Forside:Bardu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik

Om Bardu kommune
1922 Bardu komm.png
Bardu kommune (nordsamisk Beardu suokhan) er en kommune i Troms fylke, med Setermoen som administrasjonssentrum og eneste tettsted, Bardu ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854.

Historie

Det første møtet i herredstyret ble holdt den 6. november 1854, og senere stortingsmann Peder Andersen Moen, ble første ordfører. Likevel ble Bardu eget «forligelseskommissionsdistrikt» allerede i mai 1842, og første forlikskommissær ble Even Larsen Moe.

Den første bosetningen av fastboende bønder skjedde i 1791 på Bardujord, og de to første rydningsmenn, var Ole Olsen Brandvold fra Alvdal og Jon Simonsen Kalbækken fra Tynset, med sine familier. Den første som ble født i Bardu av nybyggerne var Sigrid Jonsdatter, født 1795.

Bardustua på Bardujord er et minne om de første nybyggerne, som etter tradisjonen ble satte opp i 1791. Imidlertid har en dendrokronologisk undersøkelse vist at tømmeret til stua ble hogd i 1820 og 1821, så den kan tidligst være satt opp da.[1]

Ved kongelig resolusjon av 26. juni 1821 ble det gitt tillatelse til å bygge en kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld, Innvielsen av Bardu kirke skjedde søndag 12. juli 1829. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld. Bardu ble eget prestegjeld i 1955, og første sogneprest ble Nils Jørgen Reistad.

Bardu fikk kommunalt ansatt jordmor i 1860, med Karen Lundberg, som den første.

Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag.

Forsvaret har vært til stede i Bardu siden 1898, da "Bardo kredskopani" ble opprettet. med Kaptein Jackwitz som kompanisjef. og i dag er Setermoen leir tilholdssted for Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen. Forsvarets verksted, Forsvarets logistikkorganisasjon, Etterretningsbataljonen har hovedkvarter her.[2]

Og Troms Forsvarsmuseum ligger også på Setermoen. Troms militære sykehus, TMS. opprettet i 1954, ble nedlagt i 2014. En flyvirksomhet som hadde tilhold på Artilerisletta, var forsvarets observasjonsfly, populært kalt "Setermokråka", som ofte var å se i lufta over Bardu, flytroppen eksisterte fra 1958 og opp til 1980-tallet.[3]

Kommunehuset sto ferdig i 1974, og ble åpnet av daværende ordfører Paul Os. Og her brukte han for første gang det nyervervede ordførerkjedet, som for øvrig sikkert er det eneste ordførerkjedet med et bilde av en stridsvogn på.[4]   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik)
Foto: John Haraldsen Gyldenaas/Midt-Troms museum/Digitalt Museum.
(1900)
Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) (født 28. august 1813 på Øren i Alvdal, død 5. mai 1910 på Strømsør i Bardu) var skinnfellmaker, fangstmann, jeger, fisker, bureiser og gårdbruker på Strømsør i Østerdalen i Bardu. Han livnærte seg også som slakter, doktor («kvakksalver») og landmålingshjelper. Både han og kona Kirsten Larsdatter Øytangen var blant de mange østerdølene som flyttet nordover til Bardu og Målselv på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.   Les mer …

Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad.
Foto: Ukjent
Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer …

Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Samvirkelaget på Andselv ble etablert i tyskerbrakker. Disse tjente formålet til nybutikken sto klar i 1960.
Andselv Samvirkelag ble organisert den 10. juli 1946. Men det var ei handelsforening her en gang i tidligere tider. Løytnant Asbjørn Tollefsen ble første formann i S-laget, og butikken ble etablert i brakker ved veiskillet på Andselv. Nybygget ble ikke ferdigstilt før i 1960, på grunn av etterkrigsrestriksjoner, men det ble snart for lite. Forsvarets vekst får «ta skylda» for den hurtige veksten. I 1963 ble laget en del av Indre Troms Samvirkelag. Domus-varehuset ble etablert i 1972, og flere utbygginger ble gjort seinere. I 1999 endret de navn til Bardufoss.   Les mer …

Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund, stiftet i 1910
Foto: Ukjent
Bardu Kooperative Kvinneforening ble stiftet 13. mars 1959. Foreningen som i alle fall holdt det gående til i desember 1968, fikk 32 medlemmer i løpet av sitt første driftsår. Det skulle imidlertid ikke gå så mange år før ledelsen i NKL sentralt så med misbilligende øyne på at kvinnene engasjerte seg i separate foreninger. Den siste opptegnelsen fra foreningen skal ha vært i 1968.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bardu kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler