 Harstadsjøen 12. juni 1888. Handelsstevnet ga mange tilreisende handlende og stor tilstrømming av folk fra distriktet rundt det som skulle bli Harstad by i 1903. Foto: Foto: ukjent Det var uro i folket før Handelsstevnet paa Harstad i 1888. Det kom over 3000 besøkende på en dag til det første handelsstevnet på Harstad. Dette ga stoff til lokalavisa. Men ikke alle handlet.All organisert handelsvirksomhet ved «Harstadsøen» var bannlyst fram til 1870-åra, men med den nye handelsloven av 1868, som ble sammenfallende med storsildinnsiget til Bjarkøy og seinere Trondenes, var det som at loven løsnet et skred. De tre første handelsmenn som etablerte seg «paa Harstad» var P.H. Lie fra Tynset, Jakob Klæbo fra Værøy og Ole Husby fra Trondheim. De kom til strandstedet i 1870 / 1871. Og ved inngangen til 1880 så man konturene av et handels og knutepunkt på det som for de fleste enda fortonte seg som verdiløse bergknauser.
2. april 1887 kom Senjens Tidende med sin første avis. 13. januar 1888 meldte avisa at det skulle være folkemøte i Melvik skolehus søndag 22. januar «klokken 3 efterm». Vi kan se på dette som en forløper til Trondenes samtalelag. Mange av samtalelaga gjennomgikk små endringer, slik også leselag og ynglingeforeninger gjorde, før de ble til ungdomslag, gjerne knyttet til Noregs Ungdomslag – men det er en annen historie.
Da møtet starta i Melvika hin søndag var skolehuset fullt. Ja ikke bare sjølve skolestua, men også dens «Forværelse var fuldpakket». Møtet begynte som seg hør og bør en halv time etter annonsert start, og varte til halv åtte på kvelden.
Man ble snart enige om dagsorden og valgte redaktør Peter Oluf Klinge til ordstyrer. Blant de seks saker som møtet tok opp til diskusjon ble «Handelsstevnet i Harstad» satt opp som sak nr. 3, som igjen avfødte følgende resolusjon:
«Forsamlingen henstiller til Fogden under anstundende Handelsstevne at forbyde Gjøglere og de saakaldte Kunstnere at tage ophold i Trondenæs, samt at der under Stevnet sørges for ordnet politihjelp». Les mer …
Elias Weltzien-Holst (født på Sama 19. september 1876, døde 5. juli 1938) var handelsmann i Harstad. Han var eldst av Job Thode Holsts sønner i andre ekteskap.
Biografi
Tidlig liv og utdanning
Han reiste til Haugesund og tok middelskole, og var der til 1894. Han bodde hos morens tante, Caroline Pedersen. I 1895 tok han handelsutdannelse i Trondheim, og var frem til 1897 i England.
Etablering av egen forretning
I 1897 startet han sin forretning i Harstad, og i februar 1898 kjøpte han eiendom med brygge og kai på Larsneset i Harstad. Etter to år utvidet han og kjøpte nabotomten med våningshus, brygge og ishus. Dette var en betydelig investering, men Holst mente at Harstad var et sted i vekst og at det derfor var muligheter for å skape seg en forretningsmessig fremtid. Han handlet med alt fra matvarer, manufaktur og bygningsvarer til kull, salt og is – et varespekter som var likt det faren hadde i sin forretning.
Kullforretningen
Kull var en vare som alle som drev handel hadde, og kullforretningen til Elias het Harstad Kullager. Men farens lager i Samasjøen var større, og faren solgte nok mer til andre handlende og til dampskip enn Elias.
Videre eiendomsinvesteringer og landbruk
I 1906 utvidet Elias igjen og kjøpte ytterligere hus og tomt på Larsneset. I 1907 overtok han farsgården Nedre Sama i Samasjøen, og til gårdsbruket kjøpte han i 1916 en større landbrukseiendom i Tømmeråsen. Holm-gården (senere Torvet 7), som Bertheus J. Nilsen overtok i 1928, kjøpte han i 1913, og i 1915 innredet han butikklokale i kjelleren.
Styreverv og foreningsvirksomhet
Da faren gikk ut av styret i Trondenes Sparebank i 1910, ble Elias innvalgt og satt i styret frem til 1923. I Haalogalands Dampskibsselskab var han med i styret fra 1912 og frem til konkursen i 1930. Under Harstadutstillingen 8.–22. juli 1911 ble han innvalgt i styret for Tromsø amts husflidsforening, og på foreningens første styremøte 21. august samme år ble han valgt til sekretær. En av Elias’ hobbyer var treskjæring.
Storsatsing på Torvet 3
På Torvet 3 rev han i 1915 sin eksisterende trebygning og førte opp en stor fireetasjes forretningsgård i mur. Han hadde butikk i første etasje og kontor i andre.
Økonomiske nedgangstider og konkurs
Fra 1920 ble han som resten av næringslivet rammet av nedgangskonjunkturene. I 1923 var hans økonomiske situasjon blitt vanskelig som følge av flere års tilbakegang i salget, fallende priser og tap på utestående fordringer. Kostnadene for investeringene ble for store, og han hadde også tap på valutaspekulasjoner i tyske mark. Etter mislykket akkordforsøk ble virksomheten slått konkurs, og han mistet alt.
Gjenoppbygging og senere virksomhet
Umiddelbart etter konkursen stiftet han nytt firma under navnet A/S E. Weltzien-Holst og leide kai og lager på Torvet 3 av banken. Da banken i 1928 solgte eiendommene, ble de imidlertid kjøpt av distriktslege Sigurd Kulseng Hansen. I 1925 kjøpte hans hustru gården på Sama for 60 000 kroner. Etter 1928 leide han butikklokaler på Rikard Kaarbøs plass 5, som han på 1930-tallet kjøpte.
Siste år og familiearv
Da det ble ny nedgangstid, ble det igjen konkurs, og han stiftet da Weltzien-Holst & Sønn A/S. Sønnen Kristian Fredrik Weltzien-Holst drev denne forretningen videre etter at Elias døde i 1938. I 1960 ble butikken ombygd til byens første selvbetjeningsbutikk, og virksomheten ble utvidet med filialer på Kaarbøjordet og i St. Olavs gate. Butikken på Rikard Kaarbøs plass ble nedlagt rundt 1980, og etter Kristians pensjonering i 1981 gikk den gjenværende butikken konkurs i 1986.
Kilder
 Anton Hansen foran den nederste porten i den 113 m lange produksjonsbygningen på Seljestad. En ekstra dimensjonert taurull står opplastet på hestevogn, klar til leveranse. Bygningen brant ned i 1943. Harstad Reberbane ble opprettet i 1911 av brødrene Karl og Anton Hansen, ble A/s i 1929 og var i drift til 1940. Da ble bygningen rekvirert av tyskerne, som brukte den til hestestall. Far til brødrene, repslagermester Karl Hansen (sen.), hadde drevet med produksjon av tauverk i Bergen før 1900. Han så behovet for repproduksjon i Nord-Norge og startet først i Bodø, så på Gravdal og deretter Svolvær hos firmaet Bergs Sønner. Det var her hans to sønner fikk opplæring i faget.
Siden Harstad hadde en sterk vekst i årene etter 1900 og stedet hadde fått bystatus, var det fristende å satse her. Byen hadde dessuten eget dampskipsselskap men mange båter og stor sjøverts trafikk. Det var nemlig båter som først og fremst trengte tauverk. Bedriften hadde også egen båt som ble brukt til salgs- og leveringsturer rundt om i landsdelen. Les mer …
 Leif Arne Heløe, ordfører, statsråd, professor og fylkesmann. Leif Arne Heløe (født 8. august 1932 i Harstad) er utdannet tannlege. Han har blant annet vært ordfører, statsråd, professor, fylkesmann, forsker og skribent. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Festspillene i Nord-Norge, og ble i 1984 tildelt Harstad bys fortjenstmedalje. I september 2014 ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fremragende samfunnsgavnlig virke.
Heløe var medlem av Harstad kommunestyre og formannskap i tiden 1964 til 1971, var formann i Troms Høyre fra 1966 til 1968 og ordfører i Harstad fra 1968 til 1969. I perioden 1965- 1972 var han første varamann for Troms Høyre på Stortinget. I Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1986 var han sosialminister, og i 1990 ble han utnevnt til Fylkesmann i Troms. Les mer … | 
