 Sigurd Kulseng Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad. (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1955) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.
Sigurd Kulseng Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.
Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.
Les mer …
 Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad. på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg. Les mer …
 Vegbestyrer Marius Holst. Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 13. mai 1924 i dagens Arendal kommune) var vegbestyrer for Troms og Finnmark, senere i en årrekke amtsingeniør for Aust-Agder.
Familie
Marius Holst var sønn av sogneprest Jens Andreas Holst. Han ble gift i 1901 med Ragna Siwers.
Liv og virke
 Dødsannonse i Agderposten 13. mai 1924. Holst tok examen artium i 1869. I 1874 ble han uteksaminert fra Chalmersska slöjdskolan i Gøteborg (i dag Chalmers tekniska högskola). Samme år begynte han sin lange karriere i vegvesenet. Han fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.
Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. Les mer …
 Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet ble han varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 Foto: Sør-Troms Museums samlinger  Smed Carlsen ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903 Anton Edvard Carlsen, født 30. oktober 1864 i Gamvik i Tana, var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i Harstad for Arbeiderpartiet (DNA).
Han døde i Harstad 31. januar 1942.
Carlsen gikk sin læretid i Vadsø og avla håndverksbrev i Harstad 1904. Før han kom til Harstad drev han en omflakkende tilværelse rundt om i Nord-Norge, slik håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på flere bygg i Harstad kan man se noe av hans kunst.
I Harstad begynte han først hos Harstad Mek. Verksted (HMV) som smed, var i 1906 med på å stifte Harstad Jern- og Metallarbeiderforening, og var senere formann i Harstad Håndverkerforening i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret. I 1908 bygde han smie i Fjordgata 1 og i 1912 endret han et bakeri til smie der. Bedriften gikk imidlertid konkurs i 1920, og Carlsen startet opp ny smie i Havnegata 3, der den vesle gatestubben mellom Kulturhuset og Universitetet har fått navnet Smedgata. Mellom 1910 og 1918 var han varaordfører for Th. Smith Sunde, Erland Frisvold, Eystein Kvam og Hans Simonsen-Sparboe. I 1921 tok han overgang til Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927. Les mer …
 Huset til Karl Kaspersen var et tre etasjes murhus som lå i Fjordgata, tett inntil Kaarbøverkstedet. Bak huset ser vi sildoljefabrikken Mercur på Gangsås i full produksjon, som betyr at bildet er tatt etter 1919. Foto: Ukjent. (født 16. juli 1871 på gården Moan i Hadsel, død 4. januar 1947 i Harstad) var verkstedeier og motorkonstruktør, samboer med Hanna Olsen ( 1869- 1947). Alt som ung reiste han til Amerika. Der må han nok ha lært mye om mekanikk, for da han kom tilbake til Norge fra Minneapolis, slo han seg ned i Harstad og startet sitt eget verksted i Fjordgata. Gården hans lå øst for Fjordgata 19, der hvor det senere ble bygd en stor, gråmalt verkstedhall tilhørende Kaarbøverkstedet. Her drev han med forskjellige virksomheter. Han utførte reparasjoner på mange slags mekaniske innretninger og laget også ulike produkter fra grunnen av, for eksempel garnspill. Et sånt spill er tatt vare på og finnes fremdeles på Grytøy. Les mer …
| 
