hva han mente om storsamfunnets behandling av samene. Men han tok utgangspunkt i sak, og kjempet med rene våpen. Mange vil savne Gutorm Gjessing. Dette vil ikke minst gjelde blant samene. Men Gjessing etterlot seg skrifter som i lang tid framover vil være oss til støtte.

 

Gutorm Gjessing er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gutorm_Gjessing_(1906–1979)&oldid=2638510»