Forside:Nord-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Nord-Troms
Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av Troms. Hvilke kommuner som regnes med i distriktet avhenger av sammenhengen. Kjernen er de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen. I noen sammenhenger kan også tre kommuner som ellers regnes med til Midt-Troms tas med i Nord-Troms, nemlig Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommuner.

De seks kjernekommunene er med i Nord-Troms Regionråd og utgjør Nord-Troms prosti i Den norske kirke. Alle de ni nevnte kommunene (samt Svalbard) utgjør Nord-Troms tingretts myndighetsområde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Snekker Halvor Hansen som bodde i Nedre Skolegate i Tromsø ble første formann i Tromsø Forbrukerlag, etter først å ha agitert sterkt for oppstarten av laget.
Tromsø Forbrukerlag kom i gang i Folkets Hus søndre del mandag den 17. september 1923. Da var det gått over 12 år siden Arbeidernes handelsforening gikk konkurs, men likevel sto det en del igjen å lære. I 1926 måtte også forbrukerlaget gå til skifteretten. Konkursen var et faktum.   Les mer …

Tømmermann Erik Vangberg.
A/S Arbeidernes Handelsforening i Tromsø ble åpnet den 26. august 1905. Laget hadde 90 inntegnede medlemmer og aksjekapitalen var 450 kroner. Alfred Eriksen og avisa Nordlys spilte på lag, hvilket på en illustrerende måte forklarer lagets nære forbund med arbeiderbevegelsen, der i sær lederen i Trearbeidernes forening, Erik Vangberg ble en fanebærer. Laget holdt det gående i vel 4 år. Da ble det brått slutt. Stort kredittsalg og misligheter ledet til konkurs. Men, laget var med og initierte etableringen av «paraplyen» Troms Kooperative Fylkeslag. Tromsøfolk er kjent for sin dristige pågåenhet og uredde holdning til hverdagens utfordringer. I forhold til kooperativ tankegang ble de hengende etter. Men da verftsarbeider Conrad Wolmersen startet sin agitasjonskampanje var Alfred Eriksens organ Nordlys slett ikke sein om å følge på i kampanjen foran aksjeinnbydelsen   Les mer …

Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg
Sjøgata 2 er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304. Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone. De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m.   Les mer …

Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge
Tromsø Samvirkelag ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker.   Les mer …

Lærer Alfred Dollis.
Foto: Norske skolefolk (1934)
Alfred (Ludvig Odin) Dollis (født 18. oktober 1867 i Tromsø, død 1940 på Gjøvik) var en lærer med et stort politisk og sosialt engasjement. Han sokna til partiet Venstre og var med i kretsen rundt Johan Castberg og Anders Hovden. Dollis var også bankrevisor i Gjøviks og Omlands Kreditbank i rundt 14 år. Dollis vokste opp på Sunnmøre, som sønn av styrmann Christopher Bernhard Dollis og Elen Olivia Karoline Larsen, og tok middelskoleeksamen i Ålesund i 1886. I 1890 var han ferdig utdanna lærer fra Klæbu seminar og tok seinere flere tilleggskurs. Dollis underviste som nyutdanna på privatskoler i Volda og Dovre og dreiv ei stund egen privat middelskole i Elverum.   Les mer …

Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre.
Foto: Fjellanger/Widerøe (1953)
Strandgata i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Nord-Troms/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nord-Troms
 
Andre artikler