Harstad Baptistmenighet
Harstad Baptistmenighet ble offisielt stiftet 7. juni 1908 med 25 medlemmer og Anton Taranger som første pastor. Men baptistene har vært å finne i Harstad-området siden 1870-årene.
Olof Larsson var den første predikant vi kjenner til. Han døpte tre personer i Kasfjordvannet i 1871, og fem personer reiste til Tromsø og ble døpt der samme året av O. B. Hansson. Og i 1872 ble de første fra Aun(e) døpt. Hansson og andre baptistpredikanter besøkte Trondenes-distriktet, og i 1873 holdt Hansson det førte møtet i Harstad. I 1887 ble det organisert baptistmenighet på Aun og Kasfjord.
Noen av pionerene
Høsten 1890 flyttet baker Karl Eugen Wikan og hans kone Josefine fra Andenes til Harstad og startet bakeri i Rikard Kaarbøs gate. De var baptister. Karl Wikan døde imidlertid allerede i 1894, og i 1903 giftet Josefine seg med Hans T. Johnsen og bakeriet fikk da hans navn. Johnsen var da metodist, men engasjerte seg sterkt i baptistarbeidet etter først å ha ledet en felleskirkelig virksomhet i forsamlingslokalet Harmonien i Torvet 7. Tøllef Jørgensen, Gangsås og Nils Jørgensen, Medkila ble døpt i Kasfjordvannet 1891. I 1892 kom Arne Johansen og hans kone Sara fra Bjarkøy til Harstad, og ekteparet kom til å bety mye for baptistarbeidet på stedet. Bernhof Dahl og Hveding Nilsen var de første som holdt møter i Sørbygda, særlig i Brokvik. Det var i 1907.
Kvinnene engasjerte seg
Tidlig på 1890-tallet eksisterte det en baptistkvinneforening og i 1903 ble det stiftet en «syforening» som skulle arbeide for et baptistkapell i Harstad. De ledende kvinnene var: Josefine Johnsen, Malene Klæboe, Sara Johansen, Margrethe Hansen, Nanna Thorbergsen, Julie Østgaard og Johanna Johansen. Sara Johnsen ble valgt til bestyrerinde og Josefine Johnsen til kasserer. Syforeningen fra 1903 har under ulike navn vært stabile grupper i menigheten. I flere tiår het den Eldres Misjon og senere Kvinnemisjonen.
I 1913 ble unges syforening, senere Yngres misjon, stiftet. Senere ble navnet Aftenmisjonen. Den første leder var Magda Jacobsen. Formålet var å samle midler til vedlikehold og utvidelse. Disse foreningene har alltid vært en sosial trivselsfaktor for mange kvinner i menigheten.
Annet menighetsarbeid
SØNDAGSSKOLE ble startet i 1907. Første bestyrer var Hans T. Johnsen. Ved 50-årsjubileet 1958 var det ca. 200 barn og ni lærere ved skolen.
UNGDOMSFORENING ble stiftet 1911 mens pastor Gjert K. Øhrn som første formann. De første årene var det først og fremst et forum for voksen ungdom og med evangeliserende og sosiale formål. Senere ble det satset på miljøarbeid under navnet Ungdomsklubben.
SPEIDERARBEIDET kom i gang i 1948 etter at NBUF i 1946 hadde vedtatt at menighetene kunne starte «uniformert ungdomsarbeid» ved siden av eller i stedet for vanlig junioravdeling. Pastor Anders Teige ledet dette arbeidet i Harstad. Lokale ledere de første årene var Konrad Stornes og Hansine (Søster) Aas. Etter flere års stillstand ble det et kraftig oppsving på 1980-tallet, først og fremst ledet av Roald Amundsen. Deretter ble det igjen vanskelige år for aktiviteten.
SANG- OG MUSIKK har alltid vær en del av menighetsarbeidet. Allerede før stiftelsesmøtet 1908 hadde menigheten et sangkor ledet av Herman Amundsen, men det ble liggende nede da Amundsen flyttet fra byen. Det kom imidlertid i gang igjen og utviklet seg til byens beste blandetkor i en periode. I denne tiden hadde man lønnet dirigent. Menigheten har i alle år hatt musikkforening og mindre sanggrupper som har bidratt i møter og gudstjenester.
Kirkebygg i Asbjørn Selsbanes gate 5
Ca. 1903 ble det bygslet tomt av Kirkedepartementet og planlagt kirkebygg. Byggekomiteen besto bl.a. av Hans T. Johnsen, Bernhof Dahl, O. E. Nilsen, Arne Johansen og E. J. Helstrøm. Byggearbeidene startet 1906 og 21. juli 1907 ble kirka innviet. Arkitekt var P. A. Amundsen, som var byarkitekt i Tromsø. Byggmester var Mathias Mikal Hansen, Harstad. Byggekostnadene var kr 7.500,- og ved innvielsen var gjelden på kr 5.000,-. Kirka var bygd for Tromsø Distrikts- og Misjonsforenings regning og skulle overføres til en egen baptistmenighet i Harstad så snart denne var stiftet og som da ville overta ansvaret for økonomien. Anton Taranger fra Trondheim ble den nye kirkas første pastor og forstander. Han var født 1839 og var utdannet i Chicago, Amerika. Menighetsrådet besto av Arne Johansen, Carl Ottestad, og Hans T. Johnsen, som nå var blitt baptist. Nora Amundsen ble sekretær og Josefine Johnsen ble kasserer.
De første som ble døpt i den nye kirka var søskenparet Hans B. Nymoen og Sigrun Andreassen fra Brokvik. Nymoen reiste senere til Chicago, og tok utdannelse til baptistpastor. Det var ingen annen kirke i byen og heller ingen annen kirkelig virksomhet. Det eneste kirkelige møtelokalet var Indremisjonens hus – Bethel, men der ble det ikke holdt gudstjenester i den ordinære kirketiden.
Baptistkirka i byen tjente sin virksomhet til 1989, da den ble revet og ny kirke bygd i Medkila.
Ny kirke i Medkila i 1989
Ny kirke ble bygd i Medkila 1989.
Andre baptisthus i distriktet
I 1920 ble det bygd kapell på Grøtavær (Klippen), og i 1944 ble det dannet baptistmenighet på stedet med Hans Mikkelsen som forstander.
I Brokvik ble bedehuset Klippen innviet i 1952 med Mathias O. Eidberg som leder til han døde i 1971. Huset forfalt imidlertid og ble revet ca. 2000 (?)
I Gausvik var det på det meste sju baptister med Marcus Olsen som mangeårig leder. Det ble bygd et menighetshus i bygda, men det ble senere solgt.
På Evenskjer var det en tid fem medlemmer med Jenny og Reidar Karlsen som midtpunkt og med Reidar Karlsen som evangelist gjennom mange år. Han reiste i store deler av Nord-Norge.
Menighetens pastorer
|
|
Leirsted for ungdom
Baptistmenighetens leirsted for ungdommer i Nord-Norge – Rivermont – ligger mellom Auna og Skjærstad ved Kasfjorden. Ideen om et eget leirsted for baptistungdommene i Nord Norge kom etter at det hadde vært arrangert noen leire. Det viste seg vanskelig å finne egnede steder for å avholde sånne arrangementer. Derfor vedtok årsmøtet i Nord-Norsk Baptistsamfunn som ble avholdt i Balsfjord den 19. august 1944, at det skulle kjøpes en eiendom på et sentralt sted, hvor der skulle bygges opp en "ungdommenes gård". På Skjærstad i Kasfjord fant man en passende tomt.
Stedets historie begynte i i Lynchburg, Virginia, USA under krigen. En dame traff pastor Josef Nordenhaug på gaten. Hun ba han ta imot penger som hun ville gi til Norge. Dette ble starten på en innsamlingsaksjon. Ved krigens slutt ble 40.000 kroner overrakt til Det Norske Baptistsamfunn fra menigheten Rivermont. Pengene skulle gå til gjenoppbygging av organisasjonens arbeid, og Nord-Norge skulle prioriteres. Et beløp skulle avsettes til en ungdomsheim i Nord Norge, og den skulle bære den amerikanske menighetens navn: Rivermont.
Også Svenska Baptistsamfundets Ungdomsforbund bidro ved å donere noen "tyskerbrakker" som sto på Bjørnfjell. Materialene fra disse brakkene ble brukt i det første hovedhuset. I Misjonsstyrets protokoll, sak 48/1946 heter det: «En har fra Rivermont Avenue Baptist Church, Lynchburg, og fra Foreign Mission Board S.B.C. mottatt ca. kr 40.000,-. Gaven er formidlet ved pastor Josef Nordenhaug, som i sommer har vært på besøk i Norge. Gaven fordeles således: Kr 7.000,- til Norsk Baptistungdom for kjøp av eiendom i Kasfjord. Stedet skal hete Rivermont. Kr 2.000,- er til tomt og kr 5.000,- til permanent bygning.»
Startkapitalen til Rivermont leirsted ble altså gitt av amerikanske sydstatsbaptister som et håndslag til trosfeller i et Norge som var nede for telling etter nesten fem års okkupasjon og undertrykkelse. Givermenigheten hadde i 1946 1200 aktive medlemmer.
Det er Nord-Norsk Baptistungdom – NNBU (en selvstendig distriktsavdeling innen Norske Baptisters Ungdomsforbund) som er ansvarlig for, og gjennom et styre har tilsyn med driften av Rivermont Ungdomssenter.
Se også
Kilder
- Eidberg, Peder A.: Harstad Baptistmenighet 100 år.
- Egenbrosjyre i forb. med 75 års-jubileet.
- Ørjan Haakon Johansen (om Rivermont leirsted)