 Sigurd Kulseng Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad. (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1955) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.
Sigurd Kulseng Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.
Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.
Les mer …
 Snøskredet i Langvassdalen natt til 7. mars 1956 tok nesten hele huset til familien Kibsgård, bare deler av grunnmuren sto igjen. Snøskredtragedien i Langvassdalen i Kvæfjord kommune den 6. og 7. mars 1956 førte til at fem av seks mennesker i samme familie omkom. Denne tragedien nær druknet i ei større ulykke som skjedde i Sigerfjord natt til 7. mars, der 14 mennesker og flere hus ble feid på havet.
«Snøvinteren» 1956 lavet det ned med mengder av snø fra tidlig på høsten. På Forøysæter 8. desember 1955 måtte familien Liv og Ole Antonsen rømme fra huset da skredet gikk som feide med seg bislaget, uthuset og i tillegg slo inn begge lem-dørene på fjøset slik at den ble fylt med snø. Samme dag gikk det flere store skred fra Forøysæter til Gombogen, som feide både trær og telefonstolper på havet. Fjorden var full av snøsørpe og trær helt ut til Forøya. Det tok sju døgn før man klarte å åpne vegen igjen - med bulldoser. Les mer …
 Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad. på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg. Les mer …
 Hentet fra Studentene fra 1906 (1931). (født i Kvæfjord 26. mars 1886, død 17. mai 1970) var lærer, blant annet ved Tøyen folkeskole i Oslo der han var overlærer fra 1935 til 1956. Han var også forlagskonsulent og ordbok- og lesebokforfatter. Ved siden av sitt egentlige fag var Bergersen særlig interessert i musikk. I Nord-Odal og Holmestrand var han organist ved siden av læreryrket. Les mer … | 
