Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet.

Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.

Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen.

Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord.   Les mer …

Torvet sett fra nord – Kanskje var Harstad kooperative Handelsforening i et av disse husene.
Foto: Ukjent.
Harstad kooperative Handelsforening som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere. Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.   Les mer …

Andreas Vorren.
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i HerøySunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899. Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912.   Les mer …

Konrad Markussen (1931-2015) var direktør i Hålogaland Kraft.
Foto: Harstad Tidende
Konrad Andreas Markussen (født i Ibestad 11. desember 1931, død i Harstad 19. februar 2015) var sivilingeniør, direktør i Sør-Troms Elforsyning og Hålogaland Kraft, lokalhistoriker og forfatter. I 1975 ble Markussen ansatt i Sør-Troms Elforsyning (STE) som overingeniør og leder for bedriftens prosjektavdeling. Tre år senere overtok han også verkets systemavdeling. Da direktørstillingen ble ledig i 1980 etter at Nils A. Selseth forlot Harstad, var Markussen selvskreven til å overta stillingen. Da STE gikk inn i Hålogaland Kraft i 1997, ble Markussen adm. direktør til han gikk av med pensjon i 1999. Da Markussen var ett år, flyttet familien fra Ibestad til Svolvær, hvor han vokst opp i et idrettsmiljø der han engasjerte seg i fotball og skihopping. Hans første møte med Harstad var som skihopper i Landsåsbakken i 1950. Konrad Markussen tok først eksamen ved Telegrafskolen og arbeidet et par år i Svolvær og Oslo som telgrafassistent. Men så tok hans interesse for «elektronikken» overhånd, og etter en god eksamen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), ble han ansatt i Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt i Trondheim.   Les mer …

Halvar Hansen, mangeårig ordfører i Harstad
Foto: Harstad Tidende.

Halvar Johan Hansen (født 4. august 1947Lanesbogen i Lenvik kommune) har vært kommunepolitiker i Harstad i over 30 år og kommunens ordfører i 10 år. Nest etter legendariske Leif Bothner er han den som har hatt ordførervervet lengst i Harstad. For perioden 1981-1985 ble Hansen valgt til 1. vararepresentant til Stortinget for Troms Arbeiderparti og møtte flere ganger. Han er gift med May Kværnå Hansen, og de har tre barn.

Halvar Hansen flyttet til Harstad i 1968, og etter militærtjeneste på Trondenes Fort har han bodd på Seljestad, Gangsås, Medkila og nå i Medkila Nord.   Les mer …

Prost Ole K. Steinholt.

Ole Konrad Steinholt (født 8. desember 1888 i Sjøvegan, Salangen, død 21. april 1955) var prost i Trondenes prosti i 20 år. Steinholt var gift med Helga Steinholt (f. Gjølberg), fra Onsøy i Østfold.

Steinholt var nest eldst av de ni barna til kjøpmann Markus Benjamin Olsen (1848-1931) og Kirsten Elvevold (1863-1946). Han tok examen artium i 1909 ved Trondhjems katedralskole og teologisk embetseksamen ved Universitetets teologiske fakultet,Oslo i 1914. I studetiden arbeidet han også en tid som kullarbeider på Svalbard. Rett etter utdannelsen ble han ansatt som sokneprest i Lebesby i Hammerfest prosti. Her var en del av befolkningen samisktalende, og Steinholdt tok eksamen i samisk i 1917.   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler