Jeanette og Søren Bothners Legat

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jeaette og Søren Bothner.
Foto: Utlånt fra familien
Søren Bothner var en av Harstads mest suksessfulle forretningsmenn. På det meste hadde Brødr. Bothner A/S 250 ansatte, og leverte kjøttvarer til hel den nordlige landsdelen. Han døde i 1981, 82 år gammel.
Foto: Utlånt fra familien
Det første styremøtet i Jeanette og Søren Bothners legat Jeanette og Sørens hjem i Harstad i 1973. Fra venstre sees direktør Ulf Johns, som representerte Industriforbundet, høyesterettsadvokat Hans Georg Wille som var legatets forretningsfører, Søren Bothner selv, Jeanette Bothner og direktør Reidar Eker ved Radiumhospitalet. Helt til høyre står høyesterettsadvokat Sigurd Saue, som ikke var medlem av styret, men som var en nær venn av Søren Bothner, og som bidro til opprettelsen av legatet.
Foto: Utlånt fra familien Bothner

Jeanette og Søren Bothners Legat ble opprettet i 1971 ved at 90 prosent av aksjene i Søren Bothners suksessfulle bedrift, Brødr. Bothner A/S i Harstad, ble overført til fondet.

Legatets formål er å bidra til at den kjernevirksomhet som ved legatets opprettelse ble utøvet ved Det Norske Radiumhospital, til enhver tid kan utøves til almenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge. I dette ligger det den begrensning at det kun er Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt som kan tilgodeses. Legatet er en frittstående stiftelse, og ikke en del av Radiumhospitalets legater, men begge stiftelsene arbeider tett sammen for at Radiumhospitalet og dets forskningsinstitutt fortsatt skal kunne kjempe i fremste rekke i kampen mot kreft.

Søren Bothner var en stor Harstad-patriot og ga betydelige gaver til byen. Bl.a. donerte han en stor sum til bygging av Harstad krematorium, den ene av de to klokkene i Harstad kirke og ikke minst viste han sin samfunnsånd ved sammen med sin kone Jeanette Bothner (1903-1980) å opprette Jeanette og Søren Bothners Legat.

Jeanette Bothner var fra Tromsø, datter av Joakim Nilsen (1868-1946) og Nanna Nilsen (1867-1936) – faren hennes var opprinnelig fra Berg i Tromsdalen. Jeanette benyttet antakelig «Berg-Nilsen» som pikenavn. Hun hadde jobbet på postkontor og tok hyre som poståpner på en lokalbåt på Ytre Senja. En jobb hun hadde i to år før hun giftet seg med Søren Bothner.

I 2015 var fondets kapital ca. 65,3 mill. kroner og overskuddet ca. 75 000. Overskuddet i 2014 var på 3,1 millioner og i 2013 på 1,7 millioner.

I 2016 var Rudi M Christensen, styreleder og Inger Bothner og Jan Vincents Johannessen, (Radiumhospitalet) styremedlemmer.

Starten

Da Søren Bothners kjøttvarebedrift i Harstad var på høyden hadde den ca. 240 ansatte og leverte matvarer til omkring 1500 frittstående kjøpmenn spredt over hele Nord-Norge.

Før han døde hadde Søren Bothner gitt bort mesteparten av sin store formue. Han bidro med kr 250.000 til byens krematorium, og Søren og hans kone Jeanette bidro også med en av klokkene til Harstad kirke som ble bygd i 1958. Ikke minst så overdro han i 1971, i form av et gavebrev, 90 % av aksjene i Brødr. Bothner AS til den private stiftelsen "Jeanette og Søren Bothners legat".

Formålet med legatet

Formålsparagrafen for legatet lød: «Legatets formål skal være å bidra til at Det Norske Radiumhospital og dets forskningsinstitutt kan drive forskning og utøve sin virksomhet til allmenhetens beste, spesielt til fordel for befolkningen i Nord-Norge».

Donasjonen vakte stor oppsikt, og var den til da største enkeltdonasjon til Radiumhospitalet noensinne. Aksjene skulle utgjøre legatets grunnkapital, mens avkastningen av denne kapitalen, dvs. det aksjeutbytte som Brødr. Bothner AS til enhver tid ga, skulle danne grunnlaget for legatets virksomhet.

Årsaken til donasjonen

At Radiumhospitalet skulle være eneberettiget til å motta bidrag fra legatene var ikke tilfeldig. Sørens kone, Jeanette, var noen år tidligere blitt rammet av en kreftsykdom med en dårlig prognose. Hun ble behandlet ved Radiumhospitalet, kreftsykdommen ble borte i årevis, så hun kunne leve et fullkomment normalt liv.

Søren Bothner ble også selv rammet av kreft. Han fikk lungekreft med spredning til hodet, en sykdom med en helt håpløs prognose. Behandlingen ved Radiumhospitalet gjorde at sykdommen sluttet å utvikle seg, og da han døde flere år senere, var han symptomfri. Han følte at han sto i en grenseløs takknemlighetsgjeld til Radiumhospitalet, og med opprettelsen av legatet i hans kones og hans eget navn takket han for begges liv.

Legatets oppgaver

Den første store oppgaven legatet påtok seg var å opprette en kreftdiagnosestasjon for kvinner i Harstad. Den kom i gang tidlig i 1973, og var i kontinuerlig drift i de følgende 12 år. Diagnosestasjonen ble drevet i nært samarbeid med Radiumhospitalet. Tusenvis av kvinner var i årenes løp innom diagnosestasjonen for gratis undersøkelse av bryster og underliv. Kvinnene kom fra store deler av Troms og nordre del av Nordland, og stasjonen var et viktig helseforebyggende tiltak i en tid da primærhelsetjenesten ikke var utbygget til å gi kvinner tilsvarende undersøkelsestilbud. Legatet bidro helt fra starten med stipendier for reiser og utdanning for leger og helsepersonell.

Dårlige år for Bothner-bedriften

Da syttiårene lakket mot slutten skjedde det dramatiske endringer i konkurransesituasjonen for matvareprodusenter av typen Brødr. Bothner AS. De store produsentene fra Sør Norge kastet seg over det nordnorske markedet, enhetene ble større, dagligvarekjedene tok over mye av makten og de presset leverandørprisene nedover. Små kjøpmenn bukket under i konkurransen, og klarte ikke å betale sin gjeld til Brødr. Bothner AS. Utover åttitallet kunne ikke bedriften lenger betale noe aksjeutbytte til legatene.

I 1985 ble diagnosestasjonen nedlagt. Utviklingen i helsevesenet, med modernisering og utbygging av Harstad sykehus, gjorde at besøkstallet falt. Men diagnosestasjonen hadde virkelig tjent sitt formål siden opprettelsen. For å overleve måtte Brødr. Bothner AS tilføres frisk kapital, men legatet hadde jo ingen kapital, bare aksjene i firmaet. Løsningen ble derfor at bedriften i 1986 ble solgt til en ny eier som sprøytet inn kapital, og som overtok kvalitetsnavnet Brødr. Bothner AS. Salget ble gjennomført ved salg av aktiva og passiva, men aksjene ble liggende i Søren Bothners gamle selskap, som fikk navnet Bothnerstiftelsens Forvaltningsselskap AS. Dette eide ikke lenger bygninger og maskiner, kun en fordring på kjøperen av bedriften.

Det var bare på papiret at legatet hadde noen formue, og den lå frosset i de aksjene som var plassert i Bothnerstiftelsens Forvaltningsselskap AS, og som altså ikke ga noen avkastning. Etter salget av driftsmidlene sto aksjeselskapet dessuten overfor en betydelig latent skatteforpliktelse. Etter en masse arbeid ble midlene gjort likvide for legatet som bar givernes navn, og som er en såkalt mild stiftelse, fritatt for skatteplikt.

Hovedæren for driften av legatet

Jan Vincents Johannessen mener at hovedæren for at Jeanette og Søren Bothners legat ble en levedyktig og likvid stiftelse tilfaller styrets leder Knut Saue. Knut Saue er en mann av den gode gamle skolen, med trykk på gode, skriver han i sin historikk om legatet. Saue er advokat og tidligere banksjef, og har forvaltet den nokså beskjedne salgssummen fra åttitallet på eksemplarisk vis. Derfor har ikke legatet hatt de nedturer mange andre legater og stiftelser har opplevd. Midlene har vokst gjennom sikre og likvide finansplasseringer. Det betyr at stiftelsen, som sto i fare for å miste alt, i 2013 sitter med en kapital på over 60 millioner kroner. Det gir legatet styrke og handlekraft til å holde Jeanette og Søren Bothners navn levende langt inn i framtiden, og knyttet til gode og samfunnsnyttige tiltak, skriver Johannessen.

Million-bidrag til gode formål

Siden Legatet kom i siget i 1993, har det til sammen bevilget mer enn 22 millioner til sitt formål. Av de ting legatene har støttet i de siste femten år er et fem års heltids arbeidsstipend til overlege Kolbein Sundfør som disputerte for den medisinske doktorgrad med sine forskningsresultater om den sykdommen som til slutt tok Jeanette Bothners liv.

I 1995 ble det opprettet et Jeanette og Søren Bothners professorat i kreftforskning for dr. philos. Kristen Sandvig ved Radiumhospitalets forskningsinstitutt. Hun fikk senere både Anders Jahres medisinske pris og Kong Olav V's kreftforskningspris for sitt arbeid. Legatene finansierte også et professorstipendium knyttet til Universitetet i Tromsø. Legatene ga 5 millioner som drahjelp for at Harstad sykehus skulle få fart på den folkeaksjonen som førte til at man fikk installert en MR maskin. På 100 årsdagen for Søren Bothners fødsel bevilget legatet 1,5 millioner som fullfinansierte telemedisinsk kommunikasjonsutstyr ved Harstad sykehus, slik at legene der kunne knytte seg opp mot den medisinske ekspertise som måtte befinne seg andre steder, som ved Radiumhospitalet.

En rekke forskere og forskningsmiljøer har fått særdeles viktig støtte fra Jeanette og Søren Bothners legat. Både direkte støtte til enkeltforskere, og støtte til miljøer, for eksempel i form av utstyr. Leder for Avdeling for Tumorbiologi ved Radiumhospitalets forskningsinstitutt, Gunhild Mælandsmo, er knyttet til Universitetet i Tromsø gjennom et professorat, og har fått betydelig støtte fra legatet for samarbeidet mellom de to institusjoner. Det er også gitt betydelig forskningsstøtte til andre fremragende forskere ved Radiumhospitalet, som Esben A. Nilssen, Øyvind Bruland, Sophie Fosså, Edit Rian, Bjørn Naume, Germana Rappa, Sverre Heim, og Harald Stenmark.

Kilder