Løvdal-Selnes sanitetsforening
Løvdal-Selnes sanitetsforening på Selnes i Løvdal i Gratangen kommune ble stiftet i 1916 og ble etter hvert en av hundrevis av sanitetsforeninger i Nord-Norge, som i hvert fall holdt det gående til langt ut i 1990-åra. Foreninga var med i Norske Kvinners Sanitetsforening.
«I det stille»
Det har ikke lyktes å finne opptegnelser om foreninga før enka etter Andor Hansen fra Hilleshamn i Gratangen i 1944 ble tilgodesett med 50 kroner - fra Løvdal Sanitetsforening, som det står i Harstad Tidende. Det viser seg at Andor Hansen, født 6. august 1900 døde fra sin sykelige kone og sju mindreårige barn i alderen 14 til 1,5 år den 27. oktober året før. På initiativ fra en av bygdas litt mer velsituerte ble det så startet en innsamlingsaksjon til familien gjennom Harstad Tidende.
Tidligere formann i Norske Kvinners Sanitetsforening, Martha Larsen Jahn (1875-1954) sin parole om å «arbeide i det stille»; «Gjør deres plikt, sett alle krefter inn i arbeidet for land og folk. Men la allting skje i stillhet», ble framført på NKS` landsmøte i Trondheim, og som var designet for å fremme samvirke mellom grupperinger med ulik sosial og politisk bakgrunn, ble jo ikke lansert før i 1946. Men likevel altså; også denne foreningas innsats før andre verdenskrig har ofte ikke kommet til uttrykk i skriftlige formuleringer.
Foran ser vi at foreningas navn ikke alltid ble korrekt gjengitt. På søk etter foreninga har det derfor vært nødvendig å bruke begrepet «Løvdal Sanitetsforening» såvel som «Selnes Sanitetsforening» i tillegg til dens offisielle navn Løvdal-Selnes Sanitetsforening. Likevel har det ikke vært mulig å finne noen opptegnelser om foreninga før i 1944, verken i lokale, regionale eller interlokale aviser, hefter eller bøker. Når det så i tillegg er slik at Selnes er et stedsnavn såvel i Fosen som på Sortland i tillegg til i det som en gang var gamle Ibbestad kommune, gjør ikke dette saken stort lettere for å finne tak i for vår sak, det riktige Selnes. Det samme gjelder til en viss grad Løvdal i Agder, men der er det i alle fall ikke gjort funn av sanitetsforening med samme navn.
Etterkrigstid
Under innsamlingsaksjonene til det som skulle bli til Nord-Norges åndssvakehjem på Borkenes i Kvæfjord kommune på Hinnøya i Sør-Troms ser vi at foreninga, som den gang var en av over 250 foreninger i Troms krets av NKS hadde slått lag med husmorlaget og sammen bidratt med 50 kroner til det gode formål i november 1953.
Da foreninga søkte kommunal støtte for dekning av husleia til den helsestasjonen som de hadde fått i stand, førte det til en noe broget debatt i herredsstyret. Enkelte var redd for at det ville komme søknader fra alle de 12-13 sanitetsforeningene som eksisterte i kommunen, og da ville det bli et alt for tungt lodd å bære for samfunnet. Dette søkte kontorsjef Selnes å roe ned ved å foreslå at det ikke ble gitt alle sanitetsforeningene anledning til å opprette slike helsestasjoner, noe han dertil mente det ikke var behov for heller. Det hele endte med at det avisa Fremover kaller «Selnes Sanitetsforening» fikk dekt halve husleia fra kommunen. I 1974 finner vi imidlertid at fylkesutvalget i Troms har en pott på 20000 kroner til fordeling blant fylkets helsestasjoner, og der ser vi blant annet at «Løvdal, Selnes og Myrlandshaug sanitetsforeninger» fikk 400 kroner. Dette skulle igjen borge for at de to; Løvdal-Selnes sanitet og sanitetsforeninga på Myrlandshaug har gått sammen om dette viktige tiltaket.
Nytt blod
I likhet med de fleste foreninger av denne kategorien, ble medlemsstokken både eldre og derfor også tynnet ut. Da så Løvdal og Selnes sanitetsforening kasta seg ut i noe helt nytt ved at helsestasjonens arbeidfelt ble utvidet til å omfatte spebarnskontroll, skulle det vise seg at svært mange av de unge mødre som oppsøkte helsestasjonen ble medlem av foreninga når de forsto hva som her sto på spill. På Løvdal-Selnes forsto altså ungdommen, og i motsetning til så mange andre steder førte dette til en kjapp og gedigen økning i den lokale foreningas medlemstall. Kan hende var det dette som også førte til at de 20 loddbøkene foreninga hadde bestilt fra Oslo straks ble utsolgt, slik at de måtte bestille 10 bøker til. Og for alt vi vet kan også det tilskuddet «Løvdal sanitetsforening» fikk fra kommunens kulturmidler på 500 kroner i 1975, føres tilbake til den yngre gruppen av medlemmer, idet beløpet falt inn under «folkedans».
Jubileer
Ved foreningas 50-årsjubileum var det vedtatt å servere rømmegrøt til festen som det var bestilt lokaler for i Løvdal ungdomshus. Fra kretsstyreret ventet man at minst en av styret kom, dessuten hadde man invitert helsesøsteren i Gratangen og hele styret i Myrlandshaug sanitetsforening. Ved inngangen til jubileumsåret hadde foreninga 55 medlemmer opplyste formann Olga Selnes.
Neste jubileum ble markert 24. mai 1986. Da var det møtt fram folk i hopetall fra fjern og nær på Løvdal ungdomshus for å markere at man gikk inn i foreningas 70. virkeår. To av dem som var med da foreninga ble stifta i 1916; 92-årige Elise Løkseth fra Bardu og 86-årige Marie Nygård fra Løvdal var spesielt innbudt. De koste seg blant annet sammen med kretsstyrets formann Marie Oppegård fra Øverbygd i Målselv kommune. Mimmi Bertheussen, som da var foreningas forkvinne, ønsket velkommen og leste dagens prolog. Orgel og gitar ble traktert av Ståle Gabrielsen og Jim Hansen, mens ei gruppe unge jenter ledet av Svanaug Andersen sto for vakker sang.
Den mer høytidlige del av programmet ble avsluttet med at foreninga fikk blomster og god-ord, før man gikk til bords og fikk servert det man orket å spise mens praten gikk om gamle dager og gode minner.
På dagen 75 år etter stiftelsen; 16. juni 1991 fortalte avisa for alt folket at nå - nå var Løvdal og Selnes sanitetsforening 75 år.
Jul
Messe med kaffe og vafler samt lefser og heimlaga husflid; julemesse i ungdomshuset på Løvdal i regi av Løvdal-Selnes Sanitetsforening der May Gabrielsen nå var leder. Prate kunne man og gjøre sto det å lese i lokalavisa som hadde vært der hin lørdag.
Siste lørdagen i november 1995 var de på han igjen, damene i Løvdal-Selnes Sanitetsforening. Nå hadde de i tillegg gått til det skritt å bake opp nok Gammeldagslefsa. Men dertil kunne man få middag, kaffe, vafler og kjøpe lodder på kakelotteriet. Tradisjonen tro; alt folket i Gratangen, i tillegg til folk fra nabokommuner og et bra tilsig av utflytta Gratangsværinger hadde møtt opp.
Året etter, i 1996 var foreningas medlemmer å finne i nyrestaurerte «Nordlysheimen» med si årlige julemesse der det gikk i lapskaus, lefser, kaffe og godprat i tillegg til handarbeidsprodukter i tekstil og tre.
Som for liksom å sette punktum, finner vi at foreninga før jul i 1987 ga 1000 kroner til anskaffelse av NMR-maskin til RiTø; Regionsykehuset i Tromsø - som noen år seinere ble til UNN; Universitetssykehuset Nord-Norge.
Kilder
- Bjørnar, Ove: Veiviser til velferdssamfunnet: Norske Kvinners Sanitetsforening 1946-1996, Oslo 1995.
- Harstad Tidende 01.02.1944: «Andor Hansens enke, HILLESHAMN».
- Avisa Tromsø 05.11.1955: «Oktober ga ca 8000 til åndssvakeinnsamlingen».
- Fremover 14.05.1964: «12 eller 13 sanitetsforeninger i Gratangen».
- Harstad Tidende 08.07.1966: «Sanitetsjubileum feires med rømmegrøt på Løvdal».
- Fremover 09.07.1966: «Sanitetsforening jubilerer».
- Troms Folkeblad 30.11.1974: «Tilskott til helsestasjoner. Fylkesutvalget fordeler fylkesmidler».
- Fremover 12.12.1974: «NKS har god framgang i Gratangen».
- Harstad Tidende 15.12.1975: «Kulturmidlene fordeles i Gratangen».
- Harstad Tidende 03.06.1986: «Sannitetskvinner feiret jubileum i Gratangen».
- Avisa Tromsø 27.01.1988: «Bidrag til NMR-maskinen».
- Fremover 07.12.1989: «Folksomt i Gratangen».
- Fremover 16.07.1991: «75 års jubileum».
- Fremover 29.11.1995: «JULEMESSE PÅ LØVDAL».
- Fremover 30.11.1996: «Julemesser».