Forside:Harstad kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Harstad kommune Harstad kommune (nordsamisk Hársttáid suohkan) i Troms fylke ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på nordøst sida av Hinnøya og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bestyrer Kåre Nilssen på søndagstur med kone og barn under oppholdet i Harstad. Foto: Ukjent Kåre Andreas Nilssen (født 16. august 1926, død 8. september 2014) var samvirkelagsbestyrer. Han starta som betjent på Senja og gikk via avdelingsbestyrer og bestyrer til å bli innkjøper i Norges Kooperative Landsforening. Han fikk nær 51 yrkesaktive år i kooperasjonen. Stonglandet Samvirkelag hadde en avdeling på Å som ligger omtrent midt mellom Stonglandseidet og Skrolsvik, og der starta Nilssen som betjent i 1945. Etter om lag et år tid ble han hentet til Stonglandseidet for å bli bestyrer av samvirkelagets hovedutsalg. Etter om lag to år til på Senja fikk han stillingen som bestyrer ved Mellembygd Samvirkelag hvor han ble i et års tid. Neste skritt var stillingen som avdelingsbestyrer ved Bardu Samvirkelag sin jernvareavdeling på Setermoen hvor han ble til han søkte seg til Trondenes Samvirkelag.   Les mer … Harstad Mandskor ca 1915-1916 Foto: Halfdan Holm, Harstad Harstad Mandskor ble stiftet den 14. april 1913 etter initiativ fra Jacob Alfred Bangstad, som også ble korets første formann. I alle disse årene har koret holdt seg aktivt og kunne med stolthet feire 100-årsjubileum i 1913. Korets formålsparagraf ved starten var: Mandskoret har til formål ved dyrking av sang og arbeide for sangens fremme at virke såvel for ædel underholdning som moralsk dannelse.   Les mer … Harstad fødehjem i Jonas Lies gate 7 med Barnehjemmet i bakgrunnen. Huset har gått under navnet Sanitetshuset eller Aktivitetssenteret og eies av sanitetsforeninga i Harstad. Foto: John Berthung/HT Harstad og Trondenes Sanitetsforening ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen. Fra 1. januar 2012 er navnet endret til Harstad Sanitetsforening. Trondenes-foreningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av flere Venstre-kvinner som hadde fått i oppdrag å starte en kvinneforening i regi av Norges Røde Kors. Den lokale foreningen i Harstad var også tilsluttet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen; Nasjonalforeningen, som var stiftet i 1910.   Les mer … SS «Anna Rogde» av Harstad - Verdens eldste seilende skonnert. Foto: Gunnar Reppen 2009. SS «Anna Rogde» av Harstad er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868. Hardangerskipperen Isak Rogde kjøpte skuta, som da het «Anna af Bergen», i 1872. Skuta fikk navnet «Anna Rogde» da Isak giftet seg med Anna fra Kjøtta ved Harstad. I hundre år drev tre generasjoner av familien Rogde på Kjøtta fraktefart både langs Norskekysten og til utlandet. Den hurtigseilende skonnerten fraktet lettbedervelige laster som te, frukt og fisk fra Arkangelsk i nordøst til Portugal i sør.   Les mer … Gunnar E. Kristiansen, historiker, skriver lokalhistorie fra både Sør-Troms og Nord-Trøndelag. Foto: Jarle Larsen. Gunnar E. Kristiansen (født 28. januar 1946 i Steinkjer), gift og bosatt i Harstad er en historiker med geografisk interesseområde Nord-Trøndelag og Sør-Troms. Fra april 2008 til mars 2009 var han styreleder i Troms historielag. Han er aktiv medskribent på Norsk Lokalhistorisk Institutt sitt nettsted Lokalhistoriewiki og bidrar også med kronikker og lokalhistoriske artikler i lokalaviser i Nord-Trøndelag og Troms. Hans hovedinteresse er arbeiderbevegelsens historie fra ca. 1870 til ca. 1955, forbrukerkooperasjonen, Avholdsrørsla og Kor. Han er master i historie fra Universitetet i Tromsø 2006 med masteroppgaven «Sigurd Simensen, kommunist og pressemann».   Les mer … Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980. Foto: John H. Berthung Kaarbøs Mek. Verksted A/S (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar 1896 med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende Haalogalands Dampskibsselskab. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988. Da Rikard Kaarbø anla HMV i 1895, var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i Harstadsjøen. Blant dem var Olai Hansens Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i 1918 (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i 1901, kjøpte sønnen Reidar Kaarbø, som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i 1907 Bodø Skipsverft, som hans bror, Agnar Kaarbø (1881-1962), som også var ingeniørutdannet, ledet til 1915. Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i Bodø og Tromsø, som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene 1898-1901 ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Harstad kommune Bibliografi: Harstad kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Harstad kommune Harstad kommune Andenes (tidligere kommune) ingen underkategorier Aun ingen underkategorier Avholdsfolkets fellesutvalg (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Avisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Folkeblad ingen underkategorier Barnas Dag i Harstad ingen underkategorier Barne- og ungdomskor i Harstad ingen underkategorier Bergseng ingen underkategorier Bilder fra Harstad kommunes arkiv ingen underkategorier Bjarkøy ingen underkategorier Bjarkøy (tidligere kommune) ingen underkategorier Breivika (Harstad) ingen underkategorier Brokvik ingen underkategorier Avisklipp fra Dagens Nyheter ingen underkategorier Eineberget ingen underkategorier Elgsnes ingen underkategorier Ervik (Harstad) ingen underkategorier Fauskevåg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Fauskevåg Kjøpelag ingen underkategorier Fauskevåg Samvirkelag ingen underkategorier Avisklipp fra Fiskeribladet ingen underkategorier Folkeparken i Harstad ingen underkategorier Avisklipp fra Folkeviljen ingen underkategorier Gamnes (Harstad) ingen underkategorier Gangsås ingen underkategorier Gausvik Gausvik Samvirkelag Gausvik Samvirkelag ingen underkategorier Generalhagen ingen underkategorier Grasholman (Harstad) ingen underkategorier Grytøya Grøtavær Lundenes Grøtavær ingen underkategorier Hagan (Harstad) ingen underkategorier Hamnneset (Harstad) ingen underkategorier Harstad Arbeidersamfund ingen underkategorier Harstad bys fortjenstmedalje ingen underkategorier Harstad Kvinneråd ingen underkategorier Harstad Mandskor ingen underkategorier Harstad Mandssangforening ingen underkategorier Harstad Samvirkelag ingen underkategorier Harstad Skiklub ingen underkategorier Avisklipp fra Harstad Tidende ingen underkategorier Avisklipp fra Senjens Tidende ingen underkategorier Harstadbotn ingen underkategorier Harstadhamn ingen underkategorier Harstadmessen 1959 ingen underkategorier Harstadskaret ingen underkategorier Harstadutstillingen 1911 ingen underkategorier Harstadåsen ingen underkategorier Heggen (Harstad) ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Avisklipp fra Haalogaland ingen underkategorier Kaarbøs Mek. Verksted ingen underkategorier Kanebogen ingen underkategorier Kasfjord ingen underkategorier Kila (Harstad) ingen underkategorier Kilbotn ingen underkategorier Kilhus ingen underkategorier Leikvikhamn ingen underkategorier Lundenes ingen underkategorier Medkila ingen underkategorier Melvik ingen underkategorier Meløyvær ingen underkategorier Avisklipp fra Midnattsol ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Norull ingen underkategorier Parken (Harstad) ingen underkategorier Rikard Kaarbøs plass ingen underkategorier Rogla ingen underkategorier Rødskjær ingen underkategorier Sama ingen underkategorier Samasjøen ingen underkategorier Sandsøy ingen underkategorier Sandtorg Fauskevåg Kjøpelag Fauskevåg Samvirkelag Gausvik Samvirkelag Sandtorg (tidligere kommune) ingen underkategorier Seljestad (Harstad) Seljestad barnehageklubb Seljestad barnehageklubb ingen underkategorier Skjærstad (Harstad) ingen underkategorier Stangnes (Harstad) ingen underkategorier Sørvik (Harstad) ingen underkategorier Tofta ingen underkategorier Torvet (Harstad) ingen underkategorier Trondenes ingen underkategorier Trondenes (tidligere kommune) Avisklipp fra Avisen (Harstad) Trondenes Samvirkelag ingen underkategorier Tømmeråsen (Harstad) ingen underkategorier Vika (Harstad) Trondenes Samvirkelag Vollstad (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Fellesavisen (Harstad) ingen underkategorier Avisklipp fra Harstadposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad ingen underkategorier   Andre artikler Seljestad pikekor Breivik barnegospel eller BREBAGOS Trallongan Anders Kristiansen (1882–1966) Bjarkøy Avholdslag Ole Heide Aas (1863–1941) Bauta over omkomne fiskere fra Trondenes og Sandtorg Jardar Lunde Mathias Mikal Hansen (1860–1931) Leonhard Nilsen Peder Jacobsen (1888–1967) Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad Kristian Holst Kasfjord Elverk A. P. Moe Kaarbøs Mek. Verksted Harstadleksikonet Kasfjord Vågsfjord Kraftselskap Harstad Senterparti Harstad Turnforening Skjærstad (gård i Harstad) Karen Vorren Knut Andersen (1931–2019) Povel Juel Harstad postkontor Lars Normann Sørensen Nils-Johan Jørgensen Ejnar S. Nielsen De som bygde byen