I 1936 startet Kaarbøverkstedet produksjon av snøploger. Det ble en suksess, og etter hvert kom det inn ordre fra hele Nord-Norge.
Harstad Mekaniske Verksted sluttet å bygge skip etter krisa som endte med konkurs etter at den helsveiste motortankeren «Vesco» var levert i 1927. Da verftet startet opp igjen med brødrene Agnar og Einar Kaarbø i spiss for det som fra nå ble Kaarbøs Mek. Verksted A/S, valgte de å satse på vedlikehold, ombygginger og reparasjonsoppdrag. Men bedriften hadde også behov for flere bein å stå på. Ofte kunne det være vanskelig å få inn skip til overhaling og vedlikehold vinterstid. Den innovative Agnar, som var utdannet maskiningeniør med praksis fra verft i Bergen, Bodø og Glasgow og annen mekanisk virksomhet i USA, var godt bevandret i konstruksjon av vinsjer og spill, som han var engasjert med fra han kom tilbake til Harstad i 1920. Snøplogproduksjonen ble et godt tilskudd til verkstedets ellers sjøverts pregede aktiviteter. I 1937 fikk ing. Kaarbø også igangsatt bygging av busser, men det er «en annen historie». Les mer …
 Scenebilde fra Harstad Amatørteaters forestilling 1961 «Den rene, skjære sannhet», lystspill av H. Montgoemery. Her er Arne Kristoffersen og Ingjerd «Gokka» Eriksen på scenen. , født i Harstad 12. mai 1915, død 7. februar 1996, gift med Vildrid Kristoffersen (1915-2001), de bodde i mange år i Per Aas' gate 6. Kristoffersen var kommunearbeider og allsidig kulturpersonlighet. Han var kjent som amatørskuespiller, -underholder, -dikter og -maler. Mest bemerket gjorde han seg kanskje i rollen som presten i sagaspillet «Selshemnaren» av Vera Henriksen, som ble oppført på friluftsscenen ved Laugen i 1965. Kristoffersen hadde sin scenedebut i 1936 og var aktiv i byens teater- og revymiljø deretter. De langt fleste oppsettinger ble gjort i Harstad Arbeidersamfund. Han var også med da Harstad Amatørteater ble stiftet i 1954 og ble en av de drivende krefter i laget. Mange vil også huske ham fra en rolle i filmen «Brent Jord» fra 1969, basert på romanen Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk. Dette var en av de store suksesser som Harstad-regissøren Knut Andersen hadde. Les mer …
 Sven Nielsen var ordfører i Harstad 1923-1925. , født i Stavanger 18. mars 1883, døde 21. januar 1958. Ordfører i Harstad, forsikringsdirektør, offiser, stortingsrepresentant og statsråd. Sønn av skipsfører Sven Nielsen (1852-1923) og Ingeborg Oftedahl (1853-1921). Gift med Marie (Maysen) Vogt (1888–1959), datter av generalmajor David Vogt (1857–1935) og Cathrine Heyerdahl (1861–1929). Les mer …
 Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke. Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.
Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer. Les mer …
 Rasch-Tellefsen-bygget ble bygd i 1957 og ble utvidet i 1967. (2010) Bjarne Rasch-Tellefsen (født 31. desember 1921 i Narvik, død 5. mars 2016 i Harstad) var grossist, medlem av Odd Fellow Losjen og forkjemper for å utbedre kommunikasjonene i Harstad-regionen. Han var gift med Asrunn (f. Hansen 3. mars 1923, d. 21. mai 2012) Rasch-Tellefsen, Harstad.
Rasch-Tellefsen startet i mai 1945 grossistvirksomhet for kosmetikk i Harstad i et lokale på 35 kvm i Helga Lind-gården. Han var lenge alene i bedriften, men arbeidet seg gradvis opp, og oppnådde å skape en betydelig en gros-handel med manufaktur. Bedriften utvidet etter hvert med avdeling for eiendom- og finansvirksomhet. Les mer …
 Asbjørn Eidnes. Lokalhistorisk «høvding» i Harstad. (1983) (født 16. juli 1921, død 18. juni 2009 i Harstad) var lektor, folkehøgskolerektor, forfatter og lokal- og kulturhistoriker. Eidnes var i en årrekke en drivende kraft i Harstads kulturliv og gjorde seg også kulturelt bemerket i hele landsdelen.
Eidnes vokste opp i et kultur- og lærermiljø ved Trondarnes Folkehøgskole, der faren Hans Eidnes var rektor. Asbjørn Eidnes ble utdannet ved Musikkonservatoriet i 1950 og tok filologisk embetseksamen i 1951. Etter et par år som vikarlærer ved Trondarnes Folkehøgskole, var han lærer ved Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord og lektor ved Tromsø Lærerskole, før han i 1955 ble fast tilsatt som lærer ved Trondarnes Folkehøgskole. I 1959 avløste han sin far som rektor ved den samme skolen.
Asbjørn Eidnes' interessefelt rommet sang, musikk, bildekunst, filateli og idrett. Han har vist stor interesse for Harstads lokalhistorie, og har vært formann i Harstad Historielag i en årrekke. Eidnes var redaktør for historielagets årlige publikasjon Årbok for Harstad og for bladet Håløygminne. Han skrev et utall artikler for begge publikasjonene. Les mer … | 
