Forside:Gratangen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Gratangen kommune
1919 Gratangen komm.png
Gratangen kommune er en kommune i Troms fylke. Den ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1926.

Gratangen sokn ble opprettet ved kgl. res. 21. mai 1926 under Ibestad prestegjeld med skolehuset på Gratangsbotn som midlertidig gudshus.

Bygda Gratangen var en del av Astafjord tinglag.

Gratangen kystlag holder til i kommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.

Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.

  Les mer …

Foldvik kooperative handelsforening i Gratangen kommune ble sannsynligvis stiftet om lag på samme tid som samvirkebevegelsen samlet seg under paraplyen Norges Kooperative Landsforening i 1906. Det ser ut til at fiskerbøndene og det som fantes av industriproletariat i nordre Nordland og Troms kan han blitt inspirert av den framgangen som arbeiderbevegelsens pionerer skapte ved det store gjennomslaget ved Stortingsvalget i 1903. I det man så at Stortinget var oppnåelig måtte det vel også la seg gjøre å organisere seg i handelsforeninger. Slik kan man også se at grunnlaget for tanken om ei handelsforening i Foldvik i Gratangen kan ha kommet opp. Det var jo de som bebodde fjordene i Salangen, Lavangen og Gratangen – som den gang var en del av storkommunen Ibestad som viste John Lind-Johansen fra Årstein i Gratangen den tilliten at han ble den av de tre som Arbeiderpartiet fikk innvalgt fra Tromsø amt på Stortinget som fikk flest stemmer.   Les mer …

«Vieljaš»
Foto: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Vieljaš er en rekonstruksjon av en liten tanabask. «Vieljaš» betyr lillebror. Basken er bygget som et rekonstruksjonsprosjekt etter tegning.

Oppmåling og tegning er utført av Bjørn Skauge i 2002. Den opprinnelige båten er funnet ved utløpet av Tanavassdraget, og er i svært dårlig forfatning. Det foreligger ikke informasjon om båtbygger, byggeår eller byggested. Originalen for denne Tanabasken tilhører Tana museum i Polmak.

Arbeidet med rekonstruksjon og dokumentasjon er utført av Nordnorsk fartøyvernsenter i samarbeid med Tana Museum og Varanger Samiske Museum i Deanu ja Várjjat Museasiida med støtte fra Sametinget.   Les mer …

Johan M. Jacobsen
Foto: Ukjent
Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap (D.N.T.) var en distriktsorganisasjon som da den fungerte, dekket det vi kjenner som Sør-Troms, Senja, Midt-Troms og Troms Innland. I denne regionen vet vi at det var lokale avholdslag med tilknytning til D.N.T. i Harstad kommune, Trondenes kommune, Ibestad kommune, Gratangen kommune, Bjarkøy kommune og Kvæfjord kommune, men altså også kommuner på Senja, samt kommunene Salangen, Bardu og Målselv.   Les mer …

Peter Christian Aronsen-Lunde.
Peter Christian Aronsen Lunde (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet. Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.   Les mer …

Anna Berntine Kvernmo Betten (født 15. mars 1906Kvernmo i Gratangen, død 4. september 1999Nesseby aldershjem) var jordmor i Nesseby kommune fra 1931 til 1968 og siden fram til 1982 i Båtsfjord kommune. I denne perioden tok hun imot over 2.500 barn, og for innsatsen sin fikk hun Kongens fortjenstmedalje i 1970.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gratangen kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler