Kristine Torbergsen
Kristine Otilia Torbergsen (født 14. september 1875 på Eineberget i Harstad, død 24. august 1954) var kokk(e) og kjøkkensjef på 6. Divisjons skole (befalsskolen) i Harstad. Hun var en kjent og avholdt personlighet i byen, og var spesielt populær blant befalsskolens elever. Disse var hun nærmest som en mor for, skriver Haakon Rønning i en av sine bøker om kjente personer i Harstad.
Mange av ungguttene som kom til skolen, hadde aldri vært utenfor hjemgrenda og trengte nok en morsperson når de kom til «storbyen» Harstad. Og Kristine hadde oversikten over guttene «sine» og passet på at der ikke rotet seg bort i upassende selskap på byen, het det. Og selv sommerstid da skolen hadde faste øvelser i Hundtorp leir i Bardu var Kristine alltid med og passet på at guttene hennes hadde det bra.
For sine personlige egenskaper fikk Kristine Torbergsen Kongens fortjenstmedalje, overrakt av divisjonssjefen, generalmajor Carl J. Eriksen i 1936. «Divisjonsmusikken» spilte utenfor kaserna, og inne i matsalen var det ekstra servering og hyllingstaler.
Kristine Torbergsens posisjon i byen og i det militære miljøet kan best illustreres gjennom den heder hun fikk ved sin død. Det ble en uvanlig, nærmest «fyrstelig» begravelse. Først var det en utendørs minnestund ved den militære kaserna i Storgata, der sokneprest Jan Harr forrettet og det ble holdt taler. Deretter gikk gravfølget i prosesjon gjennom byen til gravstedet på Sama. I spissen gikk 6. Divisjons musikkorps med sin dirigent, løytnant Grøttem. Høytideligheten ble behørig dekket dagen etter av Harstad Tidende med stort bilde, noe som var uvanlig på den tiden.
At Kristine Torbergsen var spesielt avholdt, ble også markert når gamlegutta møttes til klassejubileer etter hennes død. Da var blomsternedleggelse på grava hennes en del av programmet.
En tidligere elev på befalsskolen, som kjente Kristine Torbergsen spesielt godt, skolebestyrer Jacob Norman, skrev dette hyldningsdiktet til hennes begravelse:
Det står ei rad med sterke menn
frå bygd og by i nordnorsk grend
i minnet ved din åpne grav
med takk for det du gav.
I mange lange år
du var ved «skolen vår»
Med kjærlig hånd du dekte bord
som om du var vår mor.
Du var den same – det er sant
mot offiser som aspirant.
Ein trofast ven av vårt forsvar
du alltid var.
Lat sabel og klinge
saluttere og svinge.
Vi er alle med.
Kvil, Kristine i fred.
Kilder
- Rønning, Haakon: Min barndoms by Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104
- Reseach: Knut Saue og Bendiks Norman. 2011.
- Kristine Torbergsen i Historisk befolkningsregister.