Lyngen Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen
Foto: Ukjent

Lyngen Samvirkelag, Lyngen i Midt-Troms, ble stiftet høsten 1945, etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var Kvalvik og omegn fiskarlag sin formann Aksel Bergvoll som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18 200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på Lyngseidet den 6. mai 1946 i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680 000,-. Bensinstasjonen ble bygd i 1948, høsten 1953 bygde man egen kai, og i 1954 var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot Giæver-dynastiets dominerende stilling. I 1991 fusjonerte laget med Tromsø Samvirkelag.

Historisk bakgrunn

Lyngen kooperative handelsforening hadde vært i drift fra starten av forrige århundre, og kom i gang som en funksjon av fiskernes politiske oppvåkning i ly av Alfred Eriksens ambisiøse program om å gi proletarer, fiskere og bønder oppgaven å bygge et nytt samfunn. Imidlertid holdt det ikke lenger enn til like etter første verdenskrig.

Starten

Aksel Bergvoll, kommunist og kjent som en av Lyngensamfunnets bedre samfunnsbyggere, gikk i bresjen for å få i gang et kooperativ i kommunen. Bergvoll var på det tidspunktet formann i Kvalvik og omegn fiskarlag. Men ellers var han godt kjent og høyt ansett i kommunen blant annet fra sin tid som en av stifterne og første formann av Lyngen Arbeideridrettslag i 1933, som ble besluttet opprettet av Oksvik Kommunistiske Ungdomslag. Etter at de evakuerte smått begynte å komme tilbake sommeren 1945 gikk han rundt med ansvarsinnskuddsprotokollen og samlet signaturer som hver seg kosta 60 kroner til fordel for å få i gang forbrukersamvirket. Da han og især Karl Kaspersen fra Rottenvik anså seg ferdige, hadde de samla 302 interessenter.

23. september 1945 var det innkalt til stiftelsesmøte på Solhov Ungdomsskole. Der kom det også fram at det var tegnet et samlet låneinnskudd på kr. 6 250,- fra medlemmene. Vi vet ikke hvor mange som møtte på Solhov, men tradisjonelt har dette vært et lag med stor interesse for saken.

Lagets første styre

  • Stiftelsesmøtet valgte Jentoft Røkenes, Solhov som Lyngen Samvirkelags første formann. Styremedlemmene ble
  • Emil Mathisen, Pollen
  • Haldor Samuelsen, Elvebakken
  • Emil Larsen, Lyngseidet
  • Oddvar Olsen, Karnes
  • Ulf Berg, Kjosen
  • Hans Solberg, Storsteinnes
  • Peder Fyhn, Rottenvik
  • Linberg Holm, Einarvik

I tillegg ble det valgt varamedlemmer og et revisjonsutvalg. Styret fikk fullmakt til å skaffe tomt og hus og øvrige nødtørftigheter til lagets start.

Lyngen Samvirkelag med bensinpumpa og sykkelstativet utafor det som hadde vært ei tyskerbrakke + noe attåt
Foto: Ukjent

Butikk på Lyngseidet

Lyngen Sparebanks bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på Parakneset. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse. Bygningsmaterialer var sterkt rasjonert, så man siktet mot å finne ledige tyskerbrakker gjennom Fordelingsutvalget for fiendtlig eiendomKvesmenes. Lindberg Holm som påtok seg tilsynet med transporten fortalte seinere at de tok så mye som mulig, «litt i overkant av ei brakke», og Ove Fagerli fraktet materialene med lastebilen sin. Byggeleder Hans Kristiansen fikk med seg folk på «dugnad», som fikk daglønna si omgjort til låneinnskudd. Slik sparte man penger. På generalforsamlinga den 27. april 1946 ba styrelederen seg fritatt, og Sigmund Leigland ble valgt i hans sted. 6. mai 1946 ble butikken åpnet, riktignok uten at bestyreren var ankommet men betjent Erling Fjellstad og butikkdamene Margit Johansen og Gudrun A. Johansen sørget for en omsetning på 31 500 kroner i det som var igjen av mai måned 1946. Dette var styret så fornøyd med at Fjellstad ble innvilget tarifflønna på 338 kroner per måned, men damene fikk nøye seg med kr 195,- per måned. Kan hende var dette også grunnet i at Lyngen folkeboksamling hadde utlån av bøker i samvirkelagets lokaler, der samme Fjellstad ble utnevnt til bibliotekar?

Lyngen Samvirkelag fikk en sentral beliggenhet - vis a vis kirka på Lyngseidet, og som vi ser - med egen kai, hvilket var særdeles viktig.
Foto: Ukjent

Bensinstasjon, lager, bakeri og trelast

På styremøte 11. mai 1946 ble det lagt fram planer om bensinstasjon. Det hadde vært kontakt med A/S Vestlandske Petroleumskompani A/S, som var interessert i å legge et tankanlegg for solar til Lyngseidet. De hadde også tilsagt interesse for et bensinanlegg knyttet opp mot Samvirkelaget, slik at laget kunne stå for bensinsalget. Det uavklarte tomtespørsmålet gjorde at saken måtte utstå – til etter generalforsamlingen som ble avviklet 4. januar 1947. Da tilbød sparebanken laget å få kjøpe tomta. Sommeren 1948 kom «Vestlandske» med nytt tilbud og stasjonen ble bygd – via et lån i Samvirkebanken på kr 15 000.

For å sikre uavhengighet til Giæverkaia ble det satt opp et lagerskur i Kjosen i 1946-1947. Materialene til bygget var i det vesentligste hentet fra restlageret etter tyskerbrakkelasten som Fagerli fraktet.

En henvendelse fra Langnes-Birtavarre Samvirkelag med forslag om å få reist et felles bakeri på Lyngseidet for samvirkelagene i Kåfjord, Storfjord og Lyngen kom også i 1946, og saken ble godt mottatt av styret. Men kildene sier ikke noe om hvorvidt saken ble realisert.

Den neste henvendelsen, som kom fra Lyngen Byggenemnd, om å overta bygningsmaterialomsetningen for gjenreisningen, var en skikkelig stor sak. Formannen tok kontakt med Finnmarkskontoret for å få vite omfang og betingelser, men heller ikke her sier kildene noe om resultatene.

Intern krangel

Både betjening og bestyrere var i flere omganger gjenstand for mye uro i laget. Et klassisk eksempel var at da en av betjentene ble sagt opp i 1950, førte det til at alle butikkdamene sluttet på dagen. Og i 1953 sa bestyreren opp etter flere konflikter.

Ny kai og forretningsbygg

Til å forestå utbygging av lagets egen kai, ble Sverre Rørenes antatt. I første omgang fikk han flytta lagerskuret fra Kjosen, som nå kom godt med i forbindelse med planene om nybutikken som var kostnadsberegnet til 320 000. Dugnadsånden ble igjen kapitalisert ved at medlemmer tegnet seg for 606 dagsverk à 30 kroner. Sammen med de materialene laget ellers rådet over ble egenandelen satt til 122 800 kroner av de 350 000 som byggekostnadene var steget til etter at bygginga måtte utsettes til neste vår. 7. juni 1957 kom arbeidet med forstøtningsmuren i gang, under ledelse av Nils Borch, Jøvik.

Kvinner selv …..

Første kvinne i styret i Lyngen Samvirkelag kom ikke med før på årsmøtet i 1958. Inga Kaspersen brøt den mannsdominerte bastion, og i samme møte ble Margit Pedersen valgt på varamannslista. Imidlertid ba Kaspersen seg fritatt allerede året etter, og Margit Pedersen sa takk for seg som varamann i 1963. Men da overtok Henriette Bergsås, som satt i posisjonen til 1970. Det var samme året som Margit Pedersen kom tilbake – nå som fast styrerepresentant. På årsmøtet i 1990 ble Kjellaug Ditlefsen valgt til leder av styret. Kildene forteller at kvinnene kom i flertall i styret på dette møtet, men forfatteren fant det øyensynlig ikke opportunt å nevne de andre!

Finsk

Et noe aparte tilfelle var at laget søkte, og fikk en finsktalende ekspeditrise til butikken i sommersesongen 1959. Dette var naturligvis begrunnet i alle de finsktalende turistene som kunne bli stående timesvis i fergekø. Nå fikk S-laget finsktalende betjening som de gjorde gode penger på.

Filialer

Styremøte 3. februar 1958 behandlet et tilbud om leie av lokaler fra Peder Lundsvoll. Da hadde man lenge forsøkt å få til en filial i Pollen-Kvalvik-området. På ekstraordinært medlemsmøte ble det i sakens anledning besluttet å heller søke å finne ei egnet tomt, men heller ikke på årsmøtet 5. juli kom man til noe vedtak i saken. Det skulle gå over fem år til, før filialen kom i drift den 25. februar 1963 med Malfrid Elvelund som «ekspeditrise». Dette gikk så bra at to år seinere var nybutikken ferdig innenfor en kostnadsramme på 150 000 kroner. Tiden – eller utviklingen innhentet avdelingen; i 1989 gikk avdelinga med 15 000 i underskudd.

Fiskerne forble viktige støttespillere

Samvirkelaget i Lyngen var så å si tuftet på fiskere og deres interesseorganisasjoner. Det falt seg derfor helt naturlig for kooperatørene i Lyngen å støtte fiskerisamvirket i det de bygde opp. Lyngen Samvirkelag kjøpte aksjer i A/L Fiskernes Redskapsfabrikk (REFA) da fabrikken skulle bygges opp på Finnsnes i 1950. Og da rekefiskarlaget søkte om å få leie kai og hus til rekefabrikk mot slutten av 1950-årene kom man også de i møte: Laget tilbød seg å bygge fabrikklokaler mot at rekefiskerne betalte ei årlig leie. – Produksjons- og forbrukersamvirke hånd i hånd.

Prix-butikken på Lyngseidet - etter fusjonen med Tromsø Samvirkelag
Foto: Ukjent

Fusjon

Et møte på Skibotn 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet Tromsø Samvirkelag var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, 8. mai 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.

Kilder

  • Hansen, Leif-Harry: «Lyngen Karnes idrettslag 75 år» i Årbok for Nord-Troms, 2010
  • Martinussen, Kåre: «Lyngen Samvirkelag» i Hansen, Leif-Harry: Fra Landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie, Tromsø 1996
  • Referat fra Tromsø stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20/4 1908. Tromsø : Nordlys boktrykkeri 1908.