Forside:Kvæfjord kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Kvæfjord kommune
1911 Kvafjord komm.png
Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuotna) ligger helt vest i Troms fylke.

Kvæfjord kommune hadde uendrede grenser siden Formannskapslovene 1837 og frem til år 1956 da fra en liten del av kommunen (Tennvassås) ble tilbakeført til Trondenes kommune den 25. oktober 1956 (32 innbyggere).

En kunngjøring fra Justits- og Politie-væsenet i Den Norske Rigstidende torsdag 15. april 1824 forteller oss at: "Den i Qvædfjords Præstegjeld i Seniens og Tromsøes Fogderie beliggende Gaard Tenvasaasen har hidtil været henlagt under Fuskevog Thinglaug, som er indbefatted under Trondenæs Præstegjeld, og, da Gaardens Opsiddere heri have ansøgt om Forandring, saa har H. K. M. Under 29 de Marts sistleden naadigst resolveret, at denne Gaard, fra 1 te Juli d. A. at regne skal henlægges under Qvædfjords Thinglaug."

Den siste endring var at bygda Godfjord ble overført til Sortland kommune fra 1. januar 2000 (102 innbyggere). Kvæfjord er den vestligste kommunen i Troms, og størstedelen av kommunen ligger på Hinnøy.

Kvæfjord sokn hørte under det omfattende Trondenes prestegjeld fra omlag 1250 til 28. desember 1731 da det ble skilt ut til et eget Kvæfjord prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Snøskredet i Langvassdalen natt til 7. mars 1956 tok nesten hele huset til familien Kibsgård, bare deler av grunnmuren sto igjen.

Snøskredtragedien i Langvassdalen i Kvæfjord kommune den 6. og 7. mars 1956 førte til at fem av seks mennesker i samme familie omkom. Denne tragedien nær druknet i ei større ulykke som skjedde i Sigerfjord natt til 7. mars, der 14 mennesker og flere hus ble feid på havet.

«Snøvinteren» 1956 lavet det ned med mengder av snø fra tidlig på høsten. På Forøysæter 8. desember 1955 måtte familien Liv og Ole Antonsen rømme fra huset da skredet gikk som feide med seg bislaget, uthuset og i tillegg slo inn begge lem-dørene på fjøset slik at den ble fylt med snø. Samme dag gikk det flere store skred fra Forøysæter til Gombogen, som feide både trær og telefonstolper på havet. Fjorden var full av snøsørpe og trær helt ut til Forøya. Det tok sju døgn før man klarte å åpne vegen igjen - med bulldoser.   Les mer …

Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen.
Foto: Aslak Kittelsen
(2012)

Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673Kveøya, død 21. desember 1735Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen.

Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere.

Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718.   Les mer …

Slik gikk skredene fra Sætertind mot Forøysæter i Gullesfjorden 8. desember 1955
Foto: Utlånt av Oddvar Antonsen

De store snøskredene i Gullesfjorden i Kvæfjord. Dagen vi her tar for oss var torsdag 8. desember 1955.

På denne tiden av året var kvinnfolka stort sett aleine heime, de var «hjemmeværende husmor» med ansvar for hus, fjøs og barn. Mannfolka var ute på arbeid av forskjellige art; noen var på fiske, andre vegarbeid, og atter andre syslet med andre arbeidsoppgaver som alle lå utafor heimen, for å holde liv i familien. Det var således mødrene og andre bygdesøstre som måtte ta den vanskelige avgjørelsen: Var det trygt å sende ungene på skolen?   Les mer …

Kystlagets stolthet: Skøyta «Sjøliv».
Kvæfjord kystlag ble stiftet i 1992 og teller 43 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Kvæfjord kystlag har i samarbeid med Sør-Troms museum båtbreing som en av sine aktiviteter.   Les mer …

Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919.
Jacob Peder Kristian Norman (født 30. mars 1897Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person.   Les mer …

Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger
Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell.

Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kvæfjord kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler