Forside:Bardu kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik Om Bardu kommune Bardu kommune er en kommune i Troms fylke, med Setermoen som administrasjonssentrum og eneste tettsted, Bardu ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854. Historie Det første møtet i herredstyret ble holdt den 6. november 1854, og senere stortingsmann Peder Andersen Moen, ble første ordfører. Likevel ble Bardu eget «forligelseskommissionsdistrikt» allerede i mai 1842, og første forlikskommissær ble Even Larsen Moe. Den første bosetningen av fastboende bønder skjedde i 1791 på Bardujord, og de to første rydningsmenn, var Ole Olsen Brandvold fra Alvdal og Jon Simonsen Kalbækken fra Tynset, med sine familier. Den første som ble født i Bardu av nybyggerne var Sigrid Jonsdatter, født 1795. Bardustua på Bardujord er et minne om de første nybyggerne, som etter tradisjonen ble satte opp i 1791. Imidlertid har en dendrokronologisk undersøkelse vist at tømmeret til stua ble hogd i 1820 og 1821, så den kan tidligst være satt opp da. Ved kongelig resolusjon av 26. juni 1821 ble det gitt tillatelse til å bygge en kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld, Innvielsen av Bardu kirke skjedde søndag 12. juli 1829. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld. Bardu ble eget prestegjeld i 1955, og første sogneprest ble Nils Jørgen Reistad. Bardu fikk kommunalt ansatt jordmor i 1860, med Karen Lundberg, som den første. Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag. Forsvaret har vært til stede i Bardu siden 1898, da "Bardo kredskopani" ble opprettet. med Kaptein Jackwitz som kompanisjef. og i dag er Setermoen leir tilholdssted for Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen. Forsvarets verksted, Forsvarets logistikkorganisasjon, Etterretningsbataljonen har hovedkvarter her. Og Troms Forsvarsmuseum ligger også på Setermoen. Troms militære sykehus, TMS. opprettet i 1954, ble nedlagt i 2014. En flyvirksomhet som hadde tilhold på Artilerisletta, var forsvarets observasjonsfly, populært kalt "Setermokråka", som ofte var å se i lufta over Bardu, flytroppen eksisterte fra 1958 og opp til 1980-tallet. Kommunehuset sto ferdig i 1974, og ble åpnet av daværende ordfører Paul Os. Og her brukte han for første gang det nyervervede ordførerkjedet, som for øvrig sikkert er det eneste ordførerkjedet med et bilde av en stridsvogn på.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer … Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966. Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer … Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms. Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn. Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003 Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955   Les mer … Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund, stiftet i 1910 Foto: Ukjent Bardu Kooperative Kvinneforening ble stiftet 13. mars 1959. Foreningen som i alle fall holdt det gående til i desember 1968, fikk 32 medlemmer i løpet av sitt første driftsår. Det skulle imidlertid ikke gå så mange år før ledelsen i NKL sentralt så med misbilligende øyne på at kvinnene engasjerte seg i separate foreninger. Den siste opptegnelsen fra foreningen skal ha vært i 1968.   Les mer … Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.   Les mer … Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …		Se også Bibliografi: Bardu kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bardu kommune Bardu kommune Indre Troms Samvirkelag ingen underkategorier Setermoen ingen underkategorier   Andre artikler Jønnbrød Bardufoss Kraftverk Terje Nilssen Nicolai Hersleb Ramm Bardu kooperative Handelslag Indre Troms Samvirkelag Gunnar Asbjørnsen (1895–1955) Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap Lars Iversen Troms landsgymnas Sam Olsen Soldathjemmet på Setermoen Granatfunn på Engenes Sissel Solbjørg Bjugn Kampen mot alkoholen i Sør-Troms Kåre Andreas Nilssen Alma Braathen Anders Kristiansen (1993–2011) Gunnar Linaker (1988–2011) Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) Dahlberg (slekt) Ordførere i Bardu kommune Peder Andersen Moen (1813–1873) Maalselv Kooperative Handelslag Mellembygdens Kooperative Handelslag Øverbygd Samvirkelag Andselv Samvirkelag Salangen Samvirkelag Sjøvegan Samvirkelag Bøndernes Kooperative Handelslag