Forside:Bardu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik

Om Bardu kommune
1922 Bardu komm.png
Bardu kommune (nordsamisk Beardu suokhan) er en kommune i Troms fylke, med Setermoen som administrasjonssentrum og eneste tettsted, Bardu ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854.

Historie

Det første møtet i herredstyret ble holdt den 6. november 1854, og senere stortingsmann Peder Andersen Moen, ble første ordfører. Likevel ble Bardu eget «forligelseskommissionsdistrikt» allerede i mai 1842, og første forlikskommissær ble Even Larsen Moe.

Den første bosetningen av fastboende bønder skjedde i 1791 på Bardujord, og de to første rydningsmenn, var Ole Olsen Brandvold fra Alvdal og Jon Simonsen Kalbækken fra Tynset, med sine familier. Den første som ble født i Bardu av nybyggerne var Sigrid Jonsdatter, født 1795.

Bardustua på Bardujord er et minne om de første nybyggerne, som etter tradisjonen ble satte opp i 1791. Imidlertid har en dendrokronologisk undersøkelse vist at tømmeret til stua ble hogd i 1820 og 1821, så den kan tidligst være satt opp da.[1]

Ved kongelig resolusjon av 26. juni 1821 ble det gitt tillatelse til å bygge en kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld, Innvielsen av Bardu kirke skjedde søndag 12. juli 1829. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld. Bardu ble eget prestegjeld i 1955, og første sogneprest ble Nils Jørgen Reistad.

Bardu fikk kommunalt ansatt jordmor i 1860, med Karen Lundberg, som den første.

Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag.

Forsvaret har vært til stede i Bardu siden 1898, da "Bardo kredskopani" ble opprettet. med Kaptein Jackwitz som kompanisjef. og i dag er Setermoen leir tilholdssted for Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen. Forsvarets verksted, Forsvarets logistikkorganisasjon, Etterretningsbataljonen har hovedkvarter her.[2]

Og Troms Forsvarsmuseum ligger også på Setermoen. Troms militære sykehus, TMS. opprettet i 1954, ble nedlagt i 2014. En flyvirksomhet som hadde tilhold på Artilerisletta, var forsvarets observasjonsfly, populært kalt "Setermokråka", som ofte var å se i lufta over Bardu, flytroppen eksisterte fra 1958 og opp til 1980-tallet.[3]

Kommunehuset sto ferdig i 1974, og ble åpnet av daværende ordfører Paul Os. Og her brukte han for første gang det nyervervede ordførerkjedet, som for øvrig sikkert er det eneste ordførerkjedet med et bilde av en stridsvogn på.[4]   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad.
Foto: Ukjent
Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer …

Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966.
Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer …

Samvirkelaget på Andselv ble etablert i tyskerbrakker. Disse tjente formålet til nybutikken sto klar i 1960.
Andselv Samvirkelag ble organisert den 10. juli 1946. Men det var ei handelsforening her en gang i tidligere tider. Løytnant Asbjørn Tollefsen ble første formann i S-laget, og butikken ble etablert i brakker ved veiskillet på Andselv. Nybygget ble ikke ferdigstilt før i 1960, på grunn av etterkrigsrestriksjoner, men det ble snart for lite. Forsvarets vekst får «ta skylda» for den hurtige veksten. I 1963 ble laget en del av Indre Troms Samvirkelag. Domus-varehuset ble etablert i 1972, og flere utbygginger ble gjort seinere. I 1999 endret de navn til Bardufoss.   Les mer …

Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms.

Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn.

Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003
Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955
  Les mer …

Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bardu kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler