Forside:Nord-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Nord-Troms
Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av Troms. Hvilke kommuner som regnes med i distriktet avhenger av sammenhengen. Kjernen er de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. I noen sammenhenger kan også tre kommuner som ellers regnes med til Midt-Troms tas med i Nord-Troms, nemlig Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommuner.

De seks kjernekommunene er med i Nord-Troms Regionråd og utgjør Nord-Troms prosti i Den norske kirke. Alle de ni nevnte kommunene (samt Svalbard) utgjør Nord-Troms tingretts myndighetsområde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows stiftelse i 33 år.
Foto: Ukjent fotograf.

Margit Kvammen (født 16. januar 1862 i Hol kommune, død 11. januar 1938 i Oslo) var diakonisse og bestyrer av Sebbelows stiftelse for ugifte mødre i 33 år fra oppstartåret i 1891. Margit hadde tidlig et ønske om å bli lærer, men skal ha bestemt seg for å bli diakonisse etter at hun som 14-åring nesten mistet livet i et sørpeskred i nærheten av Kvammen. Sammen med 23 år gamle Rangdi Haugen ble hun tatt av vann- og snømassene. Selv ble hun reddet, mens Rangdi mistet livet.

Margit var seks år da Diakonisseanstalten, landets første utdanningsinstitusjon for diakonisser, ble grunnlagt på Grønland i Oslo i 1868. I institusjonens femtiårsberetning kommer det fram at Margit var blant de ti som ble innviet som prøvesøstre i forbindelse med innvielsen av anstaltens nye kapell på Lovisenberg i 1888.   Les mer …

På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel.
Prostneset er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon (Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter.   Les mer …

Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager.
Sjøgata 8 i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159.   Les mer …

Sjøgata 14 slik generasjoner av Tromsøfolk var vant til å se huset. 1960-tallet.
Foto: Ukjent.
I Sjøgata 14 i Tromsø drev samme familie butikk i nesten to hundre år. Johan Peter Hansen (1793-1871) startet forretning i Sjøgata 37 i 1823, på 1830-tallet(?) bygde han våningshus her. Hansen var en driftig kjøpmann som tok sjanser; i 1830 sendte han alene to ladninger med tørrfisk til Trieste. I 1843 opptok han nevøen Christian Wadel (1814-) som kompanjong i «Hansen & Wadel». Da Wadel startet eget firma i 1846, kom sønnen Johan Schielderup Hansen (1831-) inn i det som ble «Johan Hansen & Søn», i 1855 fulgt av broren Paul Christian Hansen (1828-1910). «Kjøpmenn og skipsredere. Handel med fisk, tran og kornvarer samt tjære, kolonial- og manufakturvarer, tauverk.», står det i en handelskalender fra 1869. Da grunnleggeren døde i 1871 ble Paul C. eneeier. Han var tidlig blitt enkemann, men giftet seg igjen, nå med Anna Koht (1842-), datter av maler Stephanus Koht (1809-).   Les mer …

Hallvard Tjelmeland.
Hallvard Tjelmeland er en professor i historie, som fra 2005 ble instituttleder for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han ble født på Jørpeland i 1952 og vaks opp på Bryne. I 1982 fikk han sin Cand. philol-grad på «Avradikaliseringa av Det norske Arbeidarparti i mellom-krigs-tida. Ei historiografisk drøfting». Han var amanuensisvikar ved Universitetet i Tromsø i studieåret 1982/83, 1986/87, 1990 og 1993. Samme stilling hadde han ved Sogn og Fjordane distriktshøgskole i 1984/85. Men han var også engasjert av Tømrer og Snekkernes Fagforening i Oslo fra 1983 til 1985, av Postdirektoratet fra 1985 til 1988 og Tromsø kommune fra 1988 til 1993. I perioden 1994-1996 var han tilsatt som midlertidig professor før han ble tilsatt som professor fra høsten 1997 og instituttleder fra høsten 2005.   Les mer …

Kjøpmann Peter Hanssen, maleri av J.H.F. Berg, 1842 (Ytreberg:Tromsø bys historie)
P. Hanssen & Co var på store deler av 1800-tallet et av de største og viktigste handelshusene i Tromsø. Firmaet hadde usedvanlig dyktige ledere som engasjerte seg i byens vekst og utvikling i mange sammenhenger. Dessverre var det få arvinger i familien, og da svigersønnen John Giæver døde i 1897, sto ingen klar til å føre driften videre. I årene etter 1814 fikk Tromsø et kraftig oppsving i handelen med utlandet. Med sine kontakter til Europa drev Hanssen en blomstrende virksomhet med import og eksport. Vin, brennevin og andre varer fra hansabyene ble byttet mot tran og fiskevarer. Fra England importerte han salt. Som eksportører var Tromsø-kjøpmennene ennå forsiktige, mye gikk via Bergen og Trondheim, men utover 1820-tallet gikk stadig mer direkte. I 1826 sendte Poul Hanssen i alt 903 tønner tran og 3244 våg tørrfisk med 4 skuter til Bremen og Amsterdam. Da amtmann P.G. Blom besøkte byen i 1827, ble han overrasket over å finne 19 fartøyer på havna, «derav 2 engelske brigger, 2 store bremerhukkerter, 4 mindre tyske fartøyer og 9 russiske lodjer, foruten innenlandske jekter og tendringer, der gav stedet et liv som man ofte forgjeves søker i de langt større sønnenfjeldske steder».   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Nord-Troms/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nord-Troms
 
Andre artikler