Niels Norman (1770–1836)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Niels Norman (født 27. desember 1770 i Trondheim, død 3. april 1836 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjeld fra 1822 til 1836.

Slekt og familie

Han var sønn av handelsmann i Trondheim John Norman og Kirsten Grøn. Mora hadde tidligere vært gidt med skipperborger J.W. Colban, og hadde fem barn fra ekteskapet med ham. En av dem var presten Erik Andreas Colban.

I 1803 ble han gift med Kristiane Marie Musæus (1780–1814). Etter hennes død gifta han seg for andre gang med hennes søster Alette Kirstina Musæus.

Han hadde flere barn, blant annet botanikeren Johannes Norman.

Liv

Niels Norman ble student i 1792. Han avla teologisk embetseksamen den 27. oktober 1796. Fra 1797 til 1803 var han lærer på Trondheim katedralskole.

I 1803 ble han sokneprest til Tranøy prestegjeld, og der ble han til 1816. I løpet av denne tida skrev han en beskrivelse av prestegjeldet, som ble trykt i det første bindet av Budstikken, et tidsskrift utgitt av Selskapet for Norges Vel. Han ble ridder av Dannebrogordenen i 1810, og 1815–1816 var han stortingsrepresentant. Han fikk også Wasaordenen i 1816.

Han ble så sokneprest til Leikanger prestegjeld, der han var i seks år. Noe av tida var han også prost der. Den 16. november 1822 ble han så sokneprest til Asker. Samme år var han en av tre regjeringas kandidater til Bergen bispestol. Karl III Johan valgte å se bort fra anbefalingene. Men Jacob Neumann ble biskop av Oslo, og dermed var sokneprestembetet i Asker ledig. Norman hadde svært gode anbefalinger, og er omtalt flere ganger i [[Claus Pavels]' dagbøker.

Norman ble en passende etterfølger til Neumann. De to var like på mange måter, så like at i den lokale tradisjonen i Asker har de ofte blitt blanda sammen. Læreren Nils BaardsethBærums Verk skrev i sine upubliserte erindringer om «presten Noiman eller Norman»; de to gikk i ett for ham.

Mens Norman var sokneprest i Asker var haugianerne aktive i området. Niels Norman mente at Hans Nielsen Hauge burde ilegges en mulkt som skulle brukes til å kjøpe inn eksemplarer av den nye, rasjonalistiske salmeboka til utdeling i menighetene. Han hadde aldri hørt Hauges prekener, men omtalte dem som «dårkistesnakk».

Som eneste prest i stiftet foreslo Norman at konfirmantene skulle gjennomføre en kursorisk gjennomlesning av hele Det nye testamente. Han hadde som nevnt en bakgrunn som lærer, og både i Tranøy og i Leikanger hadde han lagt stor vekt på undervisninga. Hans engasjement på dette feltet regnes som avgjørende for plassering av seminaret for Christiania stift, Asker seminar. Direksjonen i Akershus stiftamt mente at det rette stedet for et lærerseminar – slike skulle opprettes i alle stift – måtte være Asker, ettersom prost Norman da kunne ha overoppsyn med det. Norman tok seg av organisering og utarbeida forslag til reglement for seminaret. I 1833 ble Knud Gislesen residerende kapellan i Asker, og han ble også bestyrer på seminaret.

Det var Niels Norman som skaffe det første orgelet å både Asker kirke og Tanum kirke. Begge ble bygd av Peter Albrechtsen, og det i Tanum er et av de eldste i landet som fortsatt er i bruk.

Niels Norman døde i embetet den 3. april 1836, og i menigheten var det stor sorg over tapet. Han ble gravlagt på Asker kirkegård.

Litteratur og kilder