Søren Bothner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Søren Bothner. Bildet er utlånt av familien.
Fra fiskeværet Holmenvær utenfor Senja, hvor Søren Bothner vokste opp.
Foto: Utlånt av Rolf Bothner (eldre, håndkolorert foto).

Søren Bothner (født 9. september 1899 i Kristiansund, død 7. oktober 1981) var pølsemaker, handelsmann og industrigründer. Søren Bothner er en av de helt store gründerne i nordnorsk næringsliv gjennom tidene. Hans firma Brødr. Bothner A/S var kjent over hele landsdelen.

Som nyfødt kom han til fiskeværet HolmenværSenja, der hans far, Willads Bothner, nylig hadde kjøpt været sammen med sin svigerfar Oluf Øveraas. Holmenvær hadde vært det største fiskeværet i Troms, men ble etter hvert utdatert da båtmotorene kom. Familien Bothner flyttet til Harstad da Søren var 16 år. Her ble det skolegang og idrett, og det var turn som var favorittsporten.

Etter middelskolen tok han arbeid i ett års tid i Provianteringsrådet, som hadde ansvar for matforsyning under første verdenskrig. Provianteringsrådet drev også slakteri og pølsemakeri under ledelse av en pølsemakermester. Dette arbeidet må ha inspirert ham til å ta utdannelse i pølsemaker- og slakterfaget.

Den faglige utdanelsen fikk han i bedrifter i Oslo, Drammen, Trondheim og til slutt Mosjøen hvor han i 1926 tok svennebrev og mesterbrev i begge fagene. Deretter reiste han ut i verden som vandrende gesell, som på den tiden var vanlig «utdannelse» for håndverkssvenner som ville kvalifisere seg for håndverksborgerskap (mesterbrev). På denne måten skaffet han seg erfaring fra flere ledende bransjebedrifter og fikk dessuten språkkunnskaper etter studiereiser i Tyskland og Amerika, og ett år college-utdannelse i England. En tid hadde han jobbet hos en skipshandler i Newcastle og fikk der kunnskap om matvareleveranser til skip, en lærdom han senere kom til å få bruk for. I Hamburg hadde han fått innblikk i hvordan tyskerne laget sine pølser. Og det skulle bli en tysk oppskrift som ble grunnlaget for de berømte Bothner-pølsene.

På 1920-tallet så Bothner at Harstad kunne utvikle seg til en naturlig bunkringsstasjon for dampskips- og trålerflåten på kysten. Begrunnelsen hans var at Kristian Holst hadde bygd Nord-Norges eneste kullkran i 1922, og at Harstad dermed hadde posisjonert seg til å bli bunkringshavn for trelasttrafikken på Arkhangelsk og den voksende utenlandske trålerflåten. Disse langveisfarerne hadde sikkert behov for å proviantere i Harstad, mente Bothner.

Dette ga muligheter for å levere matvarer til båtene. Det var allerede flere konkurrenter om denne geskjeften, som ofte besto i et kappløp om å komme først om bord i båtene. «Kapringen» måtte helst skje før skipet var lagt til kai. Dette ville Søren Bothner være med på, sjømannskap hadde han lært i oppveksten blant fisker på Holmenvær, og under entringen av båtene fikk han bruk for sine ferdiheter som turner.

I 1926 startet han og broren Odd Bothner bedriften Brødr. Bothner A/S, etter at de hadde tatt arbeid på Svalbard en sesong for å legge seg opp startkapital. I Harstad leide de lokaler i Søren Hartvigsen-gården (Rikard Kaarbøs plass 1), senere kalt «Bothner-gården», og åpnet slakter- og kolonialforretning der. Det ble en vanskelig start, og etter halvannet år trakk Odd seg ut av forretningen og emigrerte til Argentina.

Nå var Søren eneeier og meldte seg for alvor på i «kappseilasen» om skipsleveransene. Det lyktes han med, for sjømannskap hadde han tidlig måttet lære seg. Han satset spesielt på kjøtt og pølser, og fikk allerede fra starten kontrakt med Forsvaret om leveranse - en kontrakt som bedriften hadde i alle år.

Forretningsdriften ble harde tider med mye arbeid, men det passet bra til Bothners natur, og etter få år hadde han byens ledende bransjeforretning. I 1928 kjøpte han Hartvigsen-gården, som siden ble kjent som Bothner-gården. Seinere ble denne sentrumstomten utvidet. Familien flyttet da inn i leiligheten i øverste etasje.

I 1936 sysselsatte Bothner 8-9 personer og omsatte for 147.000 kroner (= ca. 4,3 mill. 2007-kr). I 1944 ble det påbygging av gården, og Brødr. Bothner A/S gikk for alvor over fra håndverks- til industribedrift med hermetikk som spesialområde. Siden gikk det slag i slag med utvikling av moderne konserveringsmetoder, og nye systemer for distribusjon og emballasje. Det gjorde Bothner til en pioner i Norge på dette området.

Hele etterkrigstiden var preget av vekst og fremgang for firmaet. Sønnene Rolf Bothner og Jan Bothner var også engasjert i bedriften, og Rolf var den som hele tiden stod skulder ved skulder med faren - i alt 47 år.

Virkelig fart ble det i 1964 da det ble bygd nytt produksjonsanlegg på Hamnneset på 10.000 kvadratmeter. Nå ble markedet utvidet til å dekke hele Nord-Norge, og her konkurrerte bedriften kun med bondesamvirkets S/L Nord Norges Salgslag. I denne perioden var Brødr. Bothner A/S en meget lønnsom bedrift.

På slutten av 1970-årene begynte sørnorske storprodusenter og matvarekjeder å melde seg i konkurransen, noe som omstrukturerte hele handelsmønsteret i nord. På denne tiden hadde Bothner ca. 240 ansatte og leverte varer til 1500 frittstående kjøpmenn rundt om i landsdelen.


Søren Bothner omkom i 1981 i en bilulykke på vei hjem fra sin årlige jakttur på Finnmarksvidda. Han var da 82 år gammel.

Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner (1903-1980) (f. Nilsen) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat i 1971, til hvilket han donerte 90% av aksjene i den ennå lønnsomme bedriften Brødr. Bothner A/S.
Jeanette Bothner var fra Trømsø, datter av Joakim Nilsen (1868-1946) og Nanna Nilsen (1867-1936) - han opprinnelig fra Berg i Tromsdalen. Jeanette benyttet antakelig «Berg-Nilsen» som pikenavn. Hun hadde jobbet på postkontor og tok hyre som poståpner på en lokalbåt på Ytre Senja. En jobb hun hadde i to år.

Utmerkelser

Kilder

  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Amalie Bothners etterlatte papirer. 1963.
  • Samtaler med Knut Saue. 2008.
  • Samtaler med Rolf Bothner. 2009.
  • Om Holmenvær: [1]
  • Om Holmenvær: [2]

Anekdoter

Søren Bothner var en impulsiv type og en handlingens mann. Noen ganger kunne det gå fort i svingene, noe som gjorde at han ble opphav til flere levende anekdoter. Her er noen av dem:

  • Lærlingen - eller gutten som nylig var tilsatt kommer i klemma; Bothner, somm akkurat hadde vært hos frisøren, finner ham i en pinibel situasjon; smugrøykende i ikke innvilget pause! «Du kan gå heim», sa Bothner. Gutten var snarrådig; «Har du kløft dæ Bothner?» «Phø - gå ijnn å arbei!», var svaret.
  • Den gang Bardufoss var nærmeste flyplass for reisende til og fra Harstad skulle Bothner ut og fly. Han skulle da selv kjøre sin Cadillac til flyplassen, og Harald Haukebø var med for å ta bilen hjem igjen. Underveis skjedde det som dessverre skjer med bilister: Han duppet av ved rattet og var på god vei til skogs, da Haukebø fikk kastet seg over rattet og fikk bilen på veien igjen. Da Bothner fikk summet seg etter forskrekkelsen, skal han ha stotret frem: - Enn man ikkje kan forlate veien et øyeblikk.
  • Bothner hadde egen jakthytte på Finnmarksvidda og under rypejakta om høsten leide han noen ganger fly for den lange transporten til og fra. Ett år hadde det vært dårlig med ryper slik at han hadde bare skutt ei eneste. Denne holdt han frem for en av sine lokale venner på vidda og uttalte at «denne ene rypa har kostet meg 20 tusen kroner.» Da kom det fra viddas mann: «Da var du jammen hældig som fikk bare én rype».
  • Bothner hadde i sin tid slakteri i Rikard Kaarbøs gate i sentrum. Rett over gata i den store bakgården til Harstad meieri var det en lang rad av hestestaller som ble brukt av melkeleverandørene som kjørte melka til meieriet med hest. Her sto hestene parkert mens eierne var på byen for å spise eller handle. En hesteier hadde avtalt slakting av hesten sin med Bothner. Han hadde parkert hesten i meieristallen. Og avtalen var at slakteren selv skulle hente den der. Det ble gjort, men dessverre oppsto det en kjedelig misforståelse slik at feil hest hentet. Og feilen ble først oppdaget etter at hesten var partert. Det heter at hendelsen medførte «et helsikes spetakkel» for Bothner.