Forside:Sør-Troms

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Sør-Troms
Sør-Troms Museum er en av fellesinstitusjonene for distriktet Sør-Troms.
Foto: Gunnar Reppen (2006)

Sør-Troms er et distrikt i Troms fylke, bestående av kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. Dette området er på 2767 km². Distriktssenteret er Harstad.

I enkelte sammenhenger brukes også navnet Trondenes på distriktet. I snevrere forstand viser dette til tidligere Trondenes kommune, som nå er et område i Harstad. Årsaken til at navnet brukes om hele distriktet er at man i middelalderen hadde et fylke som ble kalt Trondenes, som omfatta Sør- og Midt-Troms.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Baker Jakobsen gikk hardt ut i starten på sin baker- og konditorkarriere i Harstad. Vi legger merke til at mannen må ha hatt stor sans for musikk og kultur. Annonse fra Tromsø Amtstidende 30. april 1900.
Martin Andreas Jakobsen (født 14. mars 1867 i Hol sogn i daværende Lødingen kommune, død 11. mai 1906 i Harstad) var baker og konditor i Harstad. Han var nummer fire i rekken av barn av Jakob Amundsen født 1830 og hustru Marta Kristoffersdatter født 1833. Begge foreldrene var fra «Fjelddal». Alle barna: Kristoffer (1859), Anton (1861), Jakobine (1864), Martin (1867), Elise (1869) og Theodora (1875) ble også født der.   Les mer …

Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen.
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Harstad Arbeidersamfund ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet.   Les mer …

Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde.
Foto: Utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum.
Carl Andreas Hansen (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika.   Les mer …

Harstad Idrettslag (HIL) ble stiftet 1. mars 1903. Initiativtaker var gullsmed Edvard Pedersen. Han var skiløper, og laget ble da også i utgangspunktet et rent skilag. Navnet ble Landsaas skilag (som ikke må forveksles med det Landsås skilag som ble etablert i 1935 og Landsås Fotball som ble etablert i 1945). I 1912 skiftet laget navn til Harstad skilag, men bare noen måneder senere ble det vedtatt å igjen skifte navn til Harstad Idrettslag. Klubbformann i denne perioden var musikeren, fanejunker Alfred Evensen, som også på andre områder har skrevet seg inn i byens historie. Det var også under hans ledelse at det ble anlagt idrettsplass i byen – senere Harstad stadion. Også etter at idrettsplassen kom, var ski viktig for klubben, men fotball og friidrett hadde nå størst fremgang.I 1937 hadde det vært en konflikt mellom de to sistnevnte interessene som medførte at friidrettsfolkene valgte å starte egen klubb - IK Hind.
HIL-lag fra 1930-tallet: Bakerst fra venstre: Odd Næss, Sigvart Iversen, Arne Thorbergsen, Sigurd Saue og Ole Solstad. Neste rad: Peder Hansen og Ottar Stangnes. Andre rad: Arnold Eilertsen, Ottar Marthinussen og Edvin B. Schjelderup. Keeperen foran er Einar Carlsen. (Foto: Ole Solstad.) Bildet er et utklipp fra Harstad Tidende 15. november 1990.

Lagets krigshistorie

10. oktober 1941 ble en dramatisk dag for idretten i Harstad. Da mottok Harstad Idrettslag et brev fra Nasjonal Samlings kretsfører, om det nazistene kalte for «forordning om beskyttelse av norsk idrett». Det førte til et umiddelbart styremøte som vedtok å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å behandle pålegget fra nazistene. De seks som deltok på styremøtet som ble avholdt på Budahl kafé var formann Arne Thorbergsen, formann i hyttestyret Odd Wang, kasserer Arnold Nilsen, Johan Igeland, Sverre Bakkeli og formann i skigruppa, Peder Lind-Solstad.

På nazistenes hjemmebane. Etter en kort diskusjon bestemte et enstemmig styre seg for følgende vedtak: «Ekstraordinær generalforsamling i Harstad Idrettslag holdes søndag 9. november klokken 18.30 i NS-husets (!) store sal (Arbeidersamfundet). Allerede på dette tidspunktet var det temmelig klart at Harstad Idrettslag ville gjøre det samme som en samlet norsk idrettsbevegelse, nemlig å si nei til pålegget om en NS-organisert idrett. Hvorfor en valgte å avholde den ekstraordinære generalforsamlingen i en bygning kontrollert av nazistene, står det ingenting om i protokollene, men etter all sannsynlighet vurderte styret at et nei-vedtak i NS-huset ville svi ekstra.

Protokolletilførsel. Det ble foretatt lukket avstemming blant de 10 som var møtt opp på den ekstraordinære generalforsamlingen. Etter at opptellingen var klar, ble det gjort følgende vedtak: «Med 9 mot 1 stemme vedtar Harstad Idrettslag å ikke gå inn for nyordningen innen norsk idrett. Peder Lind-Solstad ønsket tilført protokollen at han stemte for nyordningen». Lind-Solstad ble senere en sentral person innen NS i Harstad-området.

Trusler og forfalskning. Men tross det klare vedtaket om idrettsboikott ga ikke nazistene seg. De framsatte gjentatt krav om aktivitet og avvikling av idrettskonkurranser, men klarte det ikke fordi både den sterke klubbledelsen og de aktive i Harstad Idrettslag ikke ville la seg presse eller true til å konkurrere. Til slutt forsøkte NS å innkalle til ekstraordinær generalforsamling. - en innkalling hvor formann Arne Thorbergsens underskift var forfalsket. Det ble gjennomskuet og forsøket førte ikke fram.

Kroner 5,82 til nazistene. Senere stjal nazistene HIL-navnet og oppnevnte et eget styre som skulle få aktivitet i idretten i Harstad igjen. Også det ble en fullstendig fiasko. NS krevde å få utlevert alt idrettsmateriell, protokoller og arkiv. De fikk utlevert siste forhandlingsprotokoll, dagbokjournalen, de sist ankomne opprop fra NS samt kassabeholdningen på kroner 5,82. Nazistene var slett ikke fornøyd og rettet flere henvendelser om materiell og protokoller. Men fikk alltid til svar at alt dessverre var kommet på avveie. Sannheten var at både protokoller og premier var tatt vare på og gjemt.

I dvale. Dermed var det slutt på all organisert idrett innen Harstad Idrettslag resten av krigen. I protokollene er det ikke notert en eneste linje før den ordinære generalforsamlingen på Hotell Nobel 25. mai 1945 - knappe tre uker etter at tyskerne hadde kapitulert og Norge igjen var et fritt land. Deler av det styret som sa nei til nazistene i 1941 ble gjenvalgt, mens Peder Lind-Solstad for alltid var borte fra Harstad Idrettslag.

Kilde


Skolebygningen fra 1918.

Harstad Folkeskole var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole.


Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle Trondenes herred, ble det holdt fastskole i tilknytning til Trondenes kirke under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i Harstadgården. Skolekretsen strakte seg fra Kasfjord til Sørvik. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags «framhaldsskole», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning.   Les mer …

Bernhard Mathisen
Bernhard M. Mathisen (født på Sama i Harstad 30. august 1873, død 30. desember 1933) var overrettsakfører og Harstads ordfører i 1921 og 1922. Han var gift med Johanna M. Mathisen. Hun drev en tid hotellvirksomhet i Harstad.

Mathisen var elev ved en middelskole som ble drevet en tid på Sama med Thomas Eidem (1859-1954), Tromsø som bestyrer. Deretter reiste han til Kristiania (Oslo) og tok middelskoleeksamen og examen artium ved den kjente Aars og Voss skole. Deretter studerte han jus og tok juridisk embetseksamen i 1906.

Etter en tid som kontorist hos politimester Follestad i Harstad, etablerte han sakførerkontor på Sjøvegan. Her var han med å stifte Salangen Sparebank og satt en tid i styret for banken.   Les mer …
 


 
Kategorier for Sør-Troms
 
Andre artikler