Avholdsrørsla i Kvæfjord

Avholdsrørsla i Kvæfjord ble en stor bevegelse - Ja, Kvæfjord kommune ble en av landets beste avholds-kommuner. Æren kan fordeles på flere, men Jacob Norman står som en av de fremste.

Jac. Norman var en av drivkreftene i avholdsrørsla i Sør-Troms, stiftet og reorganiserte flere D.N.T.-lag, og var mangeårig formann i avholdslaget Bygdas Vel. Han var dessuten en allsidig kultulturpersonlighet.

Jacob Norman skriver blant annet om avholdsarbeidet i Kvæfjord i boka Tilleggsstoff til Kvæfjord bygdebok I, som han redigerte og fikk utgitt i 1975. Her forteller han at Det Norske Totalavholdsselskap i Troms amt i 1911 hadde 56 lag med i alt 3440 medlemmer. I Kvæfjord var det da to lag; «Bygdens Vel for Borkenes og omegn» og avholdslaget «Fremskridt» på Kveøya. For Borkeneslagets vedkommende var det garver Jørgen Pedersen, meierist Theodor Gaare og herredskasserer Julian Vikeland som var de banebrytende. På Kveøya var det John Henriksen Vebostad sammen med Alf Dybvik og Bendikte Norman som sto i spissen. Imidlertid stagnerte bevegelsen fra under første verdenskrig og til inngangen av 1920-åra. På Bremnes fikk Johan Olsen Bremnes i gang en losje tilknyttet IOGT; losje «Pilen». Losjen fikk flere medlemmer fra Borkenesområdet som ga avholdssaka litt medvind. Men Bremnes tok hele familien med seg til Svolvær hvor han etablerte seg som forretningsmann – «og losje Pilens saga var slutt», sier Norman. I 1947 ble den verdensomspennende avholdsorganisasjonen «Hvite Bånd» etablert i Kvæfjord. Det var helsesøster i Kvæfjord, Anne Øhren fra Oslo som der sto i spissen.

Troms fylke av D.N.T.s 20. kretsmøte på Borkenes 18. og 19. juli 1902 ble behørig annonsert i lokalavisa; Harstad Tidende.

Bygdas Vel

Bygdens Vel for Borkenes og omegn ble etter hvert forkortet til Bygdens Vel, som noe seinere ble til Bygdas Vel. Foran har vi sett at Jacob Norman antyder at dette avholdslaget kan ha blitt stiftet før 1911. Dette vet vi ikke for sikkert, men fra den forskning vi så langt har gjort, kan både dette laget og Kveøya-laget ha blitt stiftet så tidlig som midt på 1880-tallet – altså tidligere enn da totalistene organiserte seg i Harstad Totalafholdsforening (1893), som seinere ble til Harstad avholdslag.

Tross at det er svært dårlig tilgang på kildemateriale til å underbygge foranstående har man noen spredte kilder til å underbygge hypotesen. Da Tromsø Kreds af DNT avholdt sitt kretsmøte i Balsfjord 8. og 9. juli 1887 møtte lærer J. Jacobsen som utsending fra Kvæfjord. På D.N.T. sitt kretsmøte på Bethel i Harstad 8. og 9. juli 1900 ser vi av referat fra møtet i Tromsøposten den 18. juli at Kvæfjord hadde sendt en ikke navngitt valgt delegat til møtet. I tillegg møtte blant andre også «amtets representant paa landsmødet i Trondhjem, hr. garver J. Pedersen (…)». Her er det tale om «Fælleskomiteen for Norges afholdssamfund» sitt landsmøte i Trondeheim i 1900. Hvorom all ting er; garver Pedersen inviterte det neste kretsmøte til å bli avviklet i Kvæfjord. – Og så skjedde; Det 20. kretsmøtet for det som seinere ble til Trondenes fylke av D.N.T. ble besluttet lagt til Borkenes i tiden 18. og 19. juli 1902. Det er ikke funnet referat hverken fra dette kretsmøtet enn si noe fra «Bygdens Vel». Men i januar 1909 ser vi at partiet Venstre i Trondenes kreds har valgt garver Jørgen Pedersen til deputert ved Venstres landsmøte 28. og 29. januar. Av foranstående kan man både ta år 1900, såvel som 1910 som Bygdens Vels oppstart.

Troms fylke

Da det ikke har lykkes å finne noen kilder til hva og hvordan Bygdens Vel drev sitt arbeide i sine "barne- og ungdomsår", må vi i fortsettelsen basere framstillingen på de funn som er gjort om medlemmenes virke i fylkesorganisasjonen; Tromsø fylke av D.N.T., som seinere ble delt og der Sør- og Midt-Troms da dannet Trondenes fylke av D.N.T.

Til kretsens 27. årsmøte på Bjarkøya 16.-18. juli 1909 sendte Pedersen et hilsningstelegram som virker å være fra Kvæfjord-laget. Men det at han ikke var til stede på møtet forhindret ikke at han ble innvalgt i komiteen som skulle utrede hvorvidt det var tjenlig å dele Tromsø fylke av D.N.T. i to fylkinger. På fylkets årsmøte i Harstad 15.-17. juli 1910 møtte John Henriksen og Alf Dybvik fra «Fremskridt» som seinere ble til Kveøy avholdslag, men ingen møtte fra Bygdens Vel. På Bjarkøy-møtet kom det fram at «delingskomiteen» ikke hadde gjort seg ferdig, hvorfor det ble valgt en ny komite som skulle legge fram resultat på årsmøtet 1911, som skulle avvikles i Rossfjord. I referat fra årsmøtet i Rossfjord framgår det at det ikke møtte noen fra Kvæfjord, samt at den valgte delingskomite heller ikke denne gang hadde lagt fram noen innstilling til møtet. Til kretsens 30. årsmøte; på Borkenes 12. – 14. juli 1912 var Olaf Hegdal fra Bygdens Vel anmodet om å innlede til debatt om «Avholdslagenes nuværende stilling og være fremtidsveie». Olaf Hegdal hadde kommet til bygda i 1910 som kirkesanger og lærer på Strand skole, men han ble fritatt for å være skoleinspektør i bygda. Hegdal ble tidlig engasjert i avholdsarbeidet. Ja, han er oppført som nr. 7 på den første medlemslista til NLA – Norsk Lærer-Avholdslag. På Strand i Kvæfjord dannet han bygdas første skolekor og fikk «tent sangløden i de unge sinn». Han ble og formann i kommunens bibliotekstyre, hvor han tok fatt på å få folkebiblioteket i stand etter mange års forfall. Han var født 1875 og oppvokst i Sandøy i Romsdal på Nordmøre, hadde lærerskoleeksamen fra Levanger i 1896, og var ellers også kirkesanger. Sin første lærerpost hadde han i Sandøy hvor han gjorde seg sterkt bemerket for sine pedagogiske så vel som organisatoriske evner. Av avisreferatene fra fylkesårsmøtet på Borkenes går det fram at da var Olaf Hegdal formann i Bygdens Vel. Ellers fortelles det at «møtet var særdeles vellykket». Slik skikken var, ble det også på dette fylkesmøtet loddet ut mer og mindre nyttige saker og ting. Av trekningslista ser vi blant annet at Sakkarias Hansen fra Fur på Grytøya vant en paraply, og «skolebestyrer» Bjørhovde i Harstad ble ei ny melkemugge til del, Olav Hegdal vant ei sølvskje mens datteren Helga fikk ei lommebok, alt behørig attestert av kirkesanger Hegdal. Som Bygdens Vels utsending til D.N.T.s landsmøte i Narvik sommeren 1912 var «kirkesanger Hegdal» valgt. Det var for øvrig bare Olaf Hegdal og «ekspeditør Lunde» (Peter Christian Aronsen Lunde) fra Lundenes avholdslag på Grytøya som møtte fra Tromsø fylke på landsmøtet.

Avholdsfolkets 6. almenvitenskapelige foredragskurs i Tromsø

Våren 1913 begynte Landskomiteen for avholdsundervisning å annonsere – innby til deltagelse på «Avholdsfolkets 6. almenvidenskabelige foredragskursus» som ville bli arrangert i Tromsø i tida 1. – 4. juli. I Tromsø Stiftstidende den 26. juni fikk man å vite at kurset skulle holdes i Det lutherske forsamlingshus.

• 

  Avholdsforedragskurset ble annonsert i Haalogaland allerede 27. mai 1913

• 

  Påminnelse om kursstart 1. juli i Tromsø Stiftstidende 26.06.1913.

• 

  Påminnelse om kursstart 1. juli med åpningstale og forelesere i Tromsøposten 26.06.1913.

• 

  Kurset fortsatte 2.-5. juli med kjente forelesere.

Det ble og arrangert demonstrasjonstog i byen – fra Prostnesset via Storgaten, Fiskergaten, Grønnegaten, opp Strandskillet osv. til man endte på Rådhusplassen. Togorden ble slik etter loddtrekning:

• Søndagsskolen og barnelosjene.
• Tromsø Totalavholdsforening.
• Frelsesarmeen.
• Tromsø socialdemokr. Arbeiderparti.
• Methodisternes menighet.
• Frimissionen.
• Loge «Tromsdalstind».
• Loge «Frem til forbud».
• Avholdsforeningen «Tromsø Vel».
• Hvitebaandsforeningen.
• Loge «Jonas Lie».
• Loge «Kom og arbeid».
• Baptistmenigheten.
• Loge «Trums».

Tromsøposten meldte at 78 personer hadde løst billett til alle foredragene, dessuten var det mange andre tilhørere, så møtesalen var fullsatt så og si hele tiden. Onsdag 2. juli var deltagerne på utflukt til Tromsdalen og torsdag var det festlig tilstelning på «Alfheim» med tale av dr. Johan Scharffenberg.

En av deltakerne på kurset var formannen i Bygdens Vel; Olaf Hegdal. Han skrev et sammenfattende referat fra kurset som ble publisert i diverse aviser. Her fortelles det at det var godt og vel 100 deltakere fra hele Tromsø stift (Nord-Norge), de langt fleste lærere og lærerinner. Lærer Augun Østtveit, sekretær i Landskomiteen for avholdsundervisning i Oslo takket for den fine velkomsten Tromsø ga kurset og redegjorde litt for landskomiteens arbeid. Kursets åpningstale ble holdt av skoledirektør Tøger Hagemann, som blant annet påpekte at man må bringe de unge i forbindelse med tidens tanker. Det var tidens sosiale tanker som fremmet at undervisning om rusdrikkens virkninger kom inn i skoleloven i 1896. Ut over dette skrev Hegdal at det var umulig å gi fullstendig referat fra alle foredragene, han sa imidlertid at dr. Scharffenbergs mange foredrag var av det vitenskapelig fastslående og nøkterne kjennsgjerningsslag som han var så kjent for. Scharffenbergs påpeking av disse sannheter var av et sånt slag at man etter å ha hørt dem, vanskelig kunne forholde seg likegyldig til dem. Skoledirektør Hagemann holdt tre foredrag om «Kampen mot drikkeondet fra de eldste tider til i dag». Overlærer Midtgaard talte over «Det etisk religiøse vedvit hjaa barnet» og sogneprest Harald Ophus Devold om «Kristendommen og samfunnsutviklingen». Lege Nils Heitmann, på tur til Finnmark for å virke for tuberkulosesaken holdt foredrag om «Avholdssaken og tuberkulosearbeidet». Kurskomiteen arrangerte flere utflukter og fester, som sammen med kursets mange belærende foredrag nok ville virke til «å bære gode frukter for vor store og gode sak.»

Trondenes fylke

Det ble etter hvert orden på saken om å få delt Tromsø fylke av D.N.T. Fra 1909 var det forsøkt å få oppgjort saken. På møtet i Tromsø i 1913 ble det med nær 2/3 flertall vedtatt å søke saken løst i landsstyret. Det at fylkesformannen O.B. Hansen i Tromsø var i mot ble løst ved at Olaf Hegdal førte saken fram til det beste for hele organisasjonen i Troms. Den «prøvetid» som ble vedtatt i Tromsø sommeren 1913 ble gjort gjeldende av landsstyret allerede i august, slik at Trondenes fylke av D.N.T. derfor fikk stiftelsesdatoen gjord gjeldende fra 1913. Det ble kunngjort at avholdsemissær Anna Birkeland skulle besøke flere av laga i det nye fylket.

På fylkets årsmøte 1913 i Tromsø ble det altså gjort vedtok om å få delt Tromsø fylke i to, for slik å bedre utviklingsmulighetene for avholdssaken i hele Troms. Her fikk Bygdens Vel «bra betalt» for sin innsats ved at Olaf Hegdal ble formann og sogneprest Kr. Nordlid ble sekretær og kasserer, mens herredskasserer Julius Vikeland og snekker Gregus Vikeland ble det nye fylkeslagets revisorer.

• 

  Annonse i Haalogaland den 9. september 1913, som forteller at Trondenes fylke av D.N.T. skulle ha fylkesmøte og avholdsstevne i Harstad.

• 

  Det nye fylket; Trondenes fylke av D.N.T. ble en realitet høsten 1913. Det ble anledning til å feire i forbindelse med et fylkesmøte i Harstad.

Frøken Anna Birkeland kom også til Harstad hvor hun holdt foredrag sammen med sogneprest Kristian Nordlid, kirkesanger Olaf Hegdal, misjonær Strømme og skolebestyrer Nils Bjørhovde på Bethel 14. september, og 21. september 1913 ville Anna Birkeland tale i Kvæfjord kirke kl. 1100.

Venstreavisa Haalogaland skrev pent om lærer og kirkesanger Olaf Hegdal da han reiste til Holt for å tiltre ny stilling der.

Trondenes fylkes første årsmøte, den 13. og 14. april 1914 ble avviklet i Harstad. Etter at formannen i Harstad avholdslag hadde ønsket velkommen var en av de første saker som fylkets formann redegjorde for den om det nye fylkets tilblivelse og framtidig virke. Han regnet som sikkert at når Tromsø fylke nå var delt, ville det gi mer intenst arbeid som igjen ville bedre hele organisasjonens resultater. I forkant hadde sogneprest Nordlid, som også var fylkets sekretær og kasserer, holdt 2. påskedags andakt på Bethel. Møtet var ellers situert i godtemplarlokalet i Øysteins gate 6. 13 lag hadde sendt inn sine årsberetninger, av de fire øvrige lag savnet man beretningene fra to, mens to lag var å anse som oppløst. Fylkets åtte barnelag hadde til sammen 319 medlemmer. Da man ventet at flere delegater ville komme seinere, ble valgene utsatt til neste dags forhandlinger. Her ble Peter Christian Aronsen Lunde fra Lundenes avholdslag valgt til ny formann, sognepresten i Kvæfjord, Kristian Nordlid ble gjenvalgt som kasserer, og herredskasserer Vikeland ble og gjenvalgt som revisor. Bygdens Vel beholdt derfor to medlemmer i styret for Trondenes fylke av D.N.T. Nå skulle Olaf Hegdal forlate Kvæfjord til fordel for ny stilling som kirkesanger i Holt ved Tvedestrand. Lørdag 9. mai forlot familien Hegdal Kvæfjord etter at det var holdt en stor fest for kirkesanger og lærer Olaf Hegdal.

Ut på høsten ble «fylket» ytterligere inndelt; i fem avdelinger, avd. 2 ble «Kvæfjord avdeling» som ble besluttet å omfatte «Fremskridt» og «Bygdens Vel».

• 

  IOGT ville kanskje vise Bygdens Vel og Kvæfjæringene at det fantes alternativ. Haalogaland 03.07.1913.

• 

  Notis i Harstad Tidende 1. februar 1916.

• 

  Annonse i Harstad Tidende 11.mai 1916.

Det er heller ikke funnet noen oversikt over hvordan styret i Bygdens Vel ble sammensatt etter at Hegdal forlot bygda, men i 1916 ble sogneprest Nordlid valgt til formann for Bygdens Vel mens herredskasserer Julius Vikeland ble lagets nestformann. Lagets møter ville man nå holde i «avholdslokale paa Bethania Borkenes». Ut over dette ser vi at laget samme år skulle ha brevkveld der man forsikret at de som responderte ville få lagets oppmerksomhet når de selv skulle ha brevkveld.

Av Jacob Normans framstillinger ser vi at han framhever garver Pedersen som Bygdas Vel sin «primus motor», men det foreligger ingen skriftlige kilder til å bekrefte dette. Sannsynligvis har Norman vunnet denne kunnskapen igjennom sitt nære forhold til Kvæfjord og ganske særlig Kveøya, der han ble født på Vebostad og vokste opp i baptistmiljøet med engasjerte baptistforeldre. I 1924-1925 var Jacob i Oslo hvor han tok eksamen artium. Her ble han også engasjert i den kommunistiske gruppa Mot Dag; en revolusjonær elite innafor Det Norske Arbeiderparti, stiftet i 1921 av helgelendingen Erling Falk. Etter at Jacob kom tilbake fra Oslo startet hans engasjement innen avholdsrørsla, der han fant sin plass innen Det Norske Totalavholdsselskap. Gjennom hele livet viser han sin kjærlighet til Kveøya og Kvæfjord, noe vi blant annet ser gjennom bidragene i bygdebøkene for Kvæfjord.

I 1932 ble Jacob Norman nestformann i Trondenes fylke av D.N.T. Etter årsmøtet i august 1932 starter en korrespondanse mellom Norman og formannen der Norman anmoder om å gi Kvæfjord prioritet for eventuelle framstøt av typen reisende avholdstalere og lignende. (Norman var da lærer på Bjarkøy hvor han også var medlem av herredsstyret og ordfører). Det var blitt så stille på D.N.T.-fronten på Borkenes etter at Jørgen Pedersen falt fra. På Kveøya, Jacobs heimstavn, kunne man gjøre framstøt overfor John Henriksen Vebostad. Fra Borkenes nevner han I.O.G.T.-mannen Knut Husby, som sikkert ikke ville avvise et samvirke for å få opp D.N.T. igjen. I tillegg nevnes Johan Endresen på Hemmestad som en mulig kontakt. Lærer Nils Størkersen i Bogen kunne man og se til. Fra Bremnes nevnes Ole H. Olsen. Nå gikk det ikke slik Jacob tenkte og ønsket seg; det var ikke mulig å få engasjert noen reisetaler til dette distriktet, både av økonomiske så vel som andre praktiske årsaker. Fra 1935 finner vi Jacob Norman som formann i fylkeslaget. Julaften 1936 skrev han igjen brev til Alfred Vaskinn, nå fra sin nye lærerpost på Seljestad som da var en del av Sandtorg kommune. Han ba Vaskinn om å få reisetaler Dale i gang med en turne som må ha vært planlagt en tid. Her nevnes blant annet hvor dårlig situasjonen var i Harstad, men om man forsøkte å starte i det små – med et barnelag, kunne dette bli en kime til god utvikling. Han forteller og at han har skrevet til «Flaskeberget» i Oslo om å få de til å besøke «Trondenes fylke» på sin planlagte Nordnorges-turné, men ikke fått svar. På ettersommeren 1937 annonserte Jacob at Trondenes fylke hadde engasjert reisetaler. Denne avholdstaleren skulle da betjene avholdslag og interesserte fra Stonglandet via Bjarkøy, Borkenes, Kveøya, Astafjord, Salangen, Bardu, Andørja, Harstad, Grytlandet og til litt av det som den gang var Ibestad. 4. og 5. september skulle han lede et informasjonskurs som D.N.T. satte i gang i Harstad. Våren 1938 korresponderer Jacob med lærer og sekretær i fylket Jens Sigurd Jakobsen. Her får vi et innblikk i hvordan forholdene var i Kveøy avholdslag etter at Jacob hadde vært der og fått laget i gang igjen. Der var det nå valgt nytt styre med Kåre Salthammer som formann, Leif Øynes nestformann, sekretær var Adolf Hokland og Gunvor Dybvik som kasserer, samt Hjørdis Arnesen styremedlem. Laget hadde fått 29 medlemmer, med en årskontingent på kr. 1,50. I 1939 lanserer han Harstad som landsmøtested for D.N.T. i 1940, noe vi godt forstår at ikke kunne bli noe av. Men i 1941 får Kveøy avholdslag – med hjelp fra Jacob Norman den store æresbevisning av bli arrangører av årsmøtet for Trondenes fylke av D.N.T. Det var på dette møtet Norman fikk avløsning fra formannsvervet, uten at han dermed ble passivisert som avholdsagitator. – Og en post i programmet herfra viser oss at lærer Gunnar Husabø på Borkenes ble valgt til å lede fylkets studieråd, som viser at det fortsatt var tilslutning til D.N.T. på Borkenes.

Jac. Norman og Arne Daleng fra Trondenes fylke stiftet og reorganiserte flere D.N.T.-lag - blant dem; Bygdas Vel. Oppslag i Harstad Tidende 17. mars 1944

Reorganisering

11. mars 1944 ble Bygdens Vel reorganisert og gitt betegnelsen Bygdas Vel. Laget fikk 22 medlemmer med Kaare Aronsen som formann, Ivar Finsæther ble nestformann og Eldis Olsen sekretær. Til kasserer valgte man Eva Edvardsen og Selma Sivertsen ble styremedlem. Jacob Norman og Arne Daleng fra Trondenes fylke av D.N.T. var behjelpelig med å få laget i gang igjen. 25. februar 1945 sto Bygdas Vel – etter avtale med Jacob Norman, som arrangør av avholdsmøte på Kveøya. Dette blir forklart med at Kveøy-laget hadde syknet til igjen, og i røynda lå det helt nede. Man hadde leid motorbåt for ferda over fjorden – i et forrykende uvær, men møtet var vellykket forteller Norman. Om lag 100 møtte fram i Kveøy bedehus der formannen i Kveøy-laget J. Jakobsen Haug ønsket velkommen. Baptistpastoren Ingolf Dahl, som var med fra Borkenes, spilte preludium og underholdt ellers med musikk under møtet. Formannen i Bygdas Vel, Kaare Aronsen holdt en kort tale og Jacob Norman holdt foredrag om «Næring og alkohol» (som i næringsmiddel). Ellers ble det sunget mye under dette møtet. Resultat: Laget fikk 10 nye unge medlemmer; åtte gutter og to jenter; laget fikk nytt arbeidsmot! Så ble det også valgt nytt styre med søndagsskolelærer August Jakobsen, Skår som formann, en personlig kristen baptist, som hadde et sunt kristensyn («høgt under taket») etter Normans syn. Rikka Salthammer ble nestformann. Pastor Dahl «avslutta møtet med nokre gilde ord og bøn». I 1946 ble Eldis Olsen og Eva Edvardsen fra Bygdas Vel innvalgt i fylkets barneråd og de ble gjenvalgt året etter.

Jacob Norman var nå innvalgt i D.N.T.s landsstyre fra Trondenes fylke og fikk nå igang kurs i regi av D.N.T. i fylket.

På et «stormøte» med «sommerskole» på initiativ av Jacob Norman, i regi av Trondenes fylke av D.N.T. holdt på Seljestad skole ved Harstad, ble Norman igjen med i styret av fylket – «uten portefølje». Dette møtet fikk veldig «god presse» - Både Harstad Tidende og Folkeviljen hadde et større referat med en del presiseringer om omfanget og nytten av sommerkurset på trykk henholdsvis 23. og 27. august 1946 – skrevet av en av de fornøyde deltagerne på kurset.

• 

  Juletrefest i Baptistkirka ble kunngjort i Harstad Tidende 7. januar 1949.

• 

  D.N.T.s første 90 år ble annonsert i Harstad Tidende 28. desember 1949.

I et brev til fylkesstyret sier Jacob Norman at «Borkeneslaget» - «Bygdas Vel» arbeider godt med «(…) gode krefter og interessert ungdom». På fylkets årsmøte i Vangsvik på Tranøya i 1947 er det Jacob Norman som holder åpningstalen.

At det ble arbeidet godt i Bygdas Vel fikk man «syn for sagn» om ved at Folkeviljen omtalte et kurs blant avholdsfolk fra hele Nord-Norge som laget skulle ha i bededagshelga høsten 1947. Her skulle blant andre lagets Ivar Finsæther foredra om alkohol og trafikksikkerhet. Ellers opplyses at Jacob Norman skulle være leder for kurset. I referatet fra kursdagene fortelles om festen på Fram, gode foredrag, den svært dyktige vertinna Eldis Olsen, leik og moro blant likesinnede på Kveøya, dit deltakerne var invitert av Kveøy avholdslag, samt innsamling til Europahjelpen. Kurset var i hovedsak retta mot D.N.T.s organiserte medlemmer, men Norman annonserte at til kursets folkemøter og offentlige møter var «alle velkomne». Dette kurset har vi sett falt sammen med et ledermøte på Borkenes, som omfattet fler enn 10 ledere fra hele fylket, jo Bygdas Vel var i godt gjenge.

I august 1948 fratrådte Jacob Norman stillingen som skolestyrer ved Seljestad skole og tiltrådte som skoleinspektør i Kvæfjord. Ringen var sluttet; Norman var kommet «heim» igjen – og ble nå med i Bygdas Vel. På D.N.T.s fylkesårsmøte 1948 ble Norman leder av fylkesbarnerådet.

Søndag 9. januar 1949 arrangerte Bygdas Vel juletrefest i Baptistkirka på Borkenes. På årsmøtet for Trondenes fylke av D.N.T., som ble arrangert i Sørdalen ble både Jacob Norman og Eldis Olsen innvalgt i styret. Det var for øvrig her at oberst Reistad gjestet årsmøtet som avholdstaler.

I 1949 kunne D.N.T.-laga markere organisasjonens 90-årsjubileum. På Borkenes ble dette markert i Baptistkirka i romjula med rikholdig program; musikk, minnetale, korsang og gang rundt juletreet.

I et referat fra Kvæfjord herredsstyre heter det i sak nr. 57: «Ref. fra Kvæfjord edruskapsnemnd med oppmoding om at avgangsklassane i år skriv ein stil om dette emne: Fortel om hovedgrunnane til heilt å vrake rusdrikk. Avholdslaget Bygdas Vel har lova premiar til dei beste svara».

Under det store ungdomsstevnet som D.N.T.-fylkene i Troms og nordre Nordland arrangerte på Sundlia i Bardu kommune var skoleinspektør Jacob Norman fra Bygdas Vel en av hovedtalerne.

Høsten 1950, etter at han kom heim fra møte i landsstyret for D.N.T. kunne skoleinspektør Norman fortelle at organisasjonens landsmøte 1951 nå var besluttet lagt til Trondarnes Folkehøgskole, og at man der kunne påregne 300-400 deltagere.

Årsmeldinga for 1950 fra Bygdens Vel forteller at laget da hadde 12 medlemmer; seks menn og seks kvinner. Laget hadde ingen barn under 15 år, men et ungdomslag på 32 med Pål Kind, Borkenes som formann. Laget hadde hatt 4 lagsmøter og to offentlige møter for alle. På møtene hadde det vært holdt seks foredrag, med 40 personer til stede. 10 av lagets medlemmer holdt Menneskevennen.

Jacob Norman med deler av ungdomsgruppa i Bygdas Vel som ble ledet av Pål Kind. Gruppa hadde 32 medlemmer i 1950. I bakgrunnen ser vi brødrene Mikal og Walle Tøllefsen fra Årbostad på Andørja, som fikk stifta D.N.T.U.-laget Solstreif 2. januar 1959.

Jacob Norman hadde vært lagets formann, men det nye styret (1951) besto av Kaare Aronsen, formann. Eva Gregussen, sekretær og Eldis Olsen, kasserer. Signert Jacob Norman – 7. april 1951. Årsmeldinga var i form av et skjema som alle lag sendte inn via fylkesstyret til landsstyret. I en notis i lokalavisa finner vi i tillegg at Jacob Normann var valgt til nestformann på lagets årsmøte i slutten av januar. Dessuten besto styret også av Eva Gregussen og Ivar Finsæther. Laget hadde ellers startet opp med barne- og ungdomsarbeid og hadde gitt økonomisk støtte til edruskapsopplæringa i folkeskolen.

Avholdsfolkets dag 1951 ble godt markert av D.N.T.-lagene og Hvite Bånd på Borkenes. Om lag 200 mennesker var møtt fram i Baptistkirka der D.N.T.U.-lagets formann Per Kind hadde foredrag om ungdomslagets arbeid i bygda. Fru Lande fra Hvite Bånd bidro med fine ord om mangler på kurheimer, og der Hvite Bånd gjør sitt til å bedre situasjonen. Distriktslege Blom fortalte om og bidro til å svekke mytene omkring alkohol som medisin. Harstad-mannen Arne Daleng talte til ungdommen, mens Jacob Norman snakket om og mintes landets første avholdsagitator; Kjell Andresen. Fru Mossige bidro med musikk og en ung amerikadame avsluttet arrangementet som ble ledet av Bygdas Vels formann Kaare Aronsen.

Til herredsstyrets behandling av salg av pils og eksport-øl fra kafeer på Borkenes og Refsnesvik hadde Bygdas Vel og Hvite Bånd anbefalt å nekte slikt salg. Resultatet ble at med 12 mot fem stemmer fikk kafeene skjenkerett for pils.

Trondenes fylke av D.N.T. holdt årsmøtet i 1952 på Borkenes med Bygdas Vel som arrangør. Formann i laget; Jacob Norman ønsket velkommen i det nylig ferdigstilte folkeskolebygget. Ved valgene ble både Norman og Eldis Olsen med i styret, og Eva Gregussen vararepresentant. Styret ville ellers bli ledet fra Årbostad på Andørja. Første kvelden holdt man fest i Baptistkirka, med tale av skoleinspektør Johan Hofsøy og korsang av «Fjordbrus», filmframvisning og loddsalg ble det og, mens det på søndag var gudstjeneste i Kvæfjord kirke med sogneprest Peder Berg Rollnes og der Jens Sig. Jakobsen også talte. Møtet sendte en resolusjon til T.F.D.S. med sterk anmodning om å slutte med salg av eksportøl på skipene.

Etter fylkets årsmøte i 1952 ser det ut til å ha vært stillstand i avholdsvirket på Borkenes, i hvert fall om en ser til lokalavisenes manglende oppslag om avholdsrørsla. Men Mikal Tollefsen som i 1953 var formann i Trondenes fylke av D.N.T. reiste på turne i fylket for å treffe ungdommen med den danske anti-alkoholfilmen «Café Paradis», og på Borkenes fikk han bistand av ungdomsgruppa under Bygdas Vel som hjalp til med forskjellige former for underholdning. Dette stemmer og godt ut fra en del fotografier vi har fått hand om fra en av ungdomslagets aktive medlemmer. Men om Bygdas vel er media helt tause fra høsten 1952 og fram til i februar 1955.

3. februar 1955 slår Folkeviljen fast at det er fart i avholdsarbeidet i Kvæfjord på avisas førsteside. Riksinstruktør Benjamin Bjørklund fra D.N.T. var kommet nordover for å kurse lærere og elever. Bjørklund kom til Harstad 20. januar, reiste straks til Kvæfjord hvor han kurset ved folkeskolene på Borkenes og Flesnes samt realskolen og framhaldsskolene. Det var edruskapsnemnda i bygda som sammen med skolestyret hadde ordnet med disse undervisningstimene. Han hadde også gitt råd og veiledning til Bygdas vel og avholdsungdomslaget Ungdommens framtid på Borkenes. 29. januar hadde han deltatt på en vellykket fest i Borkenes skoles gymnastikksal, der han viste film og holdt en ypperlig festtale hvor han appellerte til de mange ungdommene om å vrake rusdrikken. Hans Christiansen fra Harstad avholdslag sto for den muntre del av programmet, og sist; folkeviseleik. Bjørklund hadde og holdt foredrag for det frilyndte laget på Borkenes. Jo, det var blitt «Fart i avholdsarbeidet i Kvæfjord» igjen. I juli finner vi igjen at Bjørklund er aktiv i Sør-Troms, da deltok han på fylkets årsmøte-stevne på Årbostad på Andørja.

Ungarnhjelpen fikk god oppslutning i Kvæfjord

Da Ungarn behøvde hjelp var både Bygdens Vel, Kvæfjord menighetsråd, Baptistmenigheten, Frelsesarmeen, Kvæfjord Sanitetsforening, Husmorlaget, Bondekvinnelaget, Arbeiderkvinnelaget og Hvite Bånd engasjert i det lokale aksjonsutvalget for Ungarn-hjelpen i Kvæfjord.

På årsmøtet i Bygdas vel den 5. mars 1957 som ble ledet av lagets formann, Jacob Norman, ble det valgt nytt styre: Einar Andreassen, formann. Kåre Aronsen, nestformann. Olga Abelsen, kasserer. Jacob Norman, sekretær. Eldis Olsen og Hans Johnsen styremedlemmer. Lærer Arnesen som da var formann i edruskapsnemnda kåserte om nemndas arbeid i bygda. De hadde blant annet i samarbeid med skolestyret arrangert kunnskapsprøver om alkoholspørsmålet ved avgangsklassene i folkeskolen og framhaldsskoleklassene. De beste besvarelsene ble premiert med diplomer og pengegaver. Seinere ut i møtet drøftet man hvordan denne nemnda og avholdsorganisasjonene kunne fremme edruskapen i bygda.

20. – 24. mai 1957 skulle riksinstruktør i D.N.T. holde møter på Borkenes. Seinere fortsatte han til Lekangsund og Stonglandshals, Vangsvik, Harstad, Myrlandshaug, Salangen - Sørdalen og ville avslutte på Årbostad 9. og 10. juni.

29. og 30. juni 1957 var det avholdslaget «Vardevakt» i Lekangsund i Tranøy som sto som arrangør av Trondenes fylke av D.N.T. sitt årsmøte. Her ble igjen skoleinspektør Jacob Norman valgt til formann. Med seg i styret fikk han landmåler Hans Christiansen, Harstad som nestformann, husmor Eva Gregussen, Borkenes ble kasserer og sekretær. Eldis Olsen fra Borkenes ble og med – i ett av utvalgene. Søndags kveld ble det særdeles stor tilslutning med korsang, festtale og kabaret ved noen skolebarn.

På årsmøtet til Borkenes Hvite Bånd den 10. februar 1958 drøftet man blant annet spørsmålet om et nærmere samarbeid med Bygdas Vel.

Bygdas Vels årsmøte 1958 ga igjen nytt styre: Sjåfør Ivar Finsæther, formann. Eldis Olsen, nestformann. Olga Abelsen, kasserer. Kåre Aronsen, sekretær. Pastor Asbjørn Häger, styremedlem. I anledning D.N.T.s 100-årsjubileum ville laget søke å intensivere opplysningsarbeidet og verve nye medlemmer.

• 

  Godt planlagte møter på Borkenes. Annonse fra Harstad Tidende 19. august 1958.

• 

  Samarbeid kan gjøre begge parter bedre.

• 

  Harstad Tidende 1. august 1963.

• 

  Harstad Tidende 03. mai 1969.

• 

  Harstad Tidende 28.februar 1970.

• 

  Harstad Tidende 07. juni 1971.

• 

  Harstad Tidende 22. mai 1974.

Trondenes fylke av D.N.T. hadde gitt avholdslaget Bygdas Vel i oppdrag å stå for årsmøtet 1958. Det ble avviklet på Borkenes skole 23. og 24. august. Formannen i Bygdas Vel åpnet møtet ved å ønske alle delegater og styre velkommen til Kvæfjord. På vegne av fylkesstyret ønsket fylkesformann Jacob Norman delegatene fra fylkets sju lag velkommen. Han mintes de to avholdskvinnene Ellen Hagen, Bjarkøy og Gudrun Lande (også kjent som «fru musikkløytnant Lande») i Harstad som var gått bort siden forrige uke. Fra landsstyret i D.N.T. hadde Trondenes fylke fått i oppdrag å verve 150 nye medlemmer i anledning 100-årsjubileet i 1959 – en formidabel oppgave etter som fylkets nåværende medlemstall var 179. Første dags møtevirksomhet ble avsluttet med kveldsmat, kosekveld og godt program der ett av høydepunktene var talen av Sigurd Simensen fra Harstad. Søndagen startet med gudstjeneste i Baptistkirka ved frelseskaptein Nyborg. Seinere ble det og anledning til et besøk på gartnerskolen på Rå der overlærer Wøhni viste rundt. Ny formann for Trondenes-fylket ble Jens Sigurd Jakobsen med assistanse av Ole Valvåg, Jacob Norman, Hans Christiansen, Nikka Tøllefsen, Oddmund Skardal og Kåre Ryvoll.

Bygdas Vels årsmøte i slutten av november 1959 ga ny ledelse i laget med Jacob Norman som formann som fikk med seg Jørgen Finsæther, fru Abelsen, Kåre Aronsen og fru Gudrun Andreassen. Til å lede ungdommens studiegruppe ble Reinhardt Johansen valgt.

Bygdens Vel markerte 100-åringen D.N.T. i Baptistkirka på Borkenes.

29. desember 1959 markerte Bygdas Vel 100-årsjubileet for Det Norske Totalavholdsselskap. Jubileumsfesten, som ble ledet av lagets nestformann verksmester Kåre Aronsen, samlet mye folk i Baptistkirka. Avholdsveteranene garver Jørgen Pedersen, som ble lagets første formann, herredskasserer Julius Vikeland og meierist Theodor Gaare var de som fra starten bar den største børa for saken. Ingeborg Anna Norman sa fram prolog for dagen. Så ble det allsang med Eva Gregussen ved orgelet. Skoleinspektør Jacob Norman holdt jubileumstalen som tok utgangspunkt i de gode krefter som dannet foreningen mot brennevinsdrikk rundt 1830 via Asbjørn Kloster som grunnla Norges første totalavholdsforening i Stavanger i 1859 og Det Norske Totalavholdsselskap samt alle knoppskytinger siden og fram til nåtid. Etter talen ble det sang av Kvæfjord Mannskor under ledelse av Asbjørn Edvardsen. Det ble og mange hilsningstaler, blant annet fra baptistenes pastor Asbjørn Häger, løytnant Grytten fra Frelsesarmeen og Signe Gjerstad fra Hvite Bånd. Banksjef Halvdan D. Johansen takket for en hyggelig kveld og fant det gledelig at det var noen som ville ta seg av avholdsarbeidet.

2. januar 1961 arrangerte Hvite Bånd og Bygdas Vel nyttårsfest med rikholdig program i Baptistkirka.

På årsmøtet 13. februar 1962 ønsket Norman avløsning fra formannsvervet etter å ha fungert siden 1959. Nytt styre ble: Jørgen Finsæther, formann. Jacob Norman, nestformann og opplysningsleder. Kåre Aronsen, sekretær. Anna Norman, kasserer og Eldis Olsen styremedlem.

I samband med det tillyste fylkesmøtet for D.N.T. på Borkenes, ble det kunngjort at det det ville bli gudstjeneste ved biskop Norderval i Kvæfjord kirke søndag 4. august kl. 1100. Årsmøtearrangøren Bygdas Vel kom fra oppgavene med glans og høstet mange rosende ord ved møtets avslutning på søndags ettermiddag.

Våren 1966 beklager avholdsrørslas «hovedmotor» i Sør-Troms seg over mangelen på ledere. Avholdslaget Bygdas Vel hadde årsmøte først i mars. Der ga formann Jacob Norman et overblikk over lagets arbeid i 1965. Den tallmessige framgang i medlemsstokken var lite merkbar, men en del var da gjort. Laget hadde et godt samarbeid med kommunens edruskapsnemnd i opplysningsarbeidet om alkohol-spørsmålet. Dessverre gikk arbeidet for øvrig tungt blant barn og ungdom. Det manglet ledere! Norman ba om avløsning fra formannsvervet som han hadde hatt i flere år. Nytt styre ble: Bilforhandler Ivar Finsæther ble formann. Lærer Sigvor Riksheim, nestformann. Jacob Norman, sekretær. Anna Norman, kasserer og Jørgen Finsæther styremedlem.

Fylkets årsmøte i Sørdalen høsten 1967 ga blant annet at Sigvor Riksheim fra Bygdas Vel kom med i styret. På dette møtet var Norman «redusert til» en av talerne på festen etter forhandlingene.

I 1968 var det igjen Bygdas Vels tur til å stå som arrangør av fylkesårsmøtet. Denne gang var det Ola Ødegård som var utsending fra landsstyret. Skoleinspektør Jacob Norman innledet til diskusjon over temaet «Mål og midler i avholdsarbeidet». Årets folkefest ble avviklet på Borkenes ungdomsskole hvor lærer Anne Nøis også møtte opp med elever fra folkeskolen som sang og spilte. Søndag møtte alle i Kvæfjord kirke som tok opp offer til Det Norske Totalavholdsselskap, der resultatet ble nær 400 kroner. Jørgen Finsæther ble eneste fra Bygdas Vel i fylkesstyret denne gang. Lokallaget fikk mange god-ord for organiseringen og gjennomføringen av årsmøtet til Trondenes fylke av D.N.T.

I 1969 og 1970 ble det arrangert flere kultur- og opplysningsmøter i regi av Bygdas Vel. Blant annet ble det holdt minnearrangement for avholdsemissæren Elisabeth Edland, kulturkvelder og naturkveld. Og i 1971 så å si kulminerte dette med en ny ungdomsgruppe innen Bygdas Vel med Kjell Arne Røvik som formann. Dette ledet i sin tur til flere ungdomstiltak, der især festmøtet i musikkrommet på Borkenes skole blir husket. Musikkrommet var fullsatt med tenåringer til et program som var godt tilrettelagt for dem. Sekretær T. Kaasali fra landsstyret i D.N.T. talte om situasjonen for ungdom som kom «skjevt ut», og årsakene til dette. Han mante til kamp mot rusgiftene og organisering av idealistisk ungdom for å gå i bresjen der rusgift er bannlyst. Kjell-Arne Røvik og Per-Bjørn Finsæther fra ungdomsgruppa i Bygdas Vel hadde en interessant dialog om alkohol og idrett. De var begge godt kjent for sine prestasjoner i friidrett. Under bevertningen var det innslag av Sigvor Riksheim som mante ungdommene til å ta vare på hverandre. Hun sto da på tur til USA hvor hun skulle studere åndssvakeomsorgen i et halvt år. Ungdommene ønsket henne god tur! Samværet som ble ledet av Jacob Norman bød ellers på sang akkompagnert av piano traktert av Eva Gregussen.

På lagets årsmøte i februar 1972 ble styret gjenvalgt med Jacob Norman som formann. Torleif Tollefsen ble nestformann. Jørgen Finsæther, sekretær. Inga Finsæther, kasserer og Sigvor Riksheim styremedlem. Arne Hokland, sosialsjef i Kvæfjord gjestet møtet som taler med tema «Sosialt arbeid». Etter ham samtalte man om edruskapen, holdninger og opplysningsarbeidet om alkoholen.

Lørdag kveld 10. juni 1972 ble det på foranledning av en anmodning fra foreldre i Moelv krets i Gullesfjorden trommet sammen til avholdsmøte i kretsens nye skolebygg med Bygdas Vel som arrangører. Kirsten Johansen fra skolekretsen ønsket velkommen og sa at dette møtet hadde man sett fram til i lang tid. Hun ga Jacob Norman ordet – og så gikk det slag i slag med ymse programposter. Det startet med at 11 skolebarn opptrådte med blokkfløyte, sang og deklamasjon. Jørgen Finsæther viste lysbilder fra Statens gartnerskole på Rå – fra sommerskrud og fra arbeid og hygge. Allsang med gitarakkompagnement var neste post – inkludert innøvelse av «Gullesfjordsangen». Etter pausen med bevertning og åresalg kom Jørgen Finsæther og viste den svenske filmen «Farlig vän», som anskueliggjorde de mange ulykker og skader som alkoholen har i samfunnslivet; trafikalt og sosialt. Erland Evensen som da var formann i avholdslaget «Framtid» (stiftet i 1968) fortalte hva han hadde observert av slike tragedier, når familiefedre brukte pengene på drikk og svir. Etter D.N.T.-sangen «Alles vel er vårt mål» oppsummerte Norman og takket møtet, og appellerte sterkt til totalavhold.

Arbeidet blant og med ungdom førte og med seg at disse ble valgt til og ville delta i fylkesårsmøtene. Kvæfjord D.N.T.U. var ofte representert på årskonferanser, kurs og kulturarrangement – også utenfor bygda. Vår kilde minnes især godt det gode kameratskap og gleder hun og andre hadde av å delta sammen med ungdomsavholdslaget Solstreif på Årbostad på Andørja.

Årsmøtet 1973 gjenvalgte Jacob Norman som formann, og Torleif Tollefsen, nestformann. Jørgen Finsæther, sekretær. Inga Finsæther, kasserer. Nytt styremedlem ble Eldis Olsen. Som kontaktmann for «Yngres avdeling» ble Ingvald Erling Ellingsgård valgt.

I 1974 ble årsmøtet holdt hos Sigvor Riksheim den 8. februar. Det gamle styret ble gjenvalgt med Magna Fredriksen som suppleant. Vilhjelm Riksheim, tidligere rektor ved Tromsø høgre allmennskole holdt et interessant foredrag med sterk avholdstendens.

I mars besøkte Bygdas Vel Moelv krets med en film om naturvern. Tidligere hadde man vist en film om ettervern av alkoholskadde ved alle skolene i Kvæfjord. Ved Moelv ble det dessuten underholdning med sang og musikk og et tablå samt korte taler ved lærer Myrland og Erland Evensen, Gambogen. I denne kretsen var det ei D.N.T.-gruppe med Kristen Johansen som formann, knyttet opp i mot avholdslaget Framtid på Flesnes.

25. mai 1974 feiret Bygdas Vel sitt 30-årsjubileum. Dette ble markert samtidig med at Trondenes fylke av D.N.T. holdt sitt årsmøte på Borkenes. Andreas Austad, nestformann i D.N.T. holdt en god tale og roste laget for sitt kontinuerlige og planmessige arbeid – som nok hadde gjort denne kommunen til en av de meste edruelige i Troms. Kvæfjord Mannskor sang for jubilanten. Ordfører Rasmus Torheim overrakte blomster til formannen med gode ord og respekt når han uttrykte seg om hans stilling som motstander i alle bevillingssaker.

Årsmøtet 1975 gjenvalgte hele styret, som kunne berette om en del nye medlemmer i året som gikk. Årsmøtet enedes om å ha faste møtedager og å styrke opplysningsarbeidet for større edruskap i bygda, dette samtidig med at man uttrykte glede over kommunens større restriktivitet med hensyn til bevillingssakene til kafeer.

4. februar 1976 var det årsmøte i Bygdas Vel. Torleif Tollefsen innledet om «Hvorfor er det særlig aktuelt i dag med avholdsarbeid?» Han etterlyste skolenes innsats som igjen ledet til et innlegg om sentralisering i skolen av Sigvor Riksheim Strømnes. Under møtet ble det mye sang til akkompagnement av Eva Gregussen på piano. Gregussen ledsaget også barnehagelærer Ragnhild Thori, Trastad Gård i hennes følelsesmessige og vakre solo-sang. Møtet ble holdt hos Torleif Tollefsen, der fru Tollefsen ble stor takk til del for flott oppdekning og servering.

7. november 1976 var det møte i Bygdas Vel på Borkenes ungdomsskole. Skolepsykologen professor Martin Strømsnes holdt et foredrag han sjøl kalte kåseri med tittelen «Vanskar og problemar med avhaldsarbeidet i dag». Han tok et overblikk over hvordan rusdrikken har ført til en «gigantisk rangel» både i de fleste land i Europa og i USA. Mye av skylda for at drikkeskikkene holdes vedlike, mente han kunne tilbakeføres til turismen. Kåseriet fikk stor åtgaum. Mange ville rose Strømsnes for særs gode og viktige synspunkt. Under møtet viste Sigvor Riksheim Strømsnes lysbilder fra en tur hun og mannen hadde gjort til Honolulu på Hawaii, der professor Strømsnes hadde holdt foredrag om fredsarbeidet i samband med USAs 200-årsjubileum. På møtet ble det sunget mye til gitarakkompagnement av fru Strømsnes, som var møtets vertinne, og som også disket opp med festbord og mye godt.

1. mars 1978 ble årsmøtet i Bygdas Vel holdt. Formannen mintes Einar Andreassen Dale som var gått bort siden sist. Formannen refererte så fra D.N.T.s landsmøte i Hamnvik på Rolla i Ibestad sist sommer, der nær 400 fra hele landet var samlet i fire dager. Ut over dette etterlyste formannen større interesse og ansvar fra dem som «vakt burde være» (sitat fra Bjørnstjerne Bjørnson). Folk er ikke klar over den farlige tid de lever i, sa Norman. Norman ba om fritak fra formannsvervet – og valgt ble: Formann Ivar Finsæther, nestformann Torleif Tollefsen, sekretær Jørgen Finsæther, kasserer Inga Finsæther og styremedlem Magna Fredriksen.

Ungdomsgruppa i Bygdas Vel ble etter hvert til Borkenes D.N.T.U. - her med stand på Finsnes i 1979.

Årsmøtet 1979 ble avviklet hos formannen Ivar Finsæther den 5. mars. Formannen mente lagsarbeidet kunne ha vært bedre i året som gikk, men noe hadde man dog fått gjort. Videre ble det pekt på det positive med at ungdom på Borkenes og Trastad nå gikk inn for avholdsideene. Valgene ga gjenvalg – med det unntak at Jacob Norman ble med som styremedlem igjen.

Årsmøtet 1980 ga Norman fri igjen, han ble erstattet av Ingar Aagesen. Ellers ble styret gjenvalgt. Dette er det siste referat vi har funnet fra/om avholdslaget Bygdas Vel i lokalaviser, bøker og hefter, det ble derfor også den siste skriftlige kilde som er funnet om laget.

Imidlertid har Marianne Tollefsen Rongved i 2018 oversendt en del fotografier sammen med et brev hvor hun redegjør litt for hva D.N.T.U.-laget på Borkenes engasjerte seg i fra inngangen av 1970-åra og fram til ut i 1980-åra, og der ser vi blant annet at de ofte deltok sammen med D.N.T.U.-laget Solstreif på Årbostad med kulturelle tilstelninger både for unge og eldre. Men de var og aktive på Borkenes, stands og debatter ble ofte gjennomført med unge D.N.T.U.-medlemmer. Dessverre vet vi heller ikke der – om når aktivitetene opphørte.

Heder til avholdsmannen, forfatteren og menneskevennen Jacob Norman. Enkefru Anna avduket relieffet fra Kvæfjordkunstneren Gunn Ingeborg Johansen.

Jacob Norman ble født på Vebostad på Kveøy i Kvæfjord kommune 30. mars 1897. Han ble tildelt Klostermedaljen på D.N.T.s landsmøte på Trondenes sommeren 1951. Han døde i Harstad 20. januar 1983. 27. november 1985 ble han hedret på Rådhuset på Borkenes. Ordfører Asbjørn Hessen betegnet Norman som «felleseie i Kvæfjord allerede mens han levde». «Jacob Norman fant ofte uttrykk for det andre tenkte», sa ordføreren. og «Han hadde en fin resonans i sinnet, og lot ofte sin reaksjon komme til uttrykk. Han var idealist, men aldri fanatisk. Han fordømte aldri noen, men ofte kom medfølelsen og sympatien». Kvæfjords «nasjonalsang» - skrevet av Jac. Norman, ble framført med vekt og pondus av Kvæfjord Mannskor. Enkefru Anna ble så overlatt saks for å avduke relieffet av sin mann som Kvæfjordkunstneren Gunn Ingeborg Johansen har laget.

Kilder

• Digitaliserte aviser [her trengs mer presise referanser].
• Kopier av diverse dokumenter fra Det Norske Totalavholdsselskaps virke i Sør-Troms i Gunnar E. Kristiansens varetekt (originaler ble oversendt Statsarkivet i Tromsø i 2016).
• For folke- og barneboksamlinger 1912 Vol 6.
• Jarl, Olaf: Narvikboka: Haandbok ved Det Norske Totalavholdsselskaps landsmøte 1912, trykt i Narvik bokhandels trykkeri. U.Å.
• Linde, Erling (red.) og Jacob Norman (bildered.): Kvæfjordboka bd. 1, trykt i Aas & søns boktrykkeri, Harstad U.Å. (1960).
• Norman, Jacob (red): Tilleggsstoff til Kvæfjord bygdebok I, Kvæfjord 1975.
• Os, Edvard: Sandøy i Romsdal, 1961.