Forside:Bardu kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik Om Bardu kommune Bardu kommune (nordsamisk Beardu suokhan) er en kommune i Troms fylke, med Setermoen som administrasjonssentrum og eneste tettsted, Bardu ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854. Historie Det første møtet i herredstyret ble holdt den 6. november 1854, og senere stortingsmann Peder Andersen Moen, ble første ordfører. Likevel ble Bardu eget «forligelseskommissionsdistrikt» allerede i mai 1842, og første forlikskommissær ble Even Larsen Moe. Den første bosetningen av fastboende bønder skjedde i 1791 på Bardujord, og de to første rydningsmenn, var Ole Olsen Brandvold fra Alvdal og Jon Simonsen Kalbækken fra Tynset, med sine familier. Den første som ble født i Bardu av nybyggerne var Sigrid Jonsdatter, født 1795. Bardustua på Bardujord er et minne om de første nybyggerne, som etter tradisjonen ble satte opp i 1791. Imidlertid har en dendrokronologisk undersøkelse vist at tømmeret til stua ble hogd i 1820 og 1821, så den kan tidligst være satt opp da. Ved kongelig resolusjon av 26. juni 1821 ble det gitt tillatelse til å bygge en kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld, Innvielsen av Bardu kirke skjedde søndag 12. juli 1829. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld. Bardu ble eget prestegjeld i 1955, og første sogneprest ble Nils Jørgen Reistad. Bardu fikk kommunalt ansatt jordmor i 1860, med Karen Lundberg, som den første. Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag. Forsvaret har vært til stede i Bardu siden 1898, da "Bardo kredskopani" ble opprettet. med Kaptein Jackwitz som kompanisjef. og i dag er Setermoen leir tilholdssted for Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen. Forsvarets verksted, Forsvarets logistikkorganisasjon, Etterretningsbataljonen har hovedkvarter her. Og Troms Forsvarsmuseum ligger også på Setermoen. Troms militære sykehus, TMS. opprettet i 1954, ble nedlagt i 2014. En flyvirksomhet som hadde tilhold på Artilerisletta, var forsvarets observasjonsfly, populært kalt "Setermokråka", som ofte var å se i lufta over Bardu, flytroppen eksisterte fra 1958 og opp til 1980-tallet. Kommunehuset sto ferdig i 1974, og ble åpnet av daværende ordfører Paul Os. Og her brukte han for første gang det nyervervede ordførerkjedet, som for øvrig sikkert er det eneste ordførerkjedet med et bilde av en stridsvogn på.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) Foto: John Haraldsen Gyldenaas/Midt-Troms museum/Digitalt Museum. (1900) Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) (født 28. august 1813 på Øren i Alvdal, død 5. mai 1910 på Strømsør i Bardu) var skinnfellmaker, fangstmann, jeger, fisker, bureiser og gårdbruker på Strømsør i Østerdalen i Bardu. Han livnærte seg også som slakter, doktor («kvakksalver») og landmålingshjelper. Både han og kona Kirsten Larsdatter Øytangen var blant de mange østerdølene som flyttet nordover til Bardu og Målselv på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.   Les mer … Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928. Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer … Bestyrer Nordang Rossvoll ble på post fra 1925 til 1966. Bøndernes Kooperative Handelslag ble stifta lørdag 24. juni 1916 i meieriforeningens lokale på Finbakken i Målselv kommune. Det første utsalget ble etablert på Gullhav. Dette samvirkelaget holdt lenge stand som selvstendig enhet, og utvidet sågar virksomheten med avdelinger både på Fagerfjell og Karlstad. De gode resultatene den gang må tilskrives lagets driftige disponent Nordang Rossvoll. Ut over på 1970- og 1980-tallet ble forholdene vesentlig endret og lagets markedsandel minket. Derfor ble det på lagets årsmøte i 1981 foreslått å søke opptak i Indre Troms Samvirkelag.   Les mer … Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms. Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn. Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003 Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955   Les mer … Styret i Maalselv Kooperative Handelslag. Foran f.v.:Arthur Stefanussen, Hjalmar Helgesen (formann) og Rønning Tollefsen. Bak: Ukjent, Magnus Helgesen, Olav Rognmo og bestyrer Johan Georg Sneve. Maalselv Kooperative Handelslag ble stiftet i februar 1916. Etter at NKL var kontaktet kom de fornødne opplysninger; lover og den slags. Det konstituerende møte samlet nesten 20 medlemmer. Lagets første butikklokale ble etablert på Rognmo Nordre. Året etter flytta man til Fredriksberg, og etter krigen ble Olsborg det nye senteret dit Prix-konseptet etter hvert kom i regi av Indre Troms Samvirkelag. Mye slit, men med tro på framtida førte handelslaget fram til en god forretning for medlemmene, bygda og Målselv kommune.   Les mer … Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid. Foto: Hans P. Hosar Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …		Se også Bibliografi: Bardu kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bardu kommune Bardu kommune Indre Troms Samvirkelag ingen underkategorier Setermoen ingen underkategorier   Andre artikler Jønnbrød Indre Troms Auto Bardufoss Kraftverk Terje Nilssen Bardu kommune Bardu kooperative Handelslag Bardu Kooperative Kvinneforening Coop Indre Troms Setermoen Lars Gerhard Iversen Foshaug (f. 1879) Karen Kristine Henriksen Bunaden for Bardu og Målselv Bardu historielag Sam Olsen (1893–1955) Soldathjemmet på Setermoen Jan-Otto Eek Kampen mot alkoholen i Sør-Troms 22. juli-minnesmerke – Bardu kommune Kåre Andreas Nilssen Erik Simonsen Strømsør (Bjønn-Erik) Dahlberg (slekt) Ordførere i Bardu kommune Peder Andersen Moen (1813–1873) Alma Braathen Anders Kristiansen (1993–2011) Sissel Solbjørg Bjugn Maalselv Kooperative Handelslag Mellembygdens Kooperative Handelslag Andselv Samvirkelag Bøndernes Kooperative Handelslag